SOLDATER OG KRIGERE GJENNOM 2500 ÅR

HOVEDBOKA PRESENTERT AV RAGNHILD MORK
 
I den nye store praktboka Soldater beskrives krigens drama ut fra ståstedet til de individene som utgjorde grunnfjellet i aktiv strid.
Tidlige samfunn hadde ingen problemer med å se på krig som noe positivt. Moderne våpens voldsomme destruktivitet og de enorme dødstallene i de to store verdenskrigene på 1900-tallet, har derimot gjort krig til noe uakseptabelt. Det forstår en når man leser boken Soldater av R.G. Grant. Boken forteller om den enkelte soldats liv og erfaringer gjennom flere tusen år. Verket beskriver i detalj hvordan det artet seg å være soldat under høyst ulike forhold opp gjennom historien. Vi møter soldatene under trening, i kamp på liv og død, og hvordan de var utstyrt for å kunne overleve på slagmarken og bak linjene og forlegninger.
I tekst og bilder blir romerske legionærer skildret, det samme med høymiddelalderske riddere i panser og plate, mongolske ryttere, japanske samuraier, tyrkiske janitsjarer, Napoleons formidable kavaleri, zulukrigere og franske fremmedlegionærer.

Ridderne

Boka tar for seg ridderne og hvordan de midt på 1000-tallet begynte å bli anerkjent som elitekrigere i Europa. Korsfarene, som kjempet mot muslimsk kontroll over Det hellige land, fremhevet forestillingen om ridderne som spesifikt kristne og forsvarere av kirken. Riddernes prestisje steg så raskt at allerede på 1100-tallet ville enhver adelsmann gladelig omtale seg selv som ridder.
Med tiden ble de fleste av lav byrd eksplitt nektet å bli riddere og ridderstanden ble stort sett noe som gikk i arv. Noen riddere sluttet seg til militære ordener og sverget troskap overfor lederen i ordenen og lojalitet overfor ledsagerne.
Men ridderne hadde ikke alltid så opphøyde pretensjoner. Noen ble regelrett leiesoldater. På midten av 1400-tallet var riddervesenets sosiale og kulturelle grunnlag på retur, siden statens makt var blitt større og profesjonelle soldater unngåelig ble viktigere.

Europas krigsmakt vokser

I perioden 1500 til 1775 endret krigføringen i Europa seg radikalt på grunn av utviklingen av kruttvåpen. På 1500-tallet hadde leiesoldaten vært den mest typiske og han gjorde gjerne mytteri hvis betalingen uteble, noe som ofte skjedde, og da plyndret han ofte sivile. Utover på 1700-tallet gjorde mer regelmessig lønn og forsyninger at plyndringen ble redusert ved militære operasjoner. Soldater var ikke lenger leiesoldater. Det var tydelige tegn på at europeiske hærer var i ferd med å få et overtak på sine motstandere utenfor Europa. Disiplin og ildkraft banet vei for Europas dominerende posisjon i verden.

Vikingenes herjinger

Norge er også godt representert i boka. Vikingenes erobringstokt fra slutten av 700-tallet blir i Norge hovedsakelig skildret gjennom norske og islandske sagaer. I Soldater får vi en litt annen vinkling på sagaen. Vikingenes slag på klosteret på Lindisfarne blir skildret som et rent plyndringstokt. En samtidig kilde skrev til den britiske kongen at ”aldri før har vi sett et slikt skrekkvelde som en hedensk rase nå har utsatt oss for.” En senere krønikeforfatter, Simeon av Durham, beskriver hvordan angriperne drepte flere av munkene, eller de ble ført av sted i fotlenker - og klosteret ble plyndret for anselige skatter.
Under ledelse av Harald Hardråde, omlag 300 år senere, tapte vikingene mot Vilhelm Erobreren og hans tropper i slaget ved Hastings i 1066, og dermed regner en vikingtiden som slutt.

Kompani Linge

Kompani Linge, omlag 1000 år senere får en adskillig mer positiv omtale. SOE, Special Operations Executive, hadde base i London under 2. verdenskrig og sendte agenter inn i det okkuperte Europa for å støtte og organisere motstandsgrupper, samle etterretning og utføre sabotasjeoppdag og attentater. Det var et svært farlig arbeid, og mange agenter havnet i hendene på SS. SOE kunne ta æren for en del vellykkede oppdrag da krigen var slutt.
Norske sabotører fra Kompani Linge var en av SOE-gruppene. Et av de mest kjente eksemplene på deres suksess var sabotasjen på Norsk Hydros fabrikk på Rjukan i februar 1943. Fabrikken produserte tungtvann, som av tyskerne kunne brukes til å lage en atombombe. Agentene sprengte i Rjukan ikke bare fabrikken, men også en ferge med en forsendelse av tungtvann som skulle til Tyskland. Flere sivile døde på denne fergeturen.

Et praktverk

Boka er en coffee table-bok, rikt illustrert og i stort format. Soldater har et praktfullt bildemateriale og gode informative tekster.  Det ligger ingen krigsforherligelse innbakt i de vel 350 sidene med gjennomillustrerte beskrivelser av ulike soldattyper gjennom tidene, fra antikken til moderne infanteri. Forsvarssjef Sverre Diesen har skrevet et eget forord til denne norske utgaven.