Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen kom ut i 1953. Boka er gitt ut på mange språk, dramatisert for en rekke teateroppsetninger og filmer. Høsten 2016 var det filmpremiere på animasjonsfilmen Dyrene i Hakkebakkeskogen.

 

I skogen skulle være fest

Historien om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen startet med en sang. I januar 1952 sang Thorbjørn Egner en nyskrevet vise om Bamsens fødselsdag i Barnetimen for de minste. Sangen var en suksess fra første stund. Den ble plukket opp av dirigenten i Kringkastingsorkestret, og ble raskt et fast innslag i Ønskekonserten.

I skogen skulle være fest hos Bamsefar i lia, for Bamse fyller femti år omtrent på denne tida. Gamle snille bamsen vår fyller femti år i år. Hipp hurra for Bamsefar, som er så snill og rar. Denne teksten kan de aller fleste av oss, uansett alder.

 

Barnelitteraturen får et gjennombrudd

På 1950-tallet får norske bøker for de minste sitt store gjennombrudd, blant annet ved hjelp av radioens «Barnetimen for de minste», som første gang gikk på lufta i 1947. Ingen kanalkonkurranse, TV fantes ikke, ingen andre media – bare NRK radio.  Alle hørte på Barnetimen. Her presenterte forfattere nyskrevne tekster, som senere kom i bokform. Flere av disse forfatterne ble store navn og bøkene deres ble klassikere. Alf Prøysen, Anne Cath. Vestly og Thorbjørn Egner er blant dem.
 

Julen 1952 fremførte Egner en liten enakter med en helt ny vise. Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker … Stuen var scene og familien var publikum. Stykket handlet altså om å bake pepperkaker, og var en suksess hos både kone og barn. En kilo pepper i pepperkakene og med etterfølgende nysing, skrik, veiving med armer og halsbrann er morsomt uansett hvor gammel man er. Ingen av dem ante da at de nettopp hadde spilt seg gjennom en scene som skulle utvikles til å bli en av norgeshistoriens mest populære fortellinger for barn.
 

Et miniatyrsamfunn

I 1953 var historien om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen endelig klar i bokform. Thorbjørn Egner skriver dette om Hakkebakkeskogen: «Hakkebakkeskogen er en diktet liten verden som på mange måter kan minne om vår egen store verden. Og Klatremus og Morten og Bamsefar og Mikkel og alle de andre i skogen er ikke vanlige dyr, men fantasiskikkelser som låner litt i sin væremåte både fra dyr og mennesker. De har dyrenes navn og litt av deres utseende, men har også klær på seg og går på to ben og bor i hus og minner litt om oss mennesker i mye av det de gjør, sier og tenker.

I Hakkebakkeskogen finnes også, likesom hos oss i den store verden, en lengsel etter fred og trygghet og respekt for hverandre. Lille Morten Skogmus sier det slik: Vi kunne ha det godt her i skogen hvis alle var venner og de store lot de små være i fred. Så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, for det er mye vi små kan, som de store ikke kan. Det var Mortens ord, og det er jo ganske fornuftig sagt av en liten mus.»
 

Hakkebakkeskogen innbyggere

Morten Skogmus er den minste av våre minste venner i Hakkebakkeskogen. Han er snill og arbeidsom og strever med sitt og lar de andre være i fred. Morten er en fornuftig liten mus.
 

Klatremus er vennen til Morten Skogmus. Klatremus er alltid sulten, men lager aldri mat selv. Klatremus elsker å synge og spille. Han har et positivt syn på livet og tror at alt vil ordne seg til det beste. Når jeg blir bedt i selskap så roper jeg hurra! For jeg vil gjerne spise, synge og være glad. De andre de kan streve, men det vil ikke jeg –fadde rullan dei.
 

Bestemor Skogmus er kjempesøt og går gjerne med sin lille paraply, da kan hun bruke paraplyen til å sveve litt og komme raskere frem. Og så er det litt tryggere enn å gå stien.  Når en liten mus skal ut å gå må hun se seg for å passe på. Det er mange her som ønsker at få en deilig liten musestek til middagsmat. Det er særlig reven som er en trussel.

 

Mikkel Rev er skogens skrekk. Jeg heter Mikkel Rev, har reve-nesegrev og revesvans og vakker pels og går på tærne hev. Han spiser helst kjøtt og elsker musestek. Men han blir en helt til slutt, for han redder Brumlemann fra fangenskap.
 

Bakermester Harepus er en dyktig baker og driver bakeriet i Hakkebakkeskogen.

Bakergutten, som er lærling, er den skyldige i følgende: … og til slutt i gryta slepper man til slutt en kilo pepper …
 

Bjørnefamilien består av Bamsefar, Bjørnemor og lille Brumlemann, som er så søt. Vaske vesle Brumlemann med skrubb og kost og såpevann. Brumle skal bli fin og ren, han skal bli så ren og pen.
 

Elgen er stor, snill og alltid velkledd. Han er skogens konge.
 

Og så har vi alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen: Ekorn-Jensen, Ekornmamma og ekornbarna, som heter Per, Lise og Tom. Petter Pinnsvin. Ugla og Kråke-Per og de andre fuglene.

 

Lov for dyrene i Hakkebakkeskogen

Ved soloppgang skal alle dyrene i Hakkebakkeskogen møtes ved det gamle eiketreet.

Bamsefar holder en tale om at ikke alt er så bra i Hakkebakkeskogen. Musene tør nesten ikke gå ut for de er redde for å bli spist opp. Etter diskusjoner og litt krangling gir Bamsefar ordet til Morten Skogmus som skal lese opp en lovtekst. 1. Alle dyrene i skogen skal være venner. 2. Ingen har lov til å spise hverandre. 3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.

Nå skal det stemmes over lovforslaget. Bamsefar sier: «Labben i været alle som stemmer for denne viktige loven!» Litt vanskelig dette med labben synes Petter Pinnsvin og fuglene og det å stemme for lovforslaget sitter langt inne for Mikkel Rev. Hva skal han spise? Nei gress og bladsalat er ikke revemat! Lovforslaget blir likevel vedtatt, enstemmig, selv om Mikkel Rev synes dette er veldig vanskelig. Og han klarer å rote det til også.

 

Kulturarv

Hva er det med Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som gjør at generasjon etter generasjon føler at dette er en del av selve barndommen?

 

Forlegger Anders Heger sier i forordet til Hakkebakkeskogen og andre fortellinger (samleutgave Cappelen Damm 2012): «Noen ganske få bøker oppnår å bli et lands identitet. «Peer Gynt» er en slik bok. «Synnøve Solbakken», «Markens Grøde» eller «Kristin Lavransdatter» også. Men i minst like stor grad gjelder det fortellingene i boken du nå holder i hånden.»

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen er en fortelling man blir glad i. Moralen er god: Alle skal være venner. Det er så mange søte og snille dyr som vi ønsker å bli bedre kjent med. Og så er det en spennende historie. Mikkel Rev er skummel og Brumlemann blir tatt til fange. Men det går bra til slutt.

Fortellingen ender med Bamses fødselsdag. Han er en gammel bjørn som fyller 50 år! Her skjønner vi at tiden ikke har stått helt stille. Hadde teksten vært skrevet i dag, ville Bamsefar fylt 85 år!

 

Bøkene

Ingen annen forfatter har påvirket generasjoner av norske barn på samme måte som Thorbjørn Egner. Etter snart 70 år, er bøkene hans like populære og trykkes jevnlig i nye opplag. De er blitt nasjonale skatter, oversatt til over 20 språk og satt opp som skuespill på scener over hele verden.

De første barnebøkene hans var fortellingene som Ola-Ola og Jumbo som dro ut i verden. Han fikk sitt store gjennombrudd i 1949 med Karius og Baktus. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen kom i 1953 og Folk og røvere i Kardemomme by i 1955.

Andre bøker, som Da Per var ku, Musikantene kommer til byen, Tommy og elefanten og Kaptein Sorte Bill vekker gode minner. Fortellingene er spennende, de har et innhold og en moral, uten å være påtrengende. Karius og Baktus påvirket tannpussen i de tusen hjem. Og røverne i Folk og røvere i Kardemomme by kunne heller gjøre nytte for seg i samfunnet enn å stjele fra andre.

Egner har sagt: «Jeg vil gjerne at mine bøker og skuespill både skal more og skape spenning, men jeg håper jo at både store og små, bak den spøkefulle handling, for eksempel i Kardemomme by, også vil finne en dypere mening: at ingen er bare helter og ingen er bare skurker, og litt forskjellige må vi godta at mennesker er, og prøve å forstå hverandre. Den enkleste form for toleranse.»

 

Sangene i Egners bøker er noe helt for seg selv. De er lette å lære og morsomme å synge. Komponist Christian Hartmann har signert flere av dem.

Illustrasjonene i bøkene er små kunstverk. Noen i sort/hvitt og noen i farger.

For barn som vokste opp på 50- og 60-tallet var Thorbjørn Egners tekster en stor del av innholdet i lesebøkene. Fortellingene om Ola-Ola Heia var viktige i leseopplæringen. Selv regnet visstnok Egner de 16 bindene av Thorbjørn Egners lesebøker (1950–72) som sitt hovedverk, og som det viktigste han hadde gjort.

Det er produsert mange lydbøker gjennom årene. Enten bare med Egners sanger, eller hele fortellinger. Mange lydbånd har gått rundt og rundt mens barn har sittet med store øyne, kanskje tommelen i munnen og hørt og hørt. Thorbjørn Egner har selv lest inn flere av bøkene og å høre hans stemme er, for en voksen lytter, kulturhistorie i seg selv.

 

Hakkebakkeskogen i Dyreparken

Siden 1991 har utallige barn som har besøkt Dyreparken i Kristiansand kunnet speide fra tårnet til Tobias, hilse på Politimester Bastian og besøke huset til Tante Sofie. I 2015 ble det også mulig å besøke Hakkebakkeskogen. Hakkebakkeskogen er en fantastisk opplevelse og en attraksjon helt ulik alle andre. Et tog der langsidene er helt åpne og med sitteplasser vendt mot skogen, tar deg på en 40 minutter lang opplevelsesreise til Klatremus, Reven og alle de andre karakterene i Thorbjørn Egners Hakkebakkeskogen.

Når toget ruller inn mellom ekte blåbær, lyng og einerbusker åpner det seg en fantastisk verden. Dyrene fra Hakkebakkeskogen dukker opp mellom trær og busker, og på ulike steder ser publikum små forestillinger. Dette er med på å gjøre en togtur i Hakkebakkeskogen til en helt unik opplevelse, der du virkelig føler at du har fått være på besøk i Thorbjørn Egners verden.
 

En allsidig kunstner

Thorbjørn Egner (1912-1990) skrev og illustrerte bøker for både voksne og barn, men er mest kjent for barnebøkene. Han var utdannet tegner, og arbeidet først noen år som reklametegner og dekorasjonsmaler. Samtidig begynte han å skrive for barn Han var også visebokredaktør, stilte ut tresnitt og tegninger på Høstutstillingen. Han var opptatt av arkitektur og byggeskikk og ga ut to kulturhistoriske bøker for voksne, fra Vågå og Rauland, hvor han også illustrerte.

Egner var også en dyktig oversetter, som blant annet gjendiktet A.A. Milnes bøker om Ole Brumm og vennene hans til norsk og han oversatte Astrid Lindgrens Lillebror og Karlson på taket.
 

Festen fortsetter i en ny tid

Men så sa vesle Harepus: Se bamsen våres sover! Da skjønte alle dyrene at nå var festen over!

Men det er den ikke. Festen fortsetter. Klassikeren Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen vil leve videre. Kulturarven etter Thorbjørn Egner bærer vi med oss. Den er en del av oss.

Etter Egners død i 1990, har barna hans, og etter hvert også barnebarna, forvaltet rettighetene og sørget for at bøker, teateroppsetninger og produkter (bamser, servise, sengetøy og puslespill) blir produsert og formidlet i Thorbjørn Egners ånd. Verkene hans vil leve videre og glede nye generasjoner barn og vi vil helt sikkert vandre gjennom Hakkebakkeskogen igjen og igjen.