Suvenir (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Therese Fowler |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2008 |
| Antall sider: | 416 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | Souvenir |
| Oversatt av: | Carlsen, Monica |
| ISBN/EAN: | 9788202271794 |
| Kategori: | Romaner |
Omtale Suvenir
Udødelig kjærlighet
Av Natasja Harung Steffner
Carson får aldri vite sannheten om hvorfor Meg plutselig forlater ham. Dypt ulykkelige møtes de til et siste heftig favntak dagen før bryllupet. Sytten år senere har de begge bygget opp tilsynelatende suksessfulle liv på hver sin kant. Men de har aldri glemt hverandre. Og da skjebnen fører dem sammen, dukker de undertrykte følelsene opp på ny, hetere enn noen gang.
Farlig flørt
Samtidig er Megs tenåringsdatter Savannah i ferd med å vikle seg inn i store problemer. Uvitende om hvor vakker hun er, innleder hun en flørt med en eldre mann på internett. Meg har ingen anelse om hvilket farlig spill hennes uskyldige datter driver. Hun har andre bekymringer. En stadig tilbakevendende svekkelse i høyre arm og fot har lenge skremt henne, og beskjeden hun får av legene er knusende.
Det hun nå må fortelle sitt eneste barn, er verre enn å forlate Carson den gangen for så mange år siden. Sammen med datteren må Meg begynne å leve før tiden renner ut ...
Dramatikk og skjønnhet
Therese Fowler skildrer stor og betagende kjærlighet med stille dramatikk og skriver innimellom med slik sorgtung skjønnhet at leseren kan miste pusten. Det er dypt gripende og følelsesladet om udødelig og ulykkelig kjærlighet, en fortelling laget av samme materiale som de store, vakre kjærlighetsromanene. En fantastisk, livsklok og varm historie om hvor skjørt livet er, om de vanskelige, ugjenkallelige valg man kan bli stilt overfor, om å gjøre alt for dem man elsker og om båndet mellom mann og kvinne og mellom mor og datter.
Utdrag
Ønsket om å heve avtalen med Hamilton-familien trengte seg på, så voldsomt at det truet med å knuse henne. Hun kunne omgjøre den, vinne tilbake livet sitt … Hvis Carson bare ville presse henne aldri så lite, hvis han prøvde å overtale henne, hvis han forsikret henne om at alt det han ikke engang visste var galt på en eller annen måte kunne ordne seg, ville hun vende tilbake til ham.
Men han ble stående ved vinduet, hans hjerte var allerede i ferd med å stenge henne ute og øyeblikket var over.
Hun gjorde seg ferdig med påkledningen, full av anger, men fortsatt fylt av et håp om at hun kunne ta en del av ham med seg, hvis Gud eller skjebnen ga henne lov. Så gikk hun bort til ham og rørte ved armen hans.
Han dro den til seg med et rykk. «Det er best du går,» sa han og snudde seg. Også ansiktet var lukket nå. Det burde ikke opprøre henne – hun fikk som fortjent, alt raseriet, alt hatet, kulden i det uttrykksløse blikket – og likevel skar det henne i hjertet.
«Ja vel.» Hun skulle ikke gråte.
«Bare et øyeblikk – jeg vil gjerne gi deg dette.» Han la hånden mot kinnet hennes og bøyde seg frem, kysset henne langsomt og dvelende, kysset henne med en slik lidenskap og ømhet at hun ikke lenger klarte å holde tårene tilbake. Så skjøv han henne fra seg og sa: «Vi ses vel igjen i helvete.»