Denne boken tar for seg grunnleggende posisjoner i vitenskapsteorien. Forfatterne drøfter ulike retninger fra klassisk positivisme til nyere retninger innen sosialkonstruksjonisme.

Spørsmål som stilles er:

• Hva er kriteriene for gyldig kunnskap innenfor de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonene?
• Hva betrakter posisjonene som vitenskapelig kunnskap og hva faller utenom?
• Hva ligger i begreper som objektivitet og rasjonalitet?
• Hva betyr det for kunnskapens status at samfunnsfagene forsker på mennesker, med sine meningsbærende handlinger?

Samfunnsforskning reiser ofte verdibaserte problemstillinger, men hvilken plass har verdispørsmål innenfor vitenskapen, og hvilken rolle spiller spørsmål om demokrati og makt innen vitenskapsteorien. Et sentralt budskap er at refleksjon over kunnskapens status er et sentralt element i vitenskapsteorien, og at det også innebærer å reflektere over seg selv: Hvorfor har jeg de standpunkter jeg har? Hvorfor stoler jeg mer på noen kunnskapskilder enn andre? Hvorfor kan det oppleves som irriterende å bli korrigert av andre som tilsynelatende tar utgangspunkt i en annen posisjon? Forskjellige forskere og fagtradisjoner har ulike utgangspunkter, noe som er med å forklare uenigheter og mistillit mellom både profesjoner og fagtradisjoner. I denne boken presenteres ulike posisjoner med sine styrker og mulige svakheter, uten at den ene eller andre posisjonen fremstår som bedre eller mer korrekt enn andre. Bokens standpunkt er at vi kan hente lærdom av alle retninger og teoretikere som finnes innen det mangfoldige feltet vitenskapsteori, men at det samtidig er det viktig å danne seg en begrunnet oppfatning om hvorfor man betrakter noe kunnskap som mer gyldig enn andre.