I 1869 kommer Fjodor Dostojevskij til Petersburg på falsk pass, fra eksil i Dresden. Sønnen, eller stesønnen, er drept, og faren oppsøker hans steder og omgangskrets. Det viser seg at sønnen var involvert i nihilistiske og anarkistiske grupper, og faren ser med forferdelse anarkistenes menneskeforakt og voldsbruk. Han får også selv erfare tsarpolitiets metoder. Hans epileptiske anfall tiltar i hyppighet, mens sorgen over tapet av sønnen blander seg med kvaler over erotisk hemmelighetskremmeri, skyldfølelse og forvirring. Romanen handler om en idékamp, der Russland er hovedperson.