Ungdommens sommer lever videre også i en eldre kvinne ...
Eleonore Holmgrens debutroman Den siste sommeren er en varm og underholdende bok om et tilfeldig møte, et uventet vennskap og en uforglemmelig sommer.
Adam er på flukt fra en narkolanger når han desperat bryter seg inn i et hus i Stockholms skjærgård. Der blir han overrasket av den 86 år gamle Britta, en hissig og bestemt dame som mot sine barns vilje har rømt til sitt elskede sommerhus.
Britta lar Adam få bo i huset ettersom hun innser at hun ikke klarer seg alene. Han får kost og losji mot at han jobber hardt og følger hennes minste vink. Til å begynne med er det store gnisninger og dårlig stemning mellom dem, men snart vokser det frem et vennskap som forandrer dem begge. Det blir en magisk sommer – en av de beste i Brittas liv.
Den siste sommeren ble nominert til Årets bok 2022 i Sverige, og kom til finalen i Storytel Awards 2022 for beste feelgoodroman.
Perfekt for deg som liker Camilla Läckberg!
En torn i øyet av krimkometen Julie Hastrup forener det beste fra nordisk detektivkrim med psykologisk spenning og autentiske skildringer av dansk dagligliv. Dette er perfekt lesning for solsengen!
En sommernatt sykler den unge Anna Gudbergsen hjem etter en kveld på byen i Ringkøbing. Men Anna kommer aldri hjem. Neste morgen blir hun funnet brutalt drept i skogen.
Rebekka Holm, 35 år og nyansatt etterforsker hos Rikspolitiets drapsavdeling, blir sendt fra København til Ringkøbing. Her har Rebekka vokst opp, men hun har holdt seg unna siden en forferdelig ulykke for seksten år siden. Motvillig vender hun tilbake til hjemstedet og kastes rett inn i det lille samfunnets løgner og svik. Samtidig konfronteres hun med sin egen historie. Så forsvinner en to år gammel jente fra et supermarked. Hun heter også Anna …
Rebekka fra Københavnpolitiet er kjent for sin skarpe intuisjon og dedikerte etterforskning, men nå haster det, før morderen slå til på nytt.
Julie Hastrup balanserer på glimrende vis krimplot og personskildring i sin storpopulære serie om Rebekka Holm. Hver bok byr på et nytt mysterium, og kan leses frittstående. Er du ny leser, forbered deg på å bli avhengig!
Den gamle damen legger en tung hånd på skulderen hans.
«Gutten min,» sier hun. «Du har klart det kunststykket å bryte deg inn i et hus der det ikke er penger, ingen verdisaker, knapt nok mat og ikke engang godkjent avløp. Du må være verdens mest mislykkede innbruddstyv.»
Øynene hennes forsvinner inn i et nett av rynker, og da hun ler, blir de til smale sprekker. Men da øynene kikker fram igjen, synes han de er ganske vennlige trass i det spottende tonefallet. Hun gir skulderen hans et oppmuntrende klapp.
«Kom, så skal jeg vise deg hvor du finner støvler og en regnfrakk, så du kan løpe ut til doen uten å bli gjennomvåt.
Ta med deg en dorull og fyrstikker. Det blir litt koseligere der inne hvis du tenner stearinlyset. Selv om det kan tenkes at det ikke er noe lys der, folk har det med å stjele dem med seg.»
Han stirrer på henne. Nå tøyser hun bare?
«Det har forsvunnet både gardiner, bilder, lysestaker og toalettpapir. For ikke å snakke om hvor mange ukeblader som er blitt stjålet. Det er helt kriminelt hvordan folk holder på.» Hun rister på hodet. «Jeg vet det høres tåpelig ut, men det er sant. Selv om du kanskje synes det er helt normalt å stjele ting fra andres utedoer på samme måte som du synes det er greit å krabbe inn hos folk som har glemt å lukke vinduet.»
(…)
Mens han følger de strenge instruksene hennes og rer opp i rommet rett overfor hennes, ordner Britta med te på kjøkkenet. Da han kommer ned, har hun tent et stearinlys i vinduet. Det lukter nesten som hjemme i jula.
«Dette er min plass.» Hun setter seg på den samme stolen som tidligere. «Det er jeg fryktelig nøye med uansett hvem som er på besøk. Men plassen rett overfor meg er ledig. Den kan du anse som din mens du er her.»
---
Anna kjente et hardt smell, slo forskrekket opp øynene og rakk akkurat å registrere at hun hadde truffet dobbeltbommen som skilte Fruerskogen fra en liten parkeringsplass nede ved fjorden, før hun mistet balansen og falt ned på stien med sykkelen over seg. Kneet sved, hun kjente varmt blod piple nedover beinet, og det verket i den høyre albuen. Hun gned litt på den og reiste seg ustøtt opp.
En svart sky blottla en blek måne, og hun fikk følelsen av å ikke lenger være alene. Hun holdt pusten og sto helt stille og lyttet, men hørte ikke annet enn sin egen hamrende puls blandet med det svake bruset fra fjorden.
«Er det noen der?»
Vinden dro av gårde med ordene hennes, og hun sto rådvill i noen sekunder, usikker på hva hun skulle gjøre. Så beroliget hun seg selv. Selvfølgelig var det ikke noen der. Det var bare fantasien som spilte henne et puss. Hun innbilte seg alltid så mye rart. Det sa faren hennes bestandig. Det raslet i buskene langs stien, og hun snudde hodet mot lyden. Hun skimtet de kompakte konturene av buskene i det tette mørket, men så ellers ingenting. Angsten prikket i huden som små nåler, men hun tok mot til seg, grep hardere om sykkelstyret og begynte å dra sykkelen gjennom dobbeltbommen. Halvveis igjennom støtte foten hennes mot noe hardt, og hun bøyde seg ned for å se hva det var. En stor gren lå og sperret veien, og hun strakte fram armen for å prøve å flytte den. Slaget kom overraskende og hardt. Anna falt tungt over grenen, som traff henne over øyet.
