Disse fortellingene dreier seg ikke på noen måte om min kamp. Den hører hjemme på en helt annen arena. Tvert om er dette en håndfull flanerier fra en fornøyelig oppvekst på femtitallet - hvor guttekroppens ben var betryggende plassert i Hillevåg og sjelen hadde en familiær forankring i en frikirkelig forsamling som i godtfolks dagligtale helst ble referert til som "Babbå" og "Tabbå". Engwall Pahr-Iversen byr på fornøyelige anekdoter fra oppveksten i Hillevåg.
