| Forfatter: | Tom Rob Smith |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2008 |
| Antall sider: | 464 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Child 44 |
| Oversatt av: | Krogstad, Erik Johs. |
| ISBN/EAN: | 9788202278069 |
| Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Leo Demidov har alt. En høy stilling i sikkerhetspolitiet, en vakker kone og en standsmessig leilighet. Jobben hans er å innhente spioner og statsfiender, få dem til å tilstå sine forbrytelser og sende dem til konsentrasjonsleire. Arbeidet fyller ham med en følelse av rettferdighet. Han vet han gjør det rette. For alle tilstår til slutt, bare presset er hardt nok.
Men én dag inntreffer det noe som snur livet hans på hodet, og ryster troen hans på systemet i sine grunnvoller.
Forbrytelsen
En ung gutt blir funnet død langs togskinnene utenfor Moskva. Kroppen er ille tilredt.
Familien hans insisterer på at gutten er blitt drept.
Haken er at en av Stalins doktriner sier at det ikke finnes noen kriminalitet i et perfekt samfunn, annet enn forbrytelser mot staten. Det er ingen som myrder i Russland. Leo blir sendt for å roe ned familien og dysse ned oppstyret.
Men selv han ser at det er noe fryktelig galt med dette dødsfallet. Barnets mage er sprettet opp. Innvollene er fjernet. Munnen er fylt med jord. Og alt dette er utelatt i obduksjonsrapporten. Vitnet som sier hun så gutten sammen med en storvokst mann bare få timer før han ble funnet, forandrer plutselig forklaring. I det øyeblikket Leo begynner å undersøke disse omstendighetene nærmere, blir han selv merket som en fiende av staten. En som setter spørsmålstegn ved regimet. En som må uskadeliggjøres for enhver pris.
Actionfylt
Barn 44 er en nerveslitende, actionfylt thriller som imponerer med store temposkiftninger og sterke karakterbeskrivelser. Det er tydelig at forfatteren har jobbet med TV, han skriver visuelt og teksten maner frem spektakulære bilder for leserens indre øye. Så er det da ikke tilfeldig at den kjente regissøren Sir Ridley Scott snappet filmrettighetene til manuset 48 timer før budrundene til papirutgivelsen ble startet. Han er filmskaperen bak internasjonale kassasuksesser som Blade Runner og Gladiatoren og skal etter planen ha Barn 44 ferdig i 2009. Til da er det bare å benke seg med årets best komponerte spenningsroman. God fornøyelse!
Etter å ha gått slik side om side i nærmere en halvtime, pekte Raisa inn mellom trærne. Fotsporene etter to personer skar på tvers av kursen deres; det ene var sporene etter en voksen person, de andre tilhørte et barn; sporene fulgte hverandre uten tegn til at noe galt hadde vært på ferde. Den voksnes spor stakk svært dypt. Det måtte ha vært en stor, tung mann. Barnesporene var halvt utvisket og tydet på at barnet var lett, ikke særlig gammelt.
Raisa snudde seg mot Leo.
- Disse kan fortsette helt til en eller annen landsby for alt vi vet.
- Det kan de.
Hun sukket. Leo ville følge dem så langt de gikk.
De hadde gått et stykke, sporene bare fortsatte, alt virket normalt. Leo begynte å lure på om Raisa hadde rett. Kanskje det ikke var noe likevel. Plutselig stanset han. Et stykke borte var det merker i snøen som om noen hadde ligget over ende. Leo kjente at hjertet begynte å slå fortere, han skyndte seg videre. Fotsporene gikk om hverandre, som om det hadde vært et basketak. Den voksne hadde gått bort fra stedet mens barnesporene fortsatte i motsatt retning, de var uregelmessige, rotete, barnet hadde løpt. Av sporene var det tydelig å se at barnet hadde falt, det var avtrykk i snøen etter en hånd. Men det hadde kommet seg opp og løpt videre et stykke, for så å falle på nytt. Igjen hadde barnet kavet rundt på bakken, uvisst med hvem eller hva. Det var ingen andre fotspor å se. Hva som enn hadde foregått der, så hadde barnet klart å komme seg opp og legge på sprang enda en gang. Fortvilelsen sto å lese i snøen. Men fortsatt var det ikke tegn å se til de andre fotsporene. Så, et stykke lenger oppe, dukket de opp igjen, dype støvlespor ut av tykningen. Likevel var det noe merkelig – den voksne hadde løpt i siksak, snart hit, snart dit, og snart fjernet seg, snart nærmet seg barnets posisjon. Det hele virket høyst forvirrende. Etter først å ha gått bort fra barnet, hadde mannen skiftet mening og løpt tilbake i mystiske kroker og slynger. Å dømme ut fra vinkelen av de to sporene ville de løpe sammen igjen et eller annet sted bakenfor nærmeste tre. Raisa stanset, stirret forover mot punktet hvor sporene så ut til møtes. Leo la hånden på skulderen hennes.
- Bli her.
Leo gikk videre, forbi treet. Blodet i snøen var det første han så, deretter de nakne bena, den opprevne magen. Det var en ung gutt, kanskje ikke mer enn tretten, fjorten år. Han var liten av vekst, slank. Akkurat som jenta lå også han på ryggen, stirret opp i himmelen. Han hadde noe i munnen. I det samme oppfattet Leo en bevegelse i øyekroken.
