Dette er ikke et stille sted (Innbundet)
dikt
Forfatter:
| Forfatter: | Henning H. Bergsvåg |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2020 |
| Antall sider: | 91 |
| Forlag: | Gyldendal |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788205530201 |
| Kategori: | Noveller, lyrikk og drama |
Omtale Dette er ikke et stille sted
Nye dikt fra Henning H. Bergsvåg. I Dette er ikke et stille sted bevitner vi et mystisk forhold mellom to unge skrivende, en kvinne og en mann. Kvinnen forlater ikke leiligheten der de bor, hun prøver å skjerme seg fra en overveldende, akselererende verden. Deres desperate kjærlighet forkler seg som gammel. De søker dekning i hverandre og i et språk som stadig krakelerer i møte med fremtidsfrykt og en sterk lengsel mot en endelig natt, en endelig undergang. Fins det håp for de to? Vil de finne en ny livstro i språket, en forløsende hengivelse idet dikter-jeget overtar ansvaret for sin elskedes ord og kropp, forlater leiligheten og beveger seg ut på gaten? Dette er ikke et stille sted undersøker hvordan vi uunngåelig definerer, avgrenser, men kanskje også redder hverandre når vi gror inn i hverandres språk.
Om boken: «Sjelden så jeg så mange lekre setninger i en diktbok, men jeg leser også verselinjer som krenger og skaper åpninger.»
Freddy Fjellheim, Vårt Land «I dikta finst ei kvernande lengt kopla til eit tilbakevendande katastrofe- og undergangsmedvit. Det er som om dikta held ytre trengsel og mørke opp, i form av påminningar, eller til og med ønske, om økologiske og moglege politiske katastrofar. (...) Ein fin ting ved desse dikta er at desperasjonen og det frenetiske ligg rett under ei tilsynelatande kontrollert overflate der ei stram vifte av motiv spreier seg ut. Her står refleksjonar og lysande bilete side om side.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid «... følelsene og stemningene Bergsvåg skriver frem trenger inn i kroppen og hodet.»
Janne Bjørgan, Bergensavisen «Og det er òg denne store rørsla, fram mot ei gryande opning mot tilværet utanfor, som er heilskapleg og vel komponert. Elles finn ein mange flotte, avrunda formuleringar på setningsnivå, medan dei einskilde dikta først og fremst viser seg som små rom der meir og mindre lausrivne brokkar av språk og tanke rører seg i høve til kvarandre utan å falla til ro.»
Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen «Dette er vakkert og velkomponert, en klok konklusjon på forfatterskapets endeløse kartografiske prosjekt.»
Joakim R. Berthelsen, Bergens Tidende «I dette diktuniverset er det å skrive en eksistensiell beskjeftigelse, og boka en undersøkelse av tilværelsen. Diktene er alltid tankevekkende, ofte vakre, og løftes av en stille undring, en lavmælt glede midt i melankolien»
Fartein Horgar, Legekunsten
Freddy Fjellheim, Vårt Land «I dikta finst ei kvernande lengt kopla til eit tilbakevendande katastrofe- og undergangsmedvit. Det er som om dikta held ytre trengsel og mørke opp, i form av påminningar, eller til og med ønske, om økologiske og moglege politiske katastrofar. (...) Ein fin ting ved desse dikta er at desperasjonen og det frenetiske ligg rett under ei tilsynelatande kontrollert overflate der ei stram vifte av motiv spreier seg ut. Her står refleksjonar og lysande bilete side om side.»
Sindre Ekrheim, Dag og Tid «... følelsene og stemningene Bergsvåg skriver frem trenger inn i kroppen og hodet.»
Janne Bjørgan, Bergensavisen «Og det er òg denne store rørsla, fram mot ei gryande opning mot tilværet utanfor, som er heilskapleg og vel komponert. Elles finn ein mange flotte, avrunda formuleringar på setningsnivå, medan dei einskilde dikta først og fremst viser seg som små rom der meir og mindre lausrivne brokkar av språk og tanke rører seg i høve til kvarandre utan å falla til ro.»
Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen «Dette er vakkert og velkomponert, en klok konklusjon på forfatterskapets endeløse kartografiske prosjekt.»
Joakim R. Berthelsen, Bergens Tidende «I dette diktuniverset er det å skrive en eksistensiell beskjeftigelse, og boka en undersøkelse av tilværelsen. Diktene er alltid tankevekkende, ofte vakre, og løftes av en stille undring, en lavmælt glede midt i melankolien»
Fartein Horgar, Legekunsten