Det er daggry og himmelen er sølvblå den føste gangen Kunama, Sølvhingstens datter, ser den fantastiske, svarte unghingsten Tambo ...
Kunama glemmer all frykt. Også den hun har for mennesket, som har jaktet på henne og ønsker å eie henne. Frykten for de andre unghingstene som slåss om henne fordi hun er så vakker, er også borte. Da hun ser Tambo, kjenner hun at hun ikke har lyst til å gjemme seg lenger. Nå er hun ferdig med å være redd. Hun ønsker å leve fritt, akkurat slik som Tambo. Og hun ønsker å være fri i villmarken - sammen med ham.