Augustin skrev «Tro, håp og kjærlighet» like etter år 420. Boken er nærmest en liten dogmatikk som beskriver hva som er kjernen i kristiendommen, nemlig tro, håp og kjærlighet. Derfor fikk den undertittelen: En håndbok i kristendom.
«... Hvis jeg så svarer at Gud bør tilbes med tro, håp og kjærlighet, vil du vel si at et slikt svar er altfor kort. Du vil da be meg utdype nærmere hva dette innebærer. Hva skal vi tro? Hva skal vi håpe på? Hva skal vi elske? Når jeg har forklart dette, vil du ha fått svar på det du spurte om i ditt brev.»
Det er andre skrifter biskopen av Hippo i Nord-Afrika, dengang en del av Romerriket, er mest kjent for. «Bekjennelser» står her i en særstilling.
Augustin har hatt enorm betydning for teologi så vel som filosofi siden tidlig middelalder. I nyere tid har tenkeren fått sin renessanse, ikke bare innen kirkelige sammenhenger, men siteres i dag like hyppig av språkfilosofer, retorikkhistorikere, estetikere og psykologer.
Redaktør for serien, Dagfinn Stærk, presenterer Augustin og setter hans skrift inn i en større ramme i et innledende kapittel, «Guds tjeneres tjener».
Serien «Vitnesbyrd fra kirkefedrene» henter fram tekster fra oldkirken med perspektiver som har fått sin renessanse i vår tid.
