Gunnar Larsens intenst spennende fortelling om lensmannsmordene på Vågård i 1926. I 1926 ble Norge skaket opp av mordet på to lensmenn. Gunnar Larsen fulgte saken på nært hold og gikk senere opp ruten de to morderne hadde fulgt. Boken skildrer flukten gjennom skog og ødemark, angsten, fortvilelsen og håpløsheten gjennom den yngste av mennene, men også den skiftende naturen rundt dem. Selve stilen bærer preg av Larsens forbilde, Ernest Hemingway. Ikke minst i sin nøkterne tone, reportasjepreget, det knappe og spenningsfylte språket, som formidler jakten med nerve og intensitet. Gunnar Larsen (1900-1958) var opprinnelig utdannet jurist, men ble journalist og nyhetsredaktør i Dagbladet. Han hadde en stor del av æren for at avisen ble et møtested for debatt og kulturstoff, og var selv kjent for sin briljante penn. Hans forfatterskap favner seks romaner, alle svært forskjellige rent stilmessig. Larsen står for mange i dag som en glemt juvel i norsk litteratur, en forfatternes forfatter.
