Vilde får vite om familiehemmeligheten i voksen alder. Gjennom sorg og smerte erfarer hun at den eldgamle overtroen om draugen, vetter og andre underjordiske, ikke bare var gamle menneskers gode fantasi, men like virkelige og levende som hun selv.
Malt på fjellvegger inni skjulte huler i det området som en gang i tiden het Hålogaland, beretter røde strekfigurer om en eldgammel forening mellom mennesker og alver, som skulle sikre fred mellom menneskene og de underjordiske.
For at freden skal bestå, har spesielt utvalgte i Vildes familie, på hennes mors side, gjennom årtusene hatt ansvar for å vedlikeholde hulemaleriene med eget blod. Hun oppdager raskt at hun har arvet oppgaven fra sin mor, som døde under mystiske omstendigheter etter et besøk i Lofoten da Vilde var lita.
Vissheten om at den gamle overtroens vesener er i live ennå, er ikke lett å dele med andre og Vilde føler seg mer ensom enn noensinne, selv om hun tilhører en venninnegjeng på fire, som er svært nær hverandre alle sammen. Når de tre venninnene hennes likevel blir kastet inn i marerittet, blir det verre enn hun noen gang kunne forestilt seg.
