Kjærlighet og begjær, svik og mysterier. Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. Da de tok opp brattgutua, kikket hun bort på Verner. Han sa ikke noe før de var på toppen. Da så han på henne og smilte: – For et storslagent syn. Dette er altså Alvestad? – Min barndoms gård, sa Karen Sofie stolt. – Flotteste stedet på jord, istemte Embrek. På trammen sto foreldrene, begge hadde trukket i finstasen. Følelsene fikk det til å klemme rundt Karen Sofies hals, og hun måtte blunke bort tårer. Alt dette, for henne. Eller, ikke bare for hennes del, for Verners også.