Evelyn Hugos syv ektemenn:
«Du er en svært begavet regissør.»
«Ja, selvfølgelig er jeg det,» sa han. «Men det er bare fordi du inspirerer meg. Du, min kjære Evelyn Hugo, er det talentet som gir kraft til enhver film du er med i. Du er min muse. Og jeg er din velgjører. Jeg er den personen som får deg til å funkle på settet.»
Jeg tok et dypt åndedrag og lot det han hadde sagt, synke inn. «Du har rett,» sa jeg. «Du har helt rett.»
«Jeg kan ikke se for meg noe mer erotisk enn det,» sa han. «Enn å være hverandres inspirasjonskilde.» Han lente seg tett inntil meg. Jeg kjente varmen fra huden hans mot min. «Og jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn den måten vi forstår hverandre på. Du burde gå fra Harry. Han kommer til å klare seg helt fint. Ingen vet at han er det han er, og selv om de skulle gjøre det, er det ingen som snakker høyt om det. Han trenger ikke din beskyttelse lenger. Men jeg trenger deg, Evelyn. Jeg trenger deg noe så innmari,» hvisket han inn i øret mitt. Den varme pusten hans, måten skjeggstubbene hans raspet borti kinnet mitt på, vekket meg.
Jeg grep tak i ham. Jeg kysset ham. Jeg røsket av meg min egen bluse. Jeg rev av ham skjorten. Jeg løsnet på beltet hans, løsnet på beltespennen. Jeg rev opp kneppingen på jeansen min. Jeg skjøv meg mot ham. Måten han grep tak i meg på, måten han beveget seg på, levnet ingen tvil om at han lengtet intenst etter meg, og at han ikke kunne tro hvor heldig han var som fikk ta på meg.
---
Natten hun forsvant:
«Du ser nydelig ut,» sier Zach da han dukker opp på kjøkkenet en stund senere. «Se på deg.» Han smiler bredt til Kim og sier: «Datteren din er skikkelig sexy», og Kim ler, ser kjærlig på Tallulah og sier: «Vel, hun er det vakreste jeg noen gang har sett.»
Zach går bort til Tallulah og kysser henne varsomt på kinnet. Så løfter han Noah opp fra barnestolen og snurrer ham rundt på kjøkkenet, helt til Noah ler ukontrollert av latter. Zachs iver er usedvanlig energisk, entusiastisk, nesten smittende. Nesten, men ikke helt. Tallulah tvinger frem et smil da Zach rekker henne Noah og sier: «Jeg går og tar en dusj. Jeg blir ikke lenge.»
Da han er gått, ser Tallulahs mor på henne og sier: «Jeg skal si han var i godt humør.»
«Ja,» svarer hun. «Han er visst det.»
«Fint å se ham være så glad. Han har virket litt, du vet, opptatt av sine egne tanker i det siste. Med leiligheten.»
Tallulah nikker, men svarer ikke.
«Er det noen spesiell anledning i kveld?»
«Nei,» svarer hun uanfektet. «Nei. Jeg tror bare at han var begynt å bli litt for opphengt i sparingen og trengte et avbrekk fra alt sammen.»
«Vel, det fortjener dere begge to,» sier moren. «Dere er helt utrolige. Så hardtarbeidende og uselviske. Det er på tide dere prioriterer dere selv litt, og går ut og koser dere.»
(…)
Og så klemmer de hverandre der på kjøkkenet, mens solen skinner inn på dem fra hagen, Zach synger i dusjen i etasjen over, og Noah tygger tankefullt på hjørnet av en bok og ser nysgjerrig på dem, nærmest ettertenksomt, som om han vet at dette er en kveld som vil forme skjebnen hans. Bare ved tanken på dette kjenner Tallulah at det renner en tåre nedover kinnet. Hun tørker den raskt bort, slik at moren ikke skal legge merke til det.
Til toppen