Helvete begynner nå!

VARSLEREN byr på alt når det gjelder følelser: skrekk, gru, rørelse, spenning, undring og latter. Karin Fossum er trygg i sitt univers, det er som å lese en kavalkade over tidligere gode Sejer-romaner.

Persongalleriet er litterære slektninger av personer vi kjenner fra andre Sejer-romaner, noen skrudde og rare, andre sympatiske hverdagsmennesker og noen utrolig skarpe og sjarmerende. De fleste lever gode liv, mens den ensomme, spinkle 17-årige Johnny lever i et lite helvete sammen med en sterkt alkoholisert mor som håner og kritiserer ham hver gang hun har et edru øyeblikk. Men også i Johnnys liv finnes det noen som bryr seg; en gammel, blind og ufør morfar som Johnny besøker daglig og steller godt for. Til gjengjeld får han omtanke og hardt tiltrengte penger.

Romanen starter hjemme hos det lykkelige og vellykkede unge paret Lily og Karsten. I vognen utenfor huset sover lille Margrete på noen måneder. Idyllen blir brått brutt når de finner babyen og vogna full av blod. Rett før denne hendelsen har det vært bilde av lille Margrete i lokalavisen, kåret som dagens solstråle, tatt av en stolt pappa. Sejer og Skarre tar saken, og samme kveld ringer det på døren hjemme hos Sejer. Utenfor på matten ligger det et postkort med bilde av en jerv, og bakpå står det: Helvete begynner nå!       

ADVARSEL:
Dette er ingen virkelighetsfjern underholdningskrim!

Lille Margrete har sovet i vognen under lønnetreet i flere timer. Når Lily kommer for å hente babyen, går hun rett i bakken: Ungen er badet i blod. I panikk kjører Lily og Karsten til sykehuset. Men datteren er uskadd. Blodet var ikke hennes.

Mediene og lokalsamfunnet er rystet. Hva slags menneske er det som kan finne på en så makaber spøk? Overbetjent Konrad Sejer får snart en anelse. På dørmatten finner han et anonymt postkort: Helvete begynner nå!
   For en krim! I sitt mesterskap hever Karin Fossum seg som vanlig elegant over sjangerens tradisjonelle krav: ikke noe klassisk, innledende drap her. Det trenger ikke Karin Fossum for å skrive en av sine mest besettende romaner noensinne. Isteden blir vi i Varsleren vitne til et anslag som skal ligne på et drap. ”Men må den som har gjort det i fengsel, da?” spør guttungene som Sejer snakker med utenfor huset til Lily og Karsten. ”Det med babyen var jo bare en tulleting. Det skjedde jo ikke noe?” Jovisst skjedde det noe. ”Jeg ser på det som et ran,” sier Sejer til guttene. ”Foreldrene har blitt frarøvet tryggheten sin.”
  
En ny grusom spøk
Lily er vettskremt, og Karsten er maktesløs. Og rasende. Nå slipper de ikke datteren av syne. For Lily og Karsten kan livet aldri bli det samme igjen.
   Helvete er begynt. Avsenderen av postkortet mener tydeligvis alvor. Snart blir en annen person rammet av en ny, grusom spøk. Ikke like blodig, men også den er en påminnelse om død. Så kommer turen til en tredje person. Så enda en.  Hvem? Hvorfor? Lokalsamfunnet er i ferd med å gå av hengslene.

Den krypende angsten
Dere som leser kriminalromaner som behagelig virkelighetsfjern underholdning, er herved advart. Fossums romanunivers er til forveksling likt virkeligheten. Et lite norsk lokalsamfunn, befolket av ganske alminnelige mennesker i alle livsfaser.
   Med kjappe og presise streker tegner hun en rekke storartede psykologiske portretter – persongalleriet er denne gangen uvanlig stort til Fossum å være. Ingen særinger med underlige tilbøyeligheter, og de har ikke noen forbrytelser å skjule. Det kunne gjerne være naboen din. Noen andre du kjenner. Eller deg selv. Man skal være usedvanlig hardhudet for ikke å kjenne panikken og raseriet hos dem som blir rammet av denne skrekkelige formen for spøk – og den påfølgende krypende angsten som setter seg som en tagg i sinnet.

Den store syndebukken
Heller ikke Sejer er upåvirket. Den forbaskede svimmelheten som stadig plager ham, gjør ikke saken bedre. Men han har en jobb å gjøre. Forstår gjerningsmannen egentlig konsekvensene av det han holder på med? Sejer tviler på det. Og snart er det bare Sejer og Skarre som holder hodet kaldt. Varsleren er ikke bare en intens studie i hva sjokkerende opplevelser kan gjøre
med enkeltmennesker, den gir også et nifst innblikk i hvordan frykten kan destabilisere et helt lokalsamfunn. Den ukjente gjerningsmannen er i ferd med å bli den store syndebukken. Mediene følger opp, gir ham kallenavn. Skjer det noe mer forferdelig nå, ja, da er det vår mann som har skylden. Uten tvil.
   Så skjer akkurat det. Noe helt forferdelig. Ingen tvil. Helvete har gjort sitt inntog i det lille lokalsamfunnet.

Av Tove Valmot