Anger (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Roy Jacobsen |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2011 |
| Antall sider: | 272 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202364298 |
| Kategori: | Romaner |
Omtale Anger
Glitrende om far og datter
Han har sonet for ran, umotivert vold, smugling og svindel. Hun angrer på at hun anga ham for mishandlinger han aldri utførte. Roy Jacobsen beskriver dramaet om det glemte forholdet mellom far og datter aldeles glitrende.
Hans Larsen har tilbrakt de siste årene i fengsel. Nå er han fri, og skal fylle restene av et skamslått liv som voldsforbryter. Han har planer om å gjøre det på en ubemerket måte, han skal bære buret med seg. Han skal holde seg unna sin datter av frykt for å gjøre mer ugagn. Han er redd han ikke klarer å tøyle raseriet, og én ting vet han: Han tåler ikke mer anger. Men vil han klare det han har satt seg fore?
Krypende redsel
Marianne er tredve og jobber på et vaskeri. Hun tror hun har funnet seg et skjulested, men det skal vise seg at det ikke er tilfellet. Hverdagen hennes er full av minus, og når hun får vite at faren er løslatt, kommer redselen krypende. Begge oppsøker fortiden, spionerer på hverandre, men det skulle de aldri ha gjort. Han får vite at han har en datterdatter, og hun får vite at han vet mye han ikke skulle få vite. Men etter hvert nærmer de seg hverandre ...
Gammel anger om igjen
Roy Jacobsen har valgt å skrive om gammel anger. Han skulle bare pusse litt på Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis, og finpussen endte med en helt ny roman. Han angret på mye av det han hadde skrevet, så tittelen ble Anger, naturlig nok. Mens temaet i Virgo var incest, handler Anger om maskulint idioti og mangel på evnen til å gjøre opp for seg på en grei måte. Larsen har selvinnsikt nok til å innse at han har vært en utilstrekkelig far, men strever med å vise angeren. Resultatet er at Marianne blir utrygg og holder faren sin på avstand. Og avstand løser som kjent sjelden opp noen knuter ...
Vakker og skjør kjærlighet
De prøver å leve et slags liv, og tilfeldigheter bringer dem sammen med nye mennesker som setter preg på tilværelsen deres. Larsen havner på sykehus og møter Agnes Almlie, kona til romkameraten. Det ender med at han flytter inn på vestkanten hos Agnes, mens Marianne forelsker seg i en langt yngre og tvilsom MC-fyr, Trond Pedersen. Vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, men er de i stand til å etablere ekte kjærlighet? Trond og Agnes opptrer som spioner for sine respektive, Trond er til og med kurér når penger skal overleveres. Gradvis skjer en endring i retning av håp for Larsen og datteren Marianne. Eller er det bare en falsk trøst, mon tro?
En håpefull utgang
Drivkraften i enhver sorg er anger ifølge Roy Jacobsen, og kanskje er det akkurat det som gjør Anger til en roman med en håpefull utgang. Dette er Roy Jacobsen på sitt beste. Han beskriver utviklingen så nært og skjørt at du tar deg selv i å svelge gang på gang når Larsen forstår at noe er i ferd med å skje inne i ham. Han prøver å gi datteren pensjonen han har spart da han satt i fengsel, men det er ikke så enkelt. Marianne på sin side skriver videre i den lille svarte boka hun alltid noterer i. Før skrev hun for å glemme. Nå for å huske. Kanskje at han var den beste faren hun kunne ha, når alt kom til alt. Han var tross alt faren hennes ...
Av Bernt Roald Nilsen
le bare pusse litt på Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis, og finpussen endte med en helt ny roman. Han angret på mye av det han hadde skrevet, så tittelen ble Anger, naturlig nok. Mens temaet i Virgo var incest, handler Anger om maskulint idioti og mangel på evnen til å gjøre opp for seg på en grei måte. Larsen har selvinnsikt nok til å innse at han har vært en utilstrekkelig far, men strever med å vise angeren. Resultatet er at Marianne blir utrygg og holder faren sin på avstand. Og avstand løser som kjent sjelden opp noen knuter ...Vakker og skjør kjærlighet
De prøver å leve et slags liv, og tilfeldigheter bringer dem sammen med nye mennesker som setter preg på tilværelsen deres. Larsen havner på sykehus og møter Agnes Almlie, kona til romkameraten. Det ender med at han flytter inn på vestkanten hos Agnes, mens Marianne forelsker seg i en langt yngre og tvilsom MC-fyr, Trond Pedersen. Vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, men er de i stand til å etablere ekte kjærlighet? Trond og Agnes opptrer som spioner for sine respektive, Trond er til og med kurér når penger skal overleveres. Gradvis skjer en endring i retning av håp for Larsen og datteren Marianne. Eller er det bare en falsk trøst, mon tro?
En håpefull utgang
Drivkraften i enhver sorg er anger ifølge Roy Jacobsen, og kanskje er det akkurat det som gjør Anger til en roman med en håpefull utgang. Dette er Roy Jacobsen på sitt beste. Han beskriver utviklingen så nært og skjørt at du tar deg selv i å svelge gang på gang når Larsen forstår at noe er i ferd med å skje inne i ham. Han prøver å gi datteren pensjonen han har spart da han satt i fengsel, men det er ikke så enkelt. Marianne på sin side skriver videre i den lille svarte boka hun alltid noterer i. Før skrev hun for å glemme. Nå for å huske. Kanskje at han var den beste faren hun kunne ha, når alt kom til alt. Han var tross alt faren hennes ...
Av Bernt Roald Nilsen
Flere bøker av Roy Jacobsen:
Utdrag
Gjennom hagen løp en lav steinmur, som om det opprinnelig hadde vært to eiendommer, og det hadde det, før Arthur Almlie for en halv menneskealder siden kjøpte også den andre og gjorde sitt beste for å skjule at den noen gang hadde eksistert. Hans Larsen sto på nedsiden av muren og drakk et glass vann og kikket opp mot huset, satte vannglasset på den øverste steinen og ble stående og myse. Våren var ikke så brutal i dag. En lett yr strøk over ansiktet hans, han tenkte gjennom kvelden før.
"Hvordan fant du henne?" hadde han klart å spørre da han igjen satt ved siden av Agnes i forsetet med den bandasjerte hånden hvilende på lenet mellom dem.
"Telefonkatalogen."
"Så du vet hva hun heter?"
"Det fortalte du meg da selv, på sykehuset."
Så det hadde Larsen gjort. Han hadde fortalt om sin datter mens han lå der og rallet i morfinrus, og Agnes Almlie fikk det til å lyde som en enkel saksopplysning, noe som kanskje kunne være oppløftende?
Larsen flyttet blikket fra asfalten og opp på henne.
"Du snakket pent om henne," fortsatte hun, "Som en stolt far."
Den opplysningen måtte Larsen bruke noe mer tid på. Men så fikk han spurt:
"Hvordan ser hun ut?"
"Tja, pen ... nydelig, egentlig. Og ..."
"Ja?"
Agnes nølte.
"Men jeg tror ikke hun har særlig god råd."
"Å?"
"Nei."
Pausen nådde et slags bristepunkt.
"Hvordan vet du det?" spurte Larsen, og noe sa ham at nå kunne det lønne seg å se på henne. Og ganske riktig, hun tygget forsiktig på innsiden av høyre kinn, noe han visste betydde at hun var på gyngende grunn. Agnes Almlie, den mysteriøse og ubegripelige kvinnen, men noen dreven løgner var hun ikke.
"Bare noe jeg fikk for meg," mumlet hun.
Larsen nøyde seg med å la blikket hvile videre på henne, til hun besluttet å gjøre et bedre forsøk. "Det synes," sa hun og hørte vel selv at heller ikke det var noen farbar vei, eller at det røpet en noe større kjennskap til saken enn hun i øyeblikket så seg tjent med å orientere Larsen om. Men Larsen så ingen grunn til å hjelpe henne videre, han hadde smerter i hånden, og hans datter hadde dårlig råd - så det ut som. I Agnes Almlies øyne så vel alle ut som de hadde dårlig råd? Men så kjente han at heller ikke datterens økonomiske situasjon opprørte han noe særlig, som om han ikke var faren hennes lenger. Og det var andre gang han tenkte dette så pass klart og kortfattet, at han etter alle disse årene ikke var far lenger, til en datter, som om hun var blitt voksen i en så spesiell betydning av ordet at hun rett og slett var forsvunnet. Og akkurat det prinsippielle ved dette opprørte ham noe mer, at det skulle være mulig å slutte å være far når man først var det, mens det mer personlige, at akkurat Hans Larsen skulle være i stand til å foreta en slik utradering av bevisstheten om sitt eget avkom, det var det i hvert fall en åndssvak logikk i - kanskje var det brevet hennes som hadde hjulpet ham over i et nytt liv, som han hadde lest flere ganger i løpet av vinteren, hver gang han kjente en uimotståelig trang til å oppsøke henne.