Signe Danielsen ble født i 1895 og levde av fjellet langt inn på andre halvdel av 1900-tallet. Bare 140 centimeter høy sto Signe Danielsen stadig på fjellheiene i Femundsmarka. Hun gjette rein alene i månedsvis, hogg tømmer, fanget rype i snare, fisket og plukket bær. Sin tredje sønn fødte hun i snøen og måtte ligge der med ham i over en time. Den første familien hun banket på hos, ville nemlig ikke slippe inn en same. Men senere ble hun god venn med dem og tok aldri opp emnet, ettersom det nå gikk bra for både henne og gutten. Hun gikk gjennom isen og kom hjem ”som en dypfryst fisk”, men var ikke syk en eneste dag i livet. En gang hoppet en ulv rett over hodet hennes. Men det var vel ikke så mye å snakke om, livet hennes var vel omtrent som andre samekvinners, mente hun. En tid turnerte Signe og mannen Elias med et sirkus i Europa og ble vist fram som ”samefamilien”, men lengselen hjem til fjellet ble for stor. Til tross for at familien iblant manglet både mat og tak over hodet, hadde hun aldri villet bytte liv med noen, sa Signe da hun tenkte tilbake som 80-åring.