Mysteriet Amy Snow av Tracy Rees er et fantastisk spennende og gripende historisk drama om jenta Amy, som blir funnet i snøen som baby og tatt inn i herskapshuset Vennaway.
En følelse av død av prisvinnende Elly Griffiths er en uhyggelig god, spennende krim fra det vakre Norfolk-landskapet i England, befolket med herlige karakterer.
«Jeg slukte Mysteriet Amy Snow som en sulten ulv og var trollbundet helt til siste side (…) En livlig, sympatisk heltinne, et spennende og vakkert språk og et mysterium å avdekke ... Hva mer kan en leser ønske seg?»
Dette sa en begeistret Lucinda Riley om Mysteriet om Amy Snow av Tracy Rees. Romanen vant også bokklubben Richard & Judy’s store konkurranse «Jakten på den neste bestselgeren», og over hele verden har lesere trykket boka til sitt bryst. Mysteriet Amy Snow er en spennende og gripende fortelling lagt til det historiske England.
Som nyfødt blir Amy etterlatt i snøen for å dø. Den vakre arvingen Aurelia Vennaway er den som finner henne og tar henne med seg hjem, redder livet hennes og gir henne navnet Amy Snow. Amy får ingen kjærlig oppvekst, men hun og Aurelia er nære som søstre. Da Aurelia dør som tjuetreåring, faller hele Amys verden i grus. På toppen av det hele blir hun forvist fra herskapsboligen og må klare seg selv. En dag mottar Amy en pakke som inneholder en pen sum penger og et brev fra Aurelia. Brevet avslører at hun har holdt noe hemmelig fra Amy, og fra graven sender hun Amy fra den ene siden av England til den andre. Der venter en overraskelse som vil endre hele livet hennes ...
En følelse av død er spennende, sjarmerende britisk slukekrim av beste merke fra suksessforfatter Elly Griffiths.
Ruth Galloway arbeider som arkeolog i Norfolk i England, et vakkert kystlandskap med en lang historisk tradisjon. Det er Halloween, og Ruth deltar på en litt merkelig begivenhet på et museum i Kings Lynn. Hun skal overvåke åpningen av en kiste som inneholder levningene etter en biskop fra middelalderen. Ting tar imidlertid en uhyggelig vending da hun finner museumskuratoren død ved siden av kisten.
Et nytt dødsfall med tilknytning til museet setter snart både Ruth og politiet og selvsagt politioverbetjent Harry Nelson i høy beredskap, og etter hvert som etterforskningen skrider frem, blir Ruth satt på prøvelse, på mer enn én måte. Midt oppi det hele må hun håndtere forholdet til kollega Nelson, som hun har et hemmelig barn sammen med …
Elly Griffiths’ krimromaner med arkeologen Ruth Galloway og politioverbetjent Harry Nelson i Norfolk er elsket og hyllet over hele verden; bare i Danmark har de solgt i over 160 000 eksemplarer! Alle bøkenekan leses frittstående – og er kjent for sin gode blanding av spenning, britisk sjarm, humor og et herlig persongalleri.
Januar 1831
Aurelia Vennaway holdt pusten idet hun trippet ut av den innestengte dagligstuen og listet seg nedover gangen. Moren og tantene hadde ikke viet henne noe oppmerksomhet den siste timen, men det betydde ikke at hun ville få tillatelse til å gå. (…)
Det var en slik dag som glitret og lokket som en forsmak på himmelriket. Snøen falt ikke lenger, men lå tykk og sølvhvit på bakken. Solen strålte, og himmelen hadde en dyp og guddommelig blåfarge. Hele verden kunne bli forandret på en dag som dette.
(…)
Hun svingte seg opp på en lav gren for å lytte og drømme om den dagen da hun kunne forlate Hatville Court og aldri komme tilbake. Hun holdt på å falle ned i fonnene da hun hørte et uvant skrik. Lyden kom i korte støt, spakt og samtidig skjærende, og insisterte på at hun skulle hoppe ned og følge etter. Det føltes som om en overjordisk kraft utfordret henne til å ta den igjen. Der kom lyden igjen – trollsang – og lokket henne gjennom skogen og ut i sollyset.
Til slutt sto hun på toppen av en høyde. Foran henne lå noe blått og hårløst og buktet seg i snøen. Fortryllelsen fra den gamle skogen hang ved et øyeblikk, og hun var redd for å ta på skapningen. Men nysgjerrigheten ble for sterk, og hun tok et skritt nærmere. Det var et menneske, et ørlite spedbarn. Hun rev av seg kappen og løftet barnet raskt opp fra snøen. Barnets hud var kald som jordbærmousse, og hun svøpte det i kappen og holdt det tett inntil seg.
Noe var utvilsomt galt, avgjorde Aurelia, når et nakent spedbarn lå alene i utkanten av en øde skog.
«Hallo?» ropte hun og lot blikket gli rundt seg. «Hallo? Jeg har barnet ditt!»
Det kom ikke noe svar, bare en kråke som steg opp i luften på silkevinger. Barnet var svært kaldt og veide nesten ingenting. Aurelia snudde seg og løp så fort skjørtene tillot.
---
«Jeg mente ikke gjøre deg lei deg. Jeg vet at du ikke vil snakke om henne.»
«Det er ikke det.» Nelson ser ned på det rotete skrivebordet, begynner å flytte formålsløst rundt på ting. En fossilbrevvekt her, en haug med uåpnede regninger der. «Det bare …» Han tier. «Jeg lovte.»
«Jeg vet det. Du lovte Michelle at du ikke skulle treffe henne.» Ruths stemme er tonløs. «Eller meg.»
«Det var den eneste måten jeg kunne redde … gjøre det godt igjen overfor henne på.»
«Jeg forstår det. Det sa jeg den gangen, gjorde jeg ikke?»
«Du har vært helt super. Det er bare meg.» Han flytter brevvekten igjen og sukker så høyt at det nesten er et stønn. «Jeg har rotet det til for alle sammen.»
«Å, spar meg for den katolske skyldfølelsen, Nelson.» Ruth tar opp mobilen og sjekker klokken. Ny mobil, tenker Nelson. En ganske lekker en. «La oss bare få dette gjort. Jeg trodde meningen var at du skulle lede en etterforskning her.»
«Greit.» Nelson retter seg opp. «Du kom klokken fjorten seksten. Var det noen andre her?»
«Nei. Jeg syntes det var rart. Det var tross alt under en time til arrangementet skulle begynne. Uansett, det var folketomt her, så jeg tenkte jeg bare skulle se meg litt om. Jeg gikk gjennom Naturhistorisk avdeling …»
«Den med alle de utstoppede dyrene?»
«Det stemmer.»
«Den gir meg frysninger.»
«Samme her. Så fortsatte jeg inn i Lokalhistorisk avdeling, og der lå han, ved siden av kisten.»
«Gjenkjente du ham?»
«Ikke med en gang, men da jeg snudde ham …» Hun tier.
