Der hvite liljer vokser (Innbundet)

Forfatter:

Det sies at kjærligheten tåler alt. I Der hvite liljer vokser blir den satt ettertrykkelig på prøve. Linneas og Maries skjebner borer seg inn i hjertene våre. Denne romanen underholder, berører og får oss til å tenke.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2022
Antall sider: 288
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202684679
Kategori: Romaner
Omtale Der hvite liljer vokser

Kjærligheten på Hjartøy

Det sies at kjærligheten tåler alt. I Der hvite liljer vokser blir den satt ettertrykkelig på prøve. Linneas og Maries skjebner borer seg inn i hjertene våre. Denne romanen underholder, berører og får oss til å tenke.

Linnea har nettopp blitt forlatt av Arnt i det som var et skjult, lidenskapelig forhold, nå har hun behov for å komme bort fra Oslo for en stund. Men når hun går i land på Hjartøy, venter nye utfordringer. Det er mørketid, uvær, hun kjenner ingen, huset er gammelt og trekkfullt. Heldigvis er hun ikke helt alene, hun har med seg katten Arthur. Etter hvert blir Linnea også kjent med skuelystne naboer, og noen av dem skal få stor betydning for henne.

Blodveien under krigen

Nesten 70 år tidligere samme sted, 1942: Marie lever trygt med sin mor og far, selv om krigen også har inntatt Hjartøy. Foreldrene sender henne tre mil nordover på øya, til Rynes, der storesøster Borghild bor med familien sin på en gård. Like ved gården ligger en tysk fangeleir, der serbiske soldater bygger Blodveien. Første gang Marie går forbi leiren møter hun blikket til Jovan, en av soldatene.

Marie og Jovan sees i hemmelighet

Romanen inspirert av den sanne historien om Blodveien, bygd i Nordland av krigsfanger fra Jugoslavia under 2. verdenskrig. Jovan kommer fra en svært så velstående klokkestøperfamilie i Beograd, der hvite liljer vokser. Men han verver seg som partisan for motstandsbevegelsen, blir fanget av tyskerne og sendt til arbeid på Blodveien. Midt i all elendigheten møtes Marie og Jovan i all hemmelighet, og kjærligheten vokser fram. Blir forholdet oppdaget, kan det bety døden.

Igjen spirer kjærligheten på Hjartøy

Men hva med Linnea på Hjartøy i 2009? Joda, ryktene går i pakt med tiden på Hjartøy, når Linnea blir værende der i mørketiden. Nysgjerrige naboer dukker opp i tide og utide, en av dem er håndverker Karsten, Linneas gode hjelper når hun fikser småting i huset. Karsten er tilbake på Hjartøy etter flere år i USA. Kona døde i en trafikkulykke for noen få år siden, og han har tvillinger alene. Kjærligheten spirer også her, men også denne må tåle mye ...

Linneas liv tar en ny vending

En dag finner Linnea en liten klokke, som setter henne på sporet av Marie og Jovans dramatiske fortid. Vi innvies i historien om den fargerike klokkestøperfamilien i Jugoslavia. Og Linnea gir seg ikke før hun har fått vite sannheten om Maries liv. På Hjartøy er det nå lyst døgnet rundt, og også Linneas eget liv tar en helt ny vending.

Å finne sin plass i livet

Både for Marie og Linnea handler det om å finne sin plass her i livet, og de gjør det på samme sted. Forfatteren har vokst opp på sin egen «Hjartøy» på Nordlandskysten, og har stålkontroll på miljøet. Boken er også en høyst uvanlig hyllest til naturen, til sjelen i et fraflyttet hus og til glemte gravsteder på en forblåst kirkegård. Magiske nordlandsbilder flagrer forbi når du leser, her er dialektiske grep i passe doser, her er sømløse overganger mellom Marie og Linneas tid. Og når språket også treffer feelgoodsjangeren perfekt, er det all mulig grunn til å lytte til dem som sier at Jorid Mathiassen er Norges svar på Lucinda Riley. Herfra vil det garantert komme mer feelgood med kvalitet. Heng på fra starten!

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

«Jorid Mathiassen har åpenbart et brennende engasjert hjerte for sitt stoff, som er viktig og mektig.»
Guri Hjeltnes, VG

Andre utgaver

Der hvite liljer vokser
Bokmål Ebok 2022
Der hvite liljer vokser
Bokmål Nedlastbar lydbok 2022
Der hvite liljer vokser
Bokmål Heftet 2023
Intervju

Om å finne sin egen plass

Hun har jobbet med bøker i hele sitt voksne liv, og heiet andre forfattere frem mot sine litterære mål. Nå er Jorid Mathiassen selv ute med sin første bok, Der hvite liljer vokser.

På en kirkegård i en landsby i Serbia spirte ideen om selv å bli forfatter. Jorid Mathiassen oppdaget et utydelig navn på en gravstein, dekorert med et bilde av en jente som døde ung. Det satte i gang tanker om hvilket liv jenta hadde hatt. Å løfte frem ukjente historier, vise frem ukjente steder, hylle levde liv, fortelle om eldgamle håndverk - der har du Jorid. I boka møter vi et eldre ektepar som har levd hele livet på Hjartøy, en velstående klokkestøperfamilie i Serbia, en vei i Nordland som ble bygd av krigsfangers blod og slit. Dette føres sammen med skjebnene til Marie og Linnea, og til miljøet på Helgelandskysten, hvor Jorid vokste opp. Legg til kjærlighet med store utfordringer og en ærlig hyllest til naturen, og summen er enkel: Norsk feelgood av høy klasse. Der hvite liljer gror har alle ingredienser som gjør den til en bestselger.

Lang erfaring som redaktør

Hun vokste opp på Dønna på Helgeland. Tok først Biblioteksskolen, deretter hovedfag i nordisk språk og litteratur. Hun jobbet på Statens Bibliotektilsyn i Oslo, så gikk turen til magasinet Bok & Samfunn, før det ble åtte år som redaktør i Cappelen Damm. De tre siste tre årene har hun vært redaktør i Bonnier forlag. Når Jorid nå skriver selv, har hun tre nøkkelord i bagasjen. Tålmodighet handler om å gi manuset god tid, la det få hvile underveis. Utholdenhet handler om å tåle utallige redigeringer, reise seg selv og manuset gang på gang. Sist, men ikke minst er viljestyrke en nødvendig egenskap for en forfatter. Å skrive er et håndverk, det er learning by doing, aller helst skrive hver eneste dag, og aldri gi opp.

Usynlige kvinner og hemmelig kjærlighet

–Jeg vil så gjerne fortelle historien om de usynlige kvinnene. Det er mange av dem, også på Helgelandskysten, ressurssterke kvinner i lokalsamfunn som aldri ble hedret for sin innsats, aldri fikk den oppmerksomheten de fortjente. Og selvfølgelig hadde også disse kvinnene et kjærlighetsliv. Marie, som fungerer som en terapeut og et speil for Oslo-kvinnen Linnea nesten 70 år senere, må i tillegg holde kjærligheten hemmelig når hun innleder et forhold til Jovan, en serbisk krigsfange på Hjartøy, sier Jorid Mathiassen. Hjartøy er en fiktiv øy i Nordland, men inspirert av Dønna, hvor forfatteren selv kommer fra.   

Om å finne sin plass i livet

–Romanen handler kanskje først og fremst om å komme hjem, finne sin plass i livet. Et sted i romanen sier Marie: Jeg fant en plass, og gjorde den til min. For å klare det må man kanskje vekk, men ikke reise i panikk. Linnea er sviktet i kjærlighet, venninnen har et gammelt hus å låne bort på Hjartøy. Det er mørketid og forblåst når Linnea kommer til øya, men så kommer den andre tiden, den lyse, og hun forelsker seg i hus og natur. Og det er ikke et hvilket som helst hus vi snakker om. Det er Maries hus.

Sterke kvinner i sentrum

–Jeg er nok selv en gammel sjel, sier hun. – Vi har mye å lære av dem som virkelig har levd et liv, ikke minst dyktige kvinner. For meg ligger det stor inspirasjon i det å vandre rundt på en kirkegård i Serbia, på Dønna eller St. Hanshaugen der jeg bor, og kjenne hvordan historiske bånd og linjer griper fatt i meg. Så det kommer mer fra meg med sterke kvinner i sentrum. Foreløpig har jeg planlagt tre bøker i universet knyttet til Hjartøy, men i bok 2 erstatter jeg Serbia med Latvia. Men utgangspunktet mitt er det samme: Sterke kvinner og en hardt prøvd kjærlighet før og nå, kombinert med historiske hendelser som fortjener mer oppmerksomhet, sier Jorid Mathiassen.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Til slutt greide hun å rive seg løs og fortsatte mot kulpen, hele tiden på vakt i tilfelle noen skulle se henne. Hun var akkurat i ferd med å legge maten under en stein da hun ble var noen. Da hun gløttet opp, så hun rett inn i et par brune øyne som satt i et markert og støvete, men likevel forunderlig tiltrekkende ansikt. Det var ham, gutten hun hadde sett den dagen hun kom til Rynes. Hjertet begynte å dunke raskere, samtidig som tungen kjentes knusktørr i munnen. Hun fikk ikke fram et ord, og da han la pekefingeren over sine egne lepper, forsto hun at hun heller ikke burde si noe som helst.
Ansiktet hans sprakk opp i et stort smil da hun i stedet tok en fiskekake opp av forklelommen og rakte den mot ham. Han tok imot den med fingre som var så tynne at de lignet på bena til en stankelben, puttet den begjærlig i munnen og nærmest slukte den. Hun hadde aldri sett noen som var så sulten. Det var vanskelig å tippe alderen hans, men hun trodde ikke han kunne være mange år eldre enn henne selv.
«Hvala, takk,» sa han lavt. «Du snill.» Han smilte enda bredere mot henne, og det var som om hun druknet i blikket hans og ikke ønsket å komme opp til overflaten igjen. Deretter pekte han på seg selv. «Jovan,» sa han. Så rettet han hånden mot henne.
«Marie,» hvisket hun til svar

Til toppen