Huset på stranden + Alligatorvannet (Pakke)

Forfatter:

Omtale Huset på stranden + Alligatorvannet

Huset på stranden av Sarah Jio

Om lidenskap og vennskap, tap og mysterier
Huset på stranden er en fortelling som er like frodig som dens eksotiske bakteppe. Sarah Jio har skapt en krigsberetning om lidenskap og vennskap, tap og mysterier. Den er også en fortelling om å gjenoppdage sitt eget hjerte og finne nye sjanser lenge etter at alt håp er borte. Du vil huske det glitrende vannet og de gul hibiskusene lenge etter at siste side er lest.

En storslått fortelling om tapt kjærlighet, et forsvunnet maleri, en unødvendig tragedie - og i sentrum for det hele: HUSET PÅ STRANDEN!

Sommeren i 1942 reiser Anne Calloway til stillehavsøya Bora-Bora som militær sykepleierske. Hun nøler ikke med å forlate sin kjedelige forlovede, og ser frem til sitt livs eventyr. På øya blir hun raskt tiltrukket av en soldat ved navn Westry. Deres faste møtested er et forlatt strandhus, og der får de være i fred, helt til den dagen de blir vitne til en grusom forbrytelse...


Sarah Jio (f. 1978) er en bestselgende forfatter, og bøkene hennes er oversatt til 17 språk. Hun bor i Seattle med ektemann og tre sønner.


Denne medrivende kjærlighetsromanen fra krigens dager er krydret med mysterier og strålende skildringer fra det eksotiske sørlige Stillehavet, mens den utforsker den tapte kjærlighetens kompromissløse kraft. Leser - pakk koffertene og seil ut til forhekselsen i Sarah Jios Huset på stranden!
- Sarah McCoy, forfatter

... den perfekte blanding av eventyr, mystikk, kjærlighet og sorg.
- First for Women

En dypfølt, engasjerende kjærlighetshistorie med Stillehavskrigen som fascinerende bakteppe.
- Kristin Hannah, bestselgende forfatter

En sterk og annerledes kjærlighetshistorie om en ung kvinne og en mystisk soldat.
- Marie Claire

----------------------------

Alligatorvannet av Lynne Bryant

Nydelig, tankevekkende og troverdig 
Bli med til Mississippi, der rasismen fremdeles syder under overflaten av Alligatorvannet. I denne nydelige romanen møter vi Avery, som flyktet fra Mississippi til Colerado som gravid tenåring. Kjæresten var svart, og han holdt på å miste livet på grunn av sitt forhold til Avery. Etter ti år blir hun invitert til brorens brylupp, og vender for første gang tilbake med sin søte datter Celi, som er lykkelig uvitende om at hennes mørke hud vil vekke oppmerksomhet.

Et sommmerbryllup fører Avery Pritchett og hennes lille datter Celi hjem til Mississippi ti år etter at hun forlot hjemstedet.

Avery har bodd i Colerado de siste ti årene etter å ha flyktet fra Mississippi som gravid tenåring. Her har hun skapt seg et nytt liv med datteren Celi og en jobb som sykepleier. Barnefaren er svart, og han holdt på å miste livet på grunn av sitt forhold til Avery. Kontakten mellom dem opphørte da Avery reiste, og han har aldri truffet datteren.

Da Avery motttar en invitasjon til brorens brylupp, øyner hun en mulighet til å vende hjem og gjenforenes med familien. For datterens skyld om ikke annet. Selv trenger hun å finne svaret på hvordan Celi kunne arve en sykdom som bare bryter ut dersom både moren og faren har afrikansk blod i årene. For å finne ut av dette må hun granske sin egen families historie. Til dette trenger hun hjelp av sin eksentriske bestemor og moren som er full av fordommer.


Lynne Bryant (f. 1959) er oppvokst i Mississippi, men bor nå i Colerado. Hun har tidligere utgitt Catfish Alley, som i likhet med Alligatorvannet også tar for seg det komplekse forholdet mellom svarte og hvite i Mississippi.


En lesers drøm er å sette seg godt til rette med en god bok om tankevekkende og troverdige mennesker. Alligatorvannet er en slik bok.
- Southern Literary Review

Rørende og befriende.
- Eileen Clymer Schwab, forfatter

En gripende og uforglemmelig leseopplevelse.
Lynn Sheene

En gripende, praktfull roman.
- Caroline Leavitt, forfatter

Til toppen

Utdrag

Utdrag fra Huset på stranden:

Kjære Mrs. Godfrey,

Jeg beklager hvis dette kommer ubeleilig for deg, Det har tatt meg mange år å finne deg. Jeg forstår det slik at du var sykepleierske i hæren på Bora-Bora under krigen. Hvis jeg har rett, og hvis du virkelig er den kvinnen jeg leter etter, haster med å snakke med deg. Jeg vokste opp på de tahitiske øyer, men har først nylig kommet tilbake for å løse et mysterium som har plaget meg siden barndommen.
   En kveld i 1943 skjedde det et grusomt mord på en fredelig strand på Bora-Bora. Denne tragedien har plaget meg så sterkt at jeg skriver en bok om det som hendte før den tildragelsen som på mange måter forandret øya for alltid.
   Jeg greide å finne hærens lister over ansatte, og jeg oppdaget at du skulle ha fri den dagen tragedien skjedde. Kan du tilfeldigvis huske noe eller noen på stranden den kvelden? Det har gått så mange år, men kanskje du kan huske et eller annet. Selv en liten detalj kan kanskje hjelpe meg i min søken etter rettferdighet. Jeg håper du vil tenke over dette og ta kontakt. Og hvis du noensinne har planer om å besøke øya igjen, har jeg funnet noe som tilhører deg, noe du kanskje har lyst til å se igjen. Jeg har svært lyst til å vise deg det.

Vennlig hilsen
Genevieve Thorpe

----------------

Utdrag fra Alligatorvannet:

Gårsdagens episode på klubben gjorde meg helt utkjørt. Hvis jeg tydet Averys ansiktsuttrykk riktig, syntes hun at jeg oppførte meg som en slags forkjemper for å oppheve raseskillet. Hun ga meg til og med en klem før hun reiste tilbake til Willadean - noe hun ikke har gjort siden hun var ti år gammel. Men vi har begge alltid vært litt ubekvemme når det kommer til fysisk hengivenhet. Avery aner ikke hva det kostet meg å gå Mabel Waverly midt imot. Hun aner ikke hvor nær jeg var ved å ikke vedkjenne meg mitt eget barnebarn. Hjertet banket og jeg ble knusktørr i munnen da Mabel studerte Celi ved bassenget i går. Jeg visste hva som ventet. Jeg kunne lese Mabels tanker som om de var et reklameskilt. En gang ville jeg ha tenkt det samme, hadde jeg vært i hennes sted. Men jeg er ikke i hennes sted lenger.
   Med mindre jeg vil miste datteren min og barnebarnet mitt, er jeg ikke lenger medlem av den eksklusive klubben som forblir fast innstilt på å holde sorte og hvite adskilt. Jeg må innrømme at jeg følte et snev av ondskapsfull skadefryd da jeg fant ut at Mabels datter har forlovet seg med en asiat. Jeg lurer på hva Mabels ektemann, Jefferson Davis Waverly, sier om ham. Jeg forestiller meg ham der han sitter og bekymrer seg bak det enorme skrivebordet på kontoret i banken. Han damper på en stor sigar, gnir seg på den store magen og avgjør mest sannsynlig, akkurat som jeg har gjort, at det ikke er stort han kan gjøre med saken.
   Jeg antar at vi alle sammen er nødt til å godta at ting har forandret seg. Denne morgenen vakler jeg mellom å være oppmuntret på grunn av den nye styrken jeg har funnet, og et sterkt ønske om å løpe i dekning. Mabel Waverly og hennes like kommer ikke til å forsvinne, men det gjør heller ikke familien min. Og det viktigste er at jeg ikke ønsker at de skal forsvinne.

Til toppen

Pakken består av

Til toppen