Psykiateren som ble forfatter

– Å være sammen med karakterene er berikende og krevende. Jeg trekkes følelsesmessig inn i skjebnene deres. Skal leserne mine bli berørt, bør jeg selv ha kjent noe av det samme underveis i skrivingen.

Torkil Damhaug har skrevet åtte kritikerroste romaner. Fem av dem er kriminalromaner, men noen tradisjonell politikrim kan man ikke kalle dem, ei heller hans nyeste, En femte årstid.
– Jeg vil nok kalle det en psykologisk roman …
Han tygger på ordene når han sier det. Mannen er ikke bare forfatter. Han er utdannet lege og ungdomspsykiater. Har vært bohem og bryggeriarbeider. Jeg lar være å følge opp, lar tiden gå. Så forklarer Torkil Damhaug:
 – Jeg forsøker å kombinere den psykologiske romanen om mennesker og relasjoner i vår tid med den psykologiske thrilleren, der noen gjør noe galt og ender i svært kritiske situasjoner. Så legger jeg til krimelementet, der forbrytelser avdekkes og oppklares. 

Fatale avgjørelser
Handlingen i En femte årstid kretser rundt den gamle bondebygda Hammerdal. Et lite stykke Norge, der det en gang ble bygd en fabrikk som går med i jappetidas dragsug på 80-tallet og blir stående som et spøkelsesmonument midt i bygda. I 1978 skjedde noe grusomt på fabrikken. Nå skjer det igjen. Kan det være en sammenheng? Torkil Damhaug skriver om fire sårbare ungdommer fra bygda.
– De er to jenter og to gutter i en alder der stahet og gjennomføringskraft kan føre til fatale avgjørelser. Jeg er opptatt av hvordan enkeltmennesket håndterer sine egne reaksjoner og relasjoner, enten det handler om en ungdom, en far eller en kriminelt belastet person.

Ondskapens representant
– En femte årstid er full av dilemmaer, ikke bare dagligdagse valg uten konsekvenser. Både ungdommene og Bjørn Lindbekk, politimann og far til en av dem, blir stilt overfor umulige dilemmaer, der resultatet uansett innebærer en konflikt. Den eneste som ikke sliter med dilemmaer, er ondskapens representant. Frank Nitter, livsfarlig og lyrisk, gjør som han vil og kaller seg Årstidenes Herre. Blottet for angst eller frykt, skyld eller sjalusi.    

En fars fortvilelse
Torkil Damhaug har aldri et ferdig plot når han begynner. For ham vil det være å kneble karakterene og skrive med korsett.
– Da jeg skrev En femte årstid, brukte jeg mye tid på ungdommene, og drøyde uvanlig lenge før jeg valgte retning på handlingen. Livet er ofte tilfeldig. Når Ann forsvinner, starter pappa Bjørn sin egen private etterforskning. Vi suges inn i den umulige situasjonen, farskapet, den desperate fortvilelsen, handlingstrangen, følelsen av skyld etter en opprivende skilsmisse for mange år siden. Bjørns skjebne blir en drivkraft i romanen.

Tenke som en 15-åring
Hele romanen er skrevet i tredje person, med unntak av kapitlene om Ann.
– Jeg ville komme Ann inn på livet, og skifter til jeg-fortelling når vi blir kjent med henne. Slik kommer vi tett på hennes sårbarhet og vilje til å overleve. Å tre inn i sinn og tanker til en 15-årig jente i livsfare var en utfordring, både når det gjaldt språk og atferd, men i ettertid ser jeg at det har gjort meg godt som forfatter.

Mennesket bak ondskapen 
– Man blir glad i sine karakterer, uansett hvor onde de er. I En femte årstid har jeg også prøvd å se ondskap fra ulike synsvinkler, blant annet ved å følge den nokså hensynsløse Frank Nitter svært tett. Med min bakgrunn er det enkelt å forstå at han ikke bare representerer en ond kraft, men også et levende menneske med sin spesielle livshistorie. Det er grunner til at Nitter er blitt den han er.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen