"Veien til Oxiana" er regnet som et forbilde innen reiselitteraturen. Boken beskriver Robert Byrons ti måneder lange reise til Persia og Afghanistan 1933-1934 og hans søken etter den muslimske arkitekturen han satte svært høyt. Byrons lyriske skildringer av natur og kunst, hans ofte humoristiske og til dels kvasse portretter av folk han møter, gjør denne boken til en fryd å lese. Et humanistisk livssyn og sterke sympatier og antipatier preger også hans opplevelser. Kunsten og kulturen han skildrer så lidenskapelig, ligger i dag like langt utenfor allfarvei som den gang.