| Forfatter: | P.D. James |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2009 |
| Antall sider: | 493 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | The private patient |
| Oversatt av: | Eikli, Ragnhild |
| Serie: | Adam Dalgliesh |
| Serienummer: | 14 |
| ISBN/EAN: | 9788203211898 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Omtale Den siste pasienten
Lenge leve dronningen av klassisk krim!
Plastisk kirurgi inkluderer vanligvis ikke kvelning. Men i Den siste pasienten er det akkurat det som er tilfellet. P.D. James leverer nok en klassiker med uventede grep rundt hver eneste sving. Hun beviser det vi alle vet: Eldre årganger smaker best.
Rhoda Gradwyn tar inn på en eksklusiv privatklinikk på godset Cheverell Manor i Dorset i England. Hun skal fjerne et stygt arr i ansiktet, og er ikke en hvilken som helst pasient. Hun er journalist, mest kjent for å grave opp sensasjonelle skandaler for tabloidpressen. Operasjonen går bra, men neste morgen blir Rhoda funnet død i sengen. Mange kunne nok ha ønsket henne død, men dette er et mord på et strengt bevoktet gods. Morderen må altså finnes blant en håndfull eksentriske ansatte på Cheverell Manor. Det gjør det ikke enklere for Adam Dalgliesh og teamet hans å knekke koden.
Dronningen av klassisk krim
Det starter med beskrivelsen av et fantastisk persongalleri. Etter det første mordet skrur James farten opp. Meninger, holdninger og svakheter hos den enkelte ansatte blir avslørt, og ingen opplysninger er overflødige. Samtidig tegner James et herlig bilde av selve godset og Dorset, kanskje England vakreste landskap. Bit for bit faller brikkene på plass, men ikke uten dramatikk underveis. Når du tror du har løst mysteriet, legger dronningen av klassisk krim inn en ekstra sving så du sitter der og måper og lurer på hva som skjedde.
Mesterlig og intelligent
Den siste pasienten er ekte litteratur, ikke overfladisk flyplasskrim. P.D. James er en mesterlig historieforteller, og hun prøver ut motiver og menneskelig atferd på en intelligent måte. Her er kjærlighet til språket, karakterer du lever deg inn i og ikke minst et gripende plot. Og her er selvsagt den herlige engelske atmosfæren med klisjékarakterer som den gærne jenta, den bortskjemte gutten som aldri ble voksen og den velstående, blaserte kirurgen. Med på kjøpet får du filosofiske temaer som aldring, vold, kjærlighet og død. Hvem skulle tro at P.D. James er 88 år? Lenge leve dronningen!
Av Bernt Roald Nilsen
Og dette mener pressen om DEN SISTE PASIENTEN:
”DEN SISTE PASIENTEN er en klassisk James.”
Scotsman
”Allerede fra første setning vet du at du er i selskap med P.D. James: elegant fortalt, drivende handling og et herlig persongalleri.”
Observer
”I tillegg til den mystiske mordsaken, er dette en bok om hvordan vi lever våre liv i dag.”
Sunday Times
”P.D. James’ store helt kommer tilbake, klokere enn noensinne.”
The Observer
Og dette mener pressen om FYRET:
”Elskere av klassisk britisk krim har en ny høytid foran seg. Stort bedre enn dette blir det ikke.”
Ingrid Brekke, Aftenposten
”P.D. James skriver fletta av de fleste krimforfattere.”
Turid Larsen, Dagsavisen
”Slik skal det gjøres.”
Kurt Hanssen, Dagbladet
Andre utgaver
| Den siste pasienten | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2009 | |
Utdrag
Den 21. november, den dagen hun fylte førtisju år, og tre uker og to dager før hun ble myrdet, dro Rhoda Gradwyn til Harley Street for sin første timeavtale med en plastisk kirurg, og under dette møtet, som var ment å skulle virke tillitvekkende og beroligende, fattet hun en beslutning som uavvendelig skulle føre til hennes død.
Utdrag
Dalgliesh sa: ”Og Rhoda Gradwyn. Hvordan ble hun pasient her?”
”Jeg traff henne for første gang i Harley Street den 21. november. Hun hadde ingen henvisning fra fastlege, men jeg tok et par ord med ham. Hun kom for å få fjernet et dypt arr på venstre kinn. Jeg hadde en ny konsultasjon med henne på St. Angela’s sykehus, der hun tok noen prøver, og en ganske kort samtale da hun kom hit torsdag ettermiddag. I tillegg kom hun hit 27. november på et innledende besøk i to netter, men jeg så henne ikke da. Jeg hadde aldri truffet henne før hun kom til meg i Harley Street og aner ikke hvorfor hun valgte å komme hit til godset. Jeg går ut ifra at hun hadde sjekket flere plastiske kirurger, og når hun først kunne velge mellom London og Dorset, valgte hun godset fordi det var mer privat. Jeg vet ikke noe om henne annet enn det ryktet hun har som journalist, og hennes medisinske historie, naturligvis. Da jeg snakket med henne første gang, opplevde jeg henne som rolig, direkte og svært tydelig i forhold til det hun ønsket. Det var noe som var interessant ved det. Jeg spurte henne om hvorfor hun hadde ventet så lenge med å kvitte seg med det vansirede ansiktet, og hvorfor hun hadde valgt å gjøre det akkurat nå. Hun svarte: ”Fordi jeg ikke har bruk for det lenger.”
Det ble stille et øyeblikk, og så sa Dalgliesh: ”Jeg er nødt for å spørre deg om dette: Har du noen formening om hvem som kan ha forårsaket miss Gradwyns død? Hvis du har noen mistanker eller hvis det er noe jeg bør vite, vil jeg at du forteller meg det straks.”
”Du går altså ut ifra at dette er det dere kaller en innsidejobb?”
”Jeg går ikke ut ifra noe som helst. Men Rhoda Gradwyn var din pasient, og hun ble drept i ditt hus.”