«Barndomstiden er viktig, og ofte helt avgjørende for hvordan livet ditt blir. Barndommen er det stedet der drømmer skapes og du formes som menneske. Men den kan også være et skummelt sted å være,» understreker Anne Holt. I Skyggedød går hun dypt inn i den mørkeste av alle materier når hun tar for seg overgrep mot barn, utført av deres aller nærmeste.
«Jeg hadde lenge gått i tanker om å forsøke å skrive skjønnlitterært om voldelige oppvekstforhold. Utfordringene var imidlertid mange,» forteller Anne Holt. «Men da jeg leste Jon Gangdals rystende lille bok Jeg tenker nok du skjønner det sjøl, om skjebnen til åtte år gamle Christoffer Kihle Gjerstad, var det bare noe jeg måtte gjøre. Jeg fant selvsagt opp et helt annet miljø, en helt annen gutt og en helt annen historie. Men den menneskelige dynamikken som gjør det mulig at barn blir mishandlet uten at noen slår alarm, tror jeg er universell.»
Ikke en 22. juli-roman
I Skyggedød lar Anne Holt dødsfallet til åtte år gamle Sander inntreffe omtrent samtidig med at en bombe går av i regjeringsbygget 22. juli. Da man fortvilet prøver å varsle politiet, er alle ressurser satt inn på terrorsaken. Etterforskningen av saken drukner i katastrofen.
«Ved å velge 22. juli som bakteppe for Skyggedød muliggjorde jeg en fortelling som ellers hadde sett ganske annerledes ut,» sier Anne Holt. Likevel ønsket hun ikke at terroren skulle være hovedfokus i romanen. «Jeg har alltid skrevet svært tett opp til virkeligheten. For meg som samtidsforfatter ville det være umulig å late som om 22. juli aldri hadde funnet sted. Handlingen i alle mine romaner finner sted året før utgivelse, og denne hendelsen var ikke til å komme unna. Jeg ønsket likevel ikke å skrive en 22. juli-roman. Jeg har ikke eierskap til den historien, verken til den på Utøya, den i regjeringskvartalet eller den til de direkte berørte. Jeg eier bare min egen historie, betrakterens, den på avstand berørtes fortelling om en forferdelig hendelse.»
Kan vi bry oss for mye?
«Hele mitt forfatterskap handler om verdien av barndom. Ingen av oss kommer ut av oppveksten uten arr og kanskje sår som aldri gror, men slik må det være. Foreldres plikt er å gjøre dem så få og så lite verkende som mulig, men samtidig å få barn til å innse at livet verken er eller skal være enkelt. Dette er en formidabel oppgave. I romanen har etterforsker Henrik Holme åpenbart en ganske tung bagasje rent psykisk, med noen av særtrekkene romanens offer, åtteåringen Sander, også påstås å ha hatt. Ved å stille disse tilværelsene opp mot hverandre forsøker jeg å si noe om den helt avgjørende verdien av gode, trygge, kjærlige, tilstedeværende foreldre. De er viktige for alle, men selvsagt desto mer for særlig utsatte unger. Spørsmålet om hvilke muligheter vi har til å velge vår skjebne er evig interessant, men i denne romanen fokuserer jeg i hovedsak på hvordan disse mulighetene i alle fall kraftig forringes dersom dine omsorgspersoner skakkjører dine første leveår. Både i Christoffer-saken og i romanen min er det snakk om mennesker som ser, men ikke vil se, og feiler ved å ikke å melde fra. Når skal vi bry oss? Kan vi bry oss for mye? Vi kan bry oss for mye i den forstand at det å bry seg for mye kan koste oss dyrt. Det kan være ubehagelig, ja rent ut vondt, å bry seg for mye om andre. Spørsmålet er om det fra mishandlede barns ståsted er mulig at vi kan bry oss for mye. Til det er svaret nei,» avslutter Anne Holt med en bestemt mine.
Til toppen