Forfatteren beskriver utviklingen innenfor det norske utdanningssystemet i tiden etter annen verdenskrig. Han kommenterer også årsakene til og følgene av den gjennomgripende omformingen og voldsomme ekspansjonen.

I de første etterkrigsåra avsluttet et flertall sin skolegang etter den sjuårige folkeskolen. Rekrutteringa til gymnas og til høgre utdanning var svært begrenset og preget av betydelige geografiske, sosiale og kjønnsmessige forskjeller. Gjennom omfattende reformer av utdanningssystemet har dette bildet endret seg fullstendig. Den sjuårige folkeskolen med egne lover for by og land er erstattet av en tiårig grunnskole med felles lovverk og læreplan. Alle ungdommer har nå rett til treårig videregående opplæring. Høgre utdanning er ikke lenger forbeholdt en fåtallig elite når nesten 50 % av årskullene søker seg til høgskoler og universiteter. Alle landets fylker har høgre utdanningstilbud.

Kvinneandelen av dem som tar høgre utdanning har økt. I dag er det flere kvinner enn menn som studerer ved våre universiteter. Eivind Bråstad Jensen tar opp årsaker til og følger av den gjennomgripende omforminga og den voldsomme ekspansjonen som norsk utdanning har gjennomgått i tiden etter annen verdenskrig.