Lisa Him-Jensen leker seg i Sifonofor effektivt med kontraster og motsetninger, og et gjennomgående motiv i denne diktsamlingen er menneskets avhengighet av andre mennesker, og mennesket som en del av naturen.

Hva slags mønstre inngår vi mennesker i? Og hva slags orden utgjør et «vi»? Diktene følger en livslang kunnskapssøken, fra unnfangelse til kroppenes nedbrytning.

Et barn oppdager språket, en ung kvinne begynner å studere og oppdager begjæret. Kastanjeoldenborren svermer i tuntreet. Mennesket forsøker å finne ut av den påtrengende og grenseløse verden, som pågår og pågår, og er hjem for organismer som alle er gjensidig avhengige av hverandre.