Bare en mor (Innbundet)

Serie: Barrøy-serien 4

Forfatter:

Øydronningen Ingrid

Bare en mor er virkelig et eventyr av en roman. Nok en gang står Ingrid i sentrum, kvinnen som eier årstidene og horisonten og gjør de usynlige på Barrøy synlige.

Når Roy Jacobsen runder kvartetten om folket på Barrøy, gjør han det med nok en roman av høy kvalitet. Jacobsen har en magisk evne til å skrive det lille stort og betydningsfullt. Nærværet i teksten dirrer når sterke, men usikre Ingrid kjemper for tilværelsen i det usynlige øysamfunnet.

«Roy Jacobsen griper tak i leseren fra første stund i sin nye roman om livet på Barrøy.»
Marius Wulfsberg, Dagbladet

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 272
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie:
Serienummer: 4
ISBN/EAN: 9788202688929
Kategori: Romaner
Omtale Bare en mor

Verden kommer nærmere

Ingrid mottar et brev fra Trondheim, fra rivalinne Mariann. Ingrid er så spent at hun nesten ikke tør å åpne det.

De har begge to elsket samme mann. Alexander er en russisk krigsfange som ble skyllet i land da det tyske fangeskipet Rigel ble senket utenfor Barrøy. Ingrid stelte og elsket ham frisk, før hun hjalp ham avgårde, på flukt. Vesle Kaja, jenta med det svarte blikket, kom etterpå og var med da Ingrid la ut på en resultatløs vandring for å finne faren hennes i forrige bok. Ingen vet hvor han tok veien. Vet Mariann noe mer, nevner hun Alexander i brevet?
Selv har Mariann giftet seg til rikdom i Trondheim. Også Ingrids adoptivdatter Suzanne drømmer om å dra ut i verden. 1950-årene står for døren, og verden kommer nærmere den nøysomme tilværelsen på Barrøy. Og Ingrid skriver tre ulike brev som hun foreløpig lar ligge ...

Mattis går i land på Barrøy

Når Johannes med melkebåten ankrer til kai, har Kaja rukket å bli fem år. Johannes har med seg sønnen sin Mattis, på samme alder, og spør om Ingrid kan ta vare på ham. Mora er borte, og snart forsvinner Johannes på mystisk vis. Ingrid er sterk, for henne spiller det ingen rolle om det er sju eller åtte unger hun samler inn om kvelden. Men når nyprest Samuel går i land på Barrøy og ber henne om å ta jobben som verge for Mattis vet hun å sette betingelser, ikke minst vil hun sørge for at familien får en trygg økonomisk framtid. Og hun er fullstendig klar over at moren til Mattis er Olavia Storm, en av døtrene i den mektigste familien på den store naboøya ...

Barrøy – et hjemsøkt samfunn

Det er noe mystisk med Mattis, ikke bare fordi han er venstrehendt, og Ingrid bestemmer seg for å finne ut hva det kan være. Han får etter hvert tilbake sitt egentlige navn Mathias, og blir en stadig mer sentral del av Barrøysamfunnet. Fortsatt kaster krigen lange skygger, både over folk som betyr noe i bygda og de som er usynlige. Og så er det sånn at når livet i øysamfunn som Barrøy, tett på matfatet langt ute i havet, er på vei inn i en glansperiode, kan det fort bli knust av storm og fattigdom, død og galskap.

Følelsen av å ha utrettet noe

Bare en mor handler om morskap i en brytningstid. Det er helt utrolig hva Ingrid er i stand til å bære i livet sitt, Roy Jacobsen er herlig presis når han skriver om følelsen som holder henne flytende, følelsen av å ha utrettet noe. For det utrettes virkelig noe på øya der mesteparten av handlingen foregår. Her skjæres det torv, graves grøfter, settes garn, fanges sild og andre fisk i havet, et fruktbart vekselbruk mellom liv på hav og jord, fysisk arbeid er en måte å overleve på. På denne måten kanaliseres også følelsene. De er et folk av få ord, her taler tausheten mer enn hva ord kan uttrykke.

Hva livet egentlig handler om

Og midt i dette usynlige universet står Ingrid, kvinnen som fortjener å bli lest om og om igjen fordi hun viser oss hva livet vårt handler om: Styrken ved å kjenne at du virkelig betyr noe for dine nærmeste, samtidig usikkerheten ved å ha et stadig større ansvar. Les og bli berørt, les og bli klok, les og få med deg den poetiske klangen i Bare en mor så sakte du kan.
Og når du er ferdig: Les en gang til om det store i det lille.  


Av Bernt Roald Nilsen  

Til toppen

Bare en fantastisk bok - rett og slett.
Jan Ø. Helgesen, Nettavisen

Andre utgaver

Bare en mor
Bokmål Ebok 2020
Bare en mor
Bokmål Nedlastbar lydbok 2020

Flere bøker av Roy Jacobsen:

Anmeldelser Bare en mor

Terje Eidsvåg, Adresseavisen

Bare en fantastisk bok - rett og slett 01.10.2020

«Roy Jacobsen har føyd et nytt kapittel til mesterverket sitt.»

«I et fortettet, poetisk og vakkert språk tegner han et stort persongalleri med kjærlighet og klokskap.»

 

Jan Ø. Helgesen, Nettavisen

Vart, vakkert og illevarslende 30.09.2020

«Roy Jacobsen griper tak i leseren fra første stund i sin nye roman om livet på Barrøy.»

«Det er en ren nytelse å lese Roy Jacobsens roman «Bare en mor».»

««Bare en mor» er en roman som holder leseren fanget fra første til siste setning.»

 

Marius Wulfsberg, Dagbladet

For en tilbakekomst! 30.09.2020

«Det er en vakker og intens roman Roy Jacobsen har skrevet.»

«Ingen skildrer Helgelandskystens kyst- og kulturhistorie som Roy Jacobsen.»

«(...) poetisk, virtuost, varmt og vakkert.»

 

Guri Hjeltnes, VG

Roy Jacobsen hever nivået i siste bind 01.10.2020

«Roy Jacobsen skiller seg ut med et lysende morsportrett (...)»

« (...) det beste Roy Jacobsen har skrevet om livet på Helgelandskysten (...)»

 

Ingunn Økland, Aftenposten

Fortiden som speil for nåtiden 30.09.2020

«Roy Jacobsens fortellinger om øyfolket på Helgelandskysten ligner etterhvert en storslått saga om menneskets grunnvilkår i kamp med naturen.»

«(...) knapp og stram skrivekunst av velkjent Roy Jacobsen kvalitet.»

«Roy Jacobsens egne ord om at «en historisk roman skal være en samtidsroman» føles sann. Forfatteren er en mester i dialoger der hemmeligheter og trivialiteter danner minefelt og spenninger.»

Turid Larsen, Dagsavisen

Til toppen

Intervju

Mor og dronning på godt og vondt

Bare en mor er en roman om morskap i en brytningstid. Ingrid er ikke bare en mor på usynlige Barrøy. Hun er også en dronning på godt og vondt.

Nå er han her igjen, til glede for hundretusenvis av lesere i inn- og utland, som har blitt betatt av historien om menneskene på Barrøy. Fortellingen om Ingrid og folket på Helgelandskysten startet i 2013, og har fanget lesere i tretti land. Vi trodde at det «bare» var en trilogi, men Roy Jacobsen ville noe annet. Nå supplerer han trilogien med mesterlige Bare en mor.

Ikke ferdig med Ingrid og Barrøy

–Når jeg er ferdig med et prosjekt må jeg kjenne at jeg er helt ferdig, men det skjedde ikke nå. Jeg fikk nye indre bilder av Ingrid og Barrøy for meg, og da må jeg bare ta imot og skrive det som kommer. Når fantasien blomstrer, empatien bremser og det fosser på, så må jeg gjøre det beste ut av det, sier Roy Jacobsen med et smil. Han sier at han brukte sju måneder på å skrive Bare en mor, og legger til at hvis han skal være ærlig, så er boken et resultat av et mer eller mindre ustrukturert tanke- og tekstarbeid over fem år.

Svart belte i karantene

–Vi kan vel egentlig takke Covid-19 for at boken kommer ut allerede nå. Jeg hadde en heftig vår foran meg da viruset slo til. Fem-seks utenlandsreiser sto på planen, og i tillegg skulle jeg farte mye rundt i Norge. Men så røyk jo alt, det var bare å bli hjemme. Som forfattere flest er jeg veldig vant til å sitte hjemme og skrive, jeg har svart belte i karantene for å ha sittet i førti år hjemme, så det var ikke et stort problem sånn sett. I stedet for å fyke rundt fikk jeg tid til å gjøre alt det som gjør en roman til en fullverdig roman. Jeg strøyk og la til, forsto meg stadig bedre på karakterene mine og følte at jeg fikk bedre balanse og dynamikk i prosjektet, sier en fornøyd forfatter.

Ingrid – smart og emosjonell

Roy Jacobsen er kjent for å være glad i sine karakterer, og øverst i kvartetten om det usynlige øysamfunnet på Barrøy troner Ingrid. Vi lar forfatteren selv utbrodere hvorfor: Ingrid er sterk og intelligent, og tar helt naturlig regien på Barrøy. Hun forstår seg på folk, forstår at vi er på vei inn i en ny tid, og gjør alt hun kan for å følge med i den tiden. Hun får kanskje ikke tatt ut hele sitt potensial ved å bli på øya, men det har ingenting å si for intelligensen, kanskje heller for dannelsen, ifølge Jacobsen. Samtidig er hun utstyrt med emosjonelle, strategiske grep, for eksempel å ikke engste seg for mye, men heller ikke ha for mye håp når ting går bra. For hun vet at det er kort vei mellom liv og død for folk på Barrøy.

Barna går nye veier

–Dette er nok først og fremst en roman om mor- og foreldreskap, altså ikke oppvekst eller dannelse. Ingrid er jo både mor og dronning på godt og vondt, og når hun får en adoptivsønn, forstår hun seg ikke helt på han til å begynne med. Samtidig erfarer hun at det går mot nye og moderne tider, der barna ikke nødvendigvis lenger gjør som foreldrene har gjort. Foreldrenes erfaringer forvitrer i barnas øyne, naturalhusholdningens jernlov i tusener av år på øya holder ikke lenger for dem som vokser opp, de vil ut i verden, og får også muligheten etter hvert. Vi kan lett trekke en parallell til det som skjer nå med en teknologisk revolusjon der barn velger å gå helt andre veier enn sine foreldre, sier Roy Jacobsen.

Krigen kaster skygger

Men Bare en mor handler også om etterkrigstid, om en krig som er over, men likevel ikke er det. Mange av oss vokste opp med et svart-hvitt bilde av krigen, men har etter hvert skjønt at bildet er mer nyansert. 95% av befolkningen levde jo fortsatt livene sine som før, og inngikk kompromisser med et regime de ikke likte for å overleve, og slik var det også i øysamfunnet på Helgelandskysten. Krigen kaster skygger, kollaboratører får unngjelde, andre vil glemme, til og med prest Samuel sier at vi må tilgi og glemme, men hva skal vi glemme, spør Ingrid.

Om tittelen

–Tittelen Bare en mor kom underveis, jeg hadde en arbeidstittel som lød Bare et menneske, men tror at Ingrid fortjener at den heter Bare en mor, sier Roy Jacobsen. Som vanlig har han en ironisk undertone i titlene sine, det er vi vant til, enten det handler om Vidunderbarn eller Seierherrene, og enda en gang treffer han blink med tittel, ifølge litterære eksperter. Han har erfaring med at tittelen vil komme til ham i prosessen, og Bare en mor er akkurat så enkel og altomfattende som en tittel skal være.

Kommer det mer?

Roy Jacobsen sammenlikner selv innholdet i Barrøy-bøkene med en rekke bilder som han ser for seg mens han er i prosessen. Hvert kapittel kan gjerne representere et bilde, derfor er han ikke så opptatt av å skrive lineært. Samtidig har han klart å beholde perspektivet på Ingrid og holder handlingen i tømmene på imponerende vis. Og spør du om det kommer mer, er svaret at han må skrive det som kommer. – Men for all del, sier han, – jeg er verken ferdig med Barrøy eller Ingrid. Den som leser, får se.

 

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Ingrid satt på Benken med Mariann Vollheims brev i hendene. Det var bare én grunn til at det ikke allerede var revet i stykker eller kastet ulest i ovnen, nemlig det fryktelige håpet om at det kunne inneholde noe om en mann som både hun og Mariann hadde lært å elske i krigens siste år, en ung, russisk krigsfange ved navn Alexander Nishnikov, en overlevende fra Rigelkatastrofen som måtte forlate dem begge for å redde livet, og forhåpentligvis hadde klart å ta seg hjem igjen til Sovjetunionen.
Hadde Mariann greid å spore ham opp?
Mariann var arving til en storgård, hun hadde penger, lang utdannelse og var lærer ved katedralskolen i Trondhjem, et selvbevisst menneske i stand til det meste, det var bare én ting å gjøre, åpne brevet og lese det.
(…)
Mattis sa ikke noe, men forsto når Ingrid ba ham reise seg og bøye seg framover, sette seg og plaske med hendene. Hun undersøkte armene hans, hodebunn, rygg, bein og føtter, men fant ikke sår eller skader, og han ristet på den nyvaskede hårmanken hver gang hun spurte om han hadde vondt.
Etter badet lot han seg i rene klær styre rundt etter Kajas forgodtbefinnende, og da middagen sto på bordet, spiste han mer enn de andre, og beholdt maten, mens blikket hans vandret fram og tilbake mellom Kaja og Lars, som gjerne spiste her i barndomshjemmet og ikke i det nye huset han og Felix hadde bygd i Karvika, nå hadde Lars et spørsmål til den tause nykommeren.
E du gammel?
Fæm, sa Mattis. Mattis’ første ord på Barrøy, og det skulle ikke glemmes.
Han spiste langsomt, kjøttkaker i brun saus og poteter. Kaja sa at hun var nesten fem. Lars flyttet øynene fra gutten over på Ingrid og sa mellom to munnfuller at hun hadde fått brev i dag, kæm det va’ ifrå?
Ingrid sa Mariann Vollheim. Lars tenkte seg om og spurte om det var ho damen som var her for et par år tilbake.
Ingrid nikket.
De spiste.
Lars ville vite ka ho ville, damen?
Ingrid sa at hun hadde invitert henne i barnedåp i Trondhjem.
Lars lo høyt.
Døra gikk opp, og hans kone, Selma, kom inn og spurte om han ikke likte maten hennes, det var ikke første gang. Lars flirte og sa at her i gammelstuo var det no kjøttdag i dag, han var lei fesk.

Til toppen

Om forfatter Roy Jacobsen

Roy Jacobsen (f. 1954) er en av Norges mest leste forfattere, utgitt i 37 land. Barrøy-serien ble en stor salgssuksess og består av De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) og Bare en mor (2020). Jacobsen har mottatt en rekke høythengende priser for bøkene sine, deriblant Nordisk Råds Litteraturpris.
 

Til toppen

Bøker i serien