Når dagene er på sitt mørkeste, er det ekstra deilig å krype opp i sofaen med en god bok. Vi vil derfor tilby deg dobbelt opp med hovedbok denne måneden – to romaner med myk innbinding, som også er lette å pakke med seg dersom du skal på juleferie.
Dødelig spill for Jack Reacher
Britiske Lee Child er en av verdens mestselgende og mest prisvinnende forfattere. Veien tilbake ble av leserne kåret til en av Childs beste bøker.
På vei til San Diego får Jack Reacher øye på et skilt med navnet Laconia – byen der faren hans vokste opp. Men da han begynner å undersøke, får han vite at det aldri har bodd noen Reacher i Laconia. Noen lyver – men hvorfor?
Samtidig er et ungt par på vei til New York. Bilen deres byter sammen, og de må ta inn på et øde motell. Men det er noe merkelig med dette motellet, og ganske snart blir de brikker i et dødelig spill – der jokeren er Jack Reacher.
Hvert fjerde sekund blir en av Lee Childs bøker kjøpt et sted i verden, og hans nye thrillere går rett inn på bestselgerlistene verden over. Child skuffer aldri! Flere av bøkene hans er filmet med Tom Cruise i hovedrollen.
Veien tilbake er en førsteklasses thriller som både gamle og nye lesere av Lee Child vil elske – spenningsfylt og med en fantastisk slutt! Kåret blant Childs 10 beste bøker (av 26).
En tidløs, episk kjærlighetsroman
Brevet er en uforglemmelig kjærlighetshistorie som minner oss om at noen ganger, i våre mørkeste stunder, tenner håpet et lys som leder oss på veien …
Unge Billy Stirling vet at han har vært en idiot, men han vil gjøre det han kan for å rette opp skaden. En septemberkveld i Manchester i 1939 skriver han et brev som han håper vil forandre fremtiden hans. Brevet inneholder både en unnskyldning og et frieri.
Over 30 år senere: Tina Craig lengter etter å komme seg bort fra den voldelige ektemannen. Hun jobber døgnet rundt for å spare opp nok penger til å kunne forlate ham, og i tillegg arbeider hun som frivillig i en bruktbutikk bare for å slippe å gå hjem. Da hun leter gjennom lommene i en brukt herrefrakk, finner hun et gammelt brev. Det har aldri blitt åpnet. Tina åpner brevet og leser det, og blir så grepet av innholdet at hun legger ut på en reise for å finne ut mer om han som skrev brevet – og om kvinnen det ble skrevet til. Det kommer til å forandre Tinas liv for alltid …
Brevet forteller historien om to kvinner som får stor innvirkning på hverandres liv. Stort driv, uforglemmelige karakterer og en fantastisk dybde gjør Kathryn Hughes’ roman umulig å legge fra seg.
Lee Child: Veien tilbake
Reacher våknet klokken ett minutt over tre om natten. Samme greia. Han bråvåknet, på et blunk, som å slå på en bryter.
Samme grunn.
En lyd. Som han ikke hørte igjen.
Ingenting.
Han tasset naken ut av sengen og sjekket smuget gjennom vinduet. Ingenting. Ikke et glimt av en vaskebjørn, ingen spøkelsesaktig coyote, ingen ivrig hund. En stille natt. Bortsett fra at det tydeligvis ikke var det, og nok en gang nøyaktig klokken ett minutt over tre om natten. Han tvilte på om cocktailservitøren hadde gått på jobb den kvelden. Hun hadde sikkert fått sparken eller var redd for gjengjeldelsesangrep. Og en ny jobb på et nytt sted ville ikke bety at hun kom hjem til nøyaktig samme tid. Pluss at gutten ikke ventet utenfor døren hennes lenger. Han lå på sykehus. Pluss at smuget der hun bodde var over fire kvartaler unna. Langs en diagonal, med mye annet imellom. Utenfor radiusen. Han var ikke nær nok til at et skrik ville nå så langt.
Derfor var tidspunktet en tilfeldighet. Han hørte stemmen til Amos i hodet: De kommer til å mobilisere før midnatt. De er her i morgen tidlig. Avstanden er ikke så stor.
Var det morgen? Teoretisk sett, antok han. Han så for seg at det var midnatt i Boston og en bil fylte bensin og gled av sted i mørket. Kunne den være framme i Laconia tre timer og ett minutt senere? Uten problemer. Antagelig to ganger. Han så for seg at fyren tok seg god tid, jaktet omkring, orienterte seg, vekket kanskje en resepsjonist eller en gjestgiver her og der og stilte spørsmålet om en svær fyr med en skadet hånd, ba om unnskyldning hvis svaret var nei, stakk en femtidollarseddel ned i en skjortelomme, dro videre, tilbake til bilen, lette etter neste sted. Inntil han før eller senere fant gjestgiveren som ville si: Ja visst, øverste etasje, rommet helt innerst.
Reacher tok buksen ut fra madrassen og tok den på. Han kneppet skjorten og knyttet skolissene. Han hentet tannbørsten fra glasset på badet og stakk den i lommen. Klar til å gå.
Kathryn Hughes: Brevet
Hun undret plutselig på om han ville prøve å kysse henne, og det fikk panikken til å stige opp i henne. Hun trakk pusten dypt flere ganger og tvang seg til å roe seg ned. Hun var jo bare nitten år, for guds skyld. (…)
«Jeg er lei for det, men jeg blir nødt til å gå nå.»
«Det forstår jeg. Vil du at jeg skal følge deg hjem?»
Chrissie gløttet bort på Billy og Sylvia. Hun kjærtegnet varsomt ansiktet hans, og lot fingrene gli over arret. Det var helt åpenbart at han ikke satte pris på det.
«Ja takk, det vil jeg gjerne. Jeg må bare høre om det er greit for Syl.»
Selvsagt var det greit for Syl. Hun var trollbundet av Billy og var glad for at Clark og Chrissie skulle gå, slik at de kunne få litt tid for seg selv.
Clark smøg seg bort til Billy.
«Jeg kan ikke tro det. Hun er veldig søt,» sa han full av begeistring. «Jeg har tilbudt meg å følge henne hjem. Du har vel ikke noe imot det? Det virker som du har hendene fulle her uansett.»
«Nei da. Bare gå, du. Lykke til!»
Chrissie kom bort til Clark og Billy. «Er du klar til å dra?» spurte hun.
«Ja, det er jeg,» svarte Clark og tok henne i hånden.
«Ha det, Billy. Det var hyggelig å hilse på deg.»
Hun rakte frem den andre hånden til Billy, og da han tok den, møttes øynene deres et øyeblikk. Chrissie følte seg omtåket av det hun så. Det var en blanding av dyp tristhet og lengsel. Øynene hans var så mørke og brune at du nesten ikke kunne se pupillene.
«Ha det, Chrissie. Ta godt vare på Clark.» Han blunket da han sa det, og hun rødmet igjen og grep Clark i armen for å støtte seg, ør av forvirring.
«Eh … Det skal jeg. Ha det, da,» fikk hun frem.
Billy holdt blikket og hånden hennes fast en liten stund til, helt til Sylvia dro ham opp av stolen.
«Kom igjen, vi har tid til én dans til.»
Clark og Chrissie banet seg frem til utgangen, hånd i hånd. Clark åpnet døren for henne, og Chrissie kjempet mot trangen til å snu seg. Clark var hyggelig og hun følte seg helt avslappet i hans selskap, så hvorfor følte hun at hun dro derfra sammen med feil mann?
