Adventskalenderen (Innbundet)

Forfatter:

Liker du Netflix-serien Hjem til jul og filmen Love Actually? Da bør du ikke gå glipp av Adventskalenderen av Siri Østli!

Adventskalenderen er både morsom og romantisk, rørende og trist, med et svært sjarmerende persongalleri. Denne juleromanen kan leses av alle – enten du er glad i julen eller ikke. Den er også perfekt for deg som synes jula er litt komplisert. 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202720773
Kategori: Romaner
Omtale Adventskalenderen

Hvem sa at livet skulle være en dans på roser?

Nyskilt, ensom, ydmyket og forlatt for en yngre dame. Julen nærmer seg. Finnes det håp for Fie?

Mannen til Fie er tannlege, og i mange år har hun vært hans trofaste tannlegeassistent. Men en dag under frokosten forteller Carl Christian at han vil skilles og ber Fie om å flytte ut, han har forelsket seg i en ny dame. Og selvsagt en yngre en. Fie får sjokk, og blir forvist til en upraktisk og utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortumlet og fortvilet over at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med beroligende tabletter. Den voksne sønnen er flau over at morens sammenbrudd og tar ikke telefonen når hun ringer.

Tidenes julekalender

Storesøster Sara ringer daglig for å høre hvordan det er fatt med Fie. Det blir søsteren som til slutt «vekker» Fie og nærmest forlanger at hun tar grep. Hun gir lillesøster en utfordrende adventskalender. Hver eneste dag må Fie utføre en oppgave, som Gjør leiligheten koselig, Bak julekaker, Skaff deg en jobb, eller Gå på bar. Noen av oppgavene føles uoverkommelige, men forsøket på å løse dem bringer også nye mennesker – og dyr – inn i livet til Fie: Jenta Lykke som jobber i nærbutikken på hjørnet, sønnen hennes Adam, den gamle damen Klara som eier en nedstøvet bruktbutikk, bareieren Trym, den snerpete designdama borte i gata, den store, redde hunden Hund, og mange flere.

Bak fasaden

Fie føler seg forlatt, gammel og mislykket, men oppdager etter hvert at de hun møter også har sine hemmeligheter og ting å stri med - når man bare blir litt kjent med dem. Kanskje Fie ikke er så alene likevel? Og eksmannen Carl Christian, pertentligheten selv, lot han i det hele tatt Fie få lov til å være seg selv?
Adventskalenderen er en varm fortelling om samlivsbrudd, tap av trygghet og redselen for å være alene, men mest av alt om å finne ut hvem man er innerst inne, ta sats, hoppe – enda så skummelt det er – og gi livet og lykken et nytt forsøk. 

Herlig persongalleri

Siri Østli kan virkelig kunsten å skrive underholdende, friskt, nært og gjenkjennelig om livets opp- og nedturer, og med et herlig persongalleri. Fie kunne vært deg eller meg, midt i livet, tvunget ut i det ukjente. Hun griper oss med sine ærlige, såre, humoristiske og selvbebreidende tanker. Lokalmiljøet og landsbyfølelsen skildres med stor varme og raushet i denne boken. Bygårdene og gatene rundt Fie åpenbarer etter hvert en skattkiste av sjarmerende og særegne karakterer. Her er det plass til alle: unge som gamle, sære og rare, snille og unnselige, dumme og sårbare, skarpe og krevende personligheter. I det hele tatt dypt menneskelige karakterer. For vi vel litt av alt dette, alle sammen?

Adventskalenderen er en perle av en roman, som i sjanger og stemning kan minne litt om TV-serien Hjem til jul og filmer som Love Actually og Bridget Jones. Men først og fremst er dette en roman som står helt støtt på egne bein, rik og unik. En perfekt bok å varme seg på i vinter!


Av redaksjonen

Til toppen

Intervju

– Jeg tror ganske mange har blandede følelser rundt julen

Siri Østlis nye juleroman Adventskalenderen handler om både skilsmisse, tap, selvfølelse – men også om nye muligheter, nye venner, nytt håp. Og med julen som ramme, på godt og vondt.

Kan du si litt om Fie, romanens hovedperson? Hvem er hun?

Jeg har før skrevet om unge kvinner, denne gangen hadde jeg lyst til å skrive om en noe eldre, ganske vanlig norsk kvinne som får livet snudd opp-ned. Skilsmisser i den alderen skjer jo ofte, selv om kvinner – heldigvis – ikke pleier å miste jobben samtidig. Men å få livet snudd på hodet, få dårligere økonomi og også ofte miste omgangskrets, er noe som skjer mange. Før bruddet er Fie komfortabel i ekteskapet, hun synes hun har det bra. Samtidig har hun tilpasset seg i så stor grad at hun ikke lenger vet hva hun selv vil. 

Hvordan takler Fie den nye tilværelsen som singel?

Ikke så bra til å begynne med. Fie har forsøkt å være en god kone i sin manns øyne, en god mor og å passe inn i både familie og vennekrets. Hvordan vi framstår er jo viktig for selvfølelsen. Når Fie da faller sammen og bare ser avsky i deres øyne, takler hun det ikke og går enda lenger inn i pilletåken. Å balansere andres blikk og ens egen selvfølelse er en stadig og vanskelig prosess, for oss alle, tror jeg. Fie sliter først veldig, men ved hjelp av søster og nye venner går det bedre, og hun tør etter hvert å åpne seg mer for nye mennesker og muligheter.

Du har plassert Fie i en juleroman. Hvorfor julen?

Redaktøren min nevnte juleroman, om ikke det hadde vært fint å skrive en? Dette var i påsken midt under pandemien, alt var stengt ned, det regnet. Da var det hyggelig å kunne tenke på jul! Fies historie kunne skjedd når som helst på året, den dreier seg om å oppleve en krise, og forhåpentligvis komme styrket ut av den. Men julen ga fortellingen en ramme jeg kunne sette Fies opplevelser inn i, og det likte jeg godt. Jeg kunne godt tenkte meg å skrive enda en juleroman.

Hvilket forhold har du selv til julen?

Familien påstår at jeg er et ordentlig julemenneske. Jeg pynter 1. desember og går på alt jeg kan av julearrangementer. Selv om barna nå er store insisterer de på at alle tradisjonene må være på plass. Jeg er også veldig glad i julefilmer, og ser hvert år Tante Pose, Fanny og Alexander, Love Actually, pluss mange andre. Jeg kan dessverre se en god del dårlige filmer, bare de handler om jul. 

Romanen din fokuserer også på at julen kan være litt vanskelig?

Ja, jeg tror at ganske mange har blandede følelser rundt julen. Det kan være et stort sprik mellom den perfekte julefeiringen vi får presentert i media, og vår egen med brente kaker, krangel, grinete unger og de fryktelige tidsklemma. Dessuten er julen sår for mange, med minner om mennesker man har mistet, og steder og tradisjoner man ikke lenger er del av. For folk med tendenser til melankoli (og jeg er en av dem) kan derfor julen være litt trist midt i all julegleden. Og, ikke minst, for noen familier kan julefeiringen inneholde rus og vold, og virkelig være noe å grue seg til.

Hva inspirerer deg når du skriver?

Det kan være hva som helst, noe noen forteller meg, noe jeg leser, ser på gata eller opplever selv. Og jeg er interessert i mennesker og liker å dykke ned i hvordan karakterene ville reagert på forskjellige situasjoner. Det er det som er gøy med skriveprosessen, synes jeg – hva ville Fie gjort da?

Bymiljøet rundt Fie er veldig levende skildret. Hvor er dette?

Fies univers er en blanding av Røros og Oslo øst. Jeg er selv fra en småby, Gjøvik, og bor i Oslo, men skriver alltid om fiktive steder jeg ser for meg. Redaktørene min spurte hvor dette er. Sagene passet veldig godt, syntes jeg, med småhus og leiegårder. Jeg liker blandingen av stor by og småbyfølelsen, det at man kan putte mange forskjellige karakterer inn i historien, og at de kjenner hverandre litt. Selv bor jeg på Frogner, og det er kjempefint, men jeg får ikke samme følelsen her. I bøkene mine bor stort sett karakterene på østkanten.

Du er en både mye lest og kritikerrost forfatter. Hvordan oppleves den suksessen?

Det å bli forfatter var uventet, og jeg opplever det som litt uvirkelig ennå, til tross for nå fem bøker. Jeg skriver på heltid nå, men det er heller ikke "forfatteraktig". Jeg sitter ikke dypt konsentrert, jeg virrer rundt, skriver i spisestuen, drar med meg pc-en inn på kjøkkenet og skriver to setninger der, rydder litt og skriver to setninger til, osv. Og noen sørgelige dager blir det bare med de to setningene. Jeg blir genuint begeistret og overrasket når jeg treffer noen som har lest bøkene mine og som forteller meg om det.

 

Redaksjonen

Til toppen