André Brink tilbrakte oppveksten i flere forskjellige dorp - små støvete byer - i Sør-Afrika. Uten omsvøp beskriver han de motstridene opplevelsene av å vokse opp i en verden hvor uskylden alltid var omgitt av vold. Allerede fra tidlig barndom var han fascinert over fortellingenes evne til å forsone kontrastene - mellom religion og skuespill, mellom den overveldende oppdagelsen av en pike ved navn Maureen og den nådeløse avstraffelsen av en svart gutt, mellom møtet med en dverg som levde i et hull i bakken og en tryllekunstner som truet med å lære ham det utenkelige.
Tiden i Paris på 60-tallet og møtet med studentopprøret i 1968 styrket Brinks ønske om å bli forfatter. Samtidig gjorde massakren i Sharpeville dypt inntrykk og bygget opp om hans gryende politiske bevissthet. Denne tragedien førte til at han besluttet seg for å reise hjem og med full styrke motarbeide apartheid-regimet. Prisen var sensur og årevis med trakassering fra Sør-Afrikas sikkerhetspoliti. Men det førte også til eksepsjonelle vennskap og sterke bånd til ANC-ledere i eksil, både i Afrika og Europa.
André Brinks historie er historien om et liv i omskiftelige tider. Han forteller om sin kjærlighet til musikk, kunst, teater, litteratur og sport - og skildrer sine forhold til betydningsfulle kvinner, blant dem lyrikeren Ingrid Jonker, kvinnen som skulle komme til å forme hans liv og diktning. Dessuten beskriver han møter med blant andre Nadime Gordimer, Günter Grass, Desmond Tutu og Nelson Mandela. Men først og fremst er "Veiskille" en kjærlighetssang til landet hvor han ble født, og hvor han, til tross for store utfordringer og tragedier, fortsatt lever.
