En femte årstid (Innbundet)

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 576
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202512309
Kategori: Krim og spenning og Thriller
Omtale En femte årstid

Ditt livs verste mareritt

Ann, Victor, Helene, Nicolai. Fire ungdommer som henger sammen. De prøver ut ting, ikke alt er like smart. En av tingene de ikke burde gjort, var å stenge outsideren i klassen inne i den nedlagte fabrikken i bygda. Fabrikken hvor det en gang skjedde en grusom ulykke. Ikke lenge etter er to av de fire ungdommene funnet døde, den tredje er forsvunnet.

En femte årstid kaster lys over hvordan hendelser vi ikke kan styre snur opp ned på det gode hverdagslivet. Hva skjer med oss selv og forholdet til våre nærmeste? Vi følger fire ungdommer som tar valg de ikke aner rekkevidden av. Vi møter en far som gjør alt i sin makt for å finne datteren sin. Vi får se noen av ondskapens ansikter.

Torkil Damhaug viser med denne nervepirrende thrilleren at han er en av Norges ypperste spenningsforfattere.

INN I DE MØRKESTE MENNESKESINN

Lås døra, lukk vinduene og slå av mobilen din. Det ultimate marerittet er i ferd med å innhente deg. En femte årstid er et dragsug av en psykologisk thriller.

Det starter med Døden. Ann vet at hun skal dø. Mørket kommer krypende. Noen skriker. Tynt og skjærende. En ny lyd, rett bak henne. Noen klatrer over porten i bekmørket. Hun er på vei inn i den nedlagte fabrikken. Det vonde inne i henne vokser og vokser, kommer til å sprenge henne i stykker. Det er sånn det er å dø. Som å gråte uten en eneste tåre. Du sitter på kanten av stolen. Leser og leser. Uten stans. Øynene oppspilte. Huden din fryser til is. Du hiver etter pusten. Hun må for all del ikke dø!

Lyden av rotter
Et kappløp med døden. Ikke bare med døden, også med en ondskap du ikke trodde fantes. Du vet aldri hvordan det blir, vet ikke om Ann er i live. Plutselig en annen lyd, det kunne vært rotter. Hjertet løper løpsk. En skikkelse borte i hjørnet, taperen i skoleklassen. Jævla kikker. Han er alene, ingen orker å være sammen med et sånt dyr, og faren er enda verre. De fire ungdommene stenger ham inne i kjelleren. Nå kan tjæremannen komme og drepe ham. Koke ham levende i frådende asfalt. Tre hundre boblende grader i kummen. Hva skjer? Et grusomt mareritt.

En satans thriller
En femte årstid handler om utsatte mennesker i vår tid. Fire ungdommer gjør noe galt, og det får fatale konsekvenser. Kort tid etter blir to av de fire myrdet. Når Ann også forsvinner, er den halsbrekkende jakten på morderen i gang. Følelsen av at det kunne vært deg borer seg inn i hjertet. Legg til en ondskap av et helt eget kaliber og et makeløst plot, sydd sammen med kirurgisk presisjon, så har du en satans thriller som lenker deg fast til godstolen fra første til siste bokstav.

Desperat fortvilelse
Politimannen Bjørn Lindbekk er faren til jenta som forsvinner. Han setter i gang sin egen private etterforskning. Vi følger ham på kloss hold, alle hans dilemmaer som far og politi, og som ektemann i sitt andre ekteskap, skyldbetynget eksmann i et tidligere. Bjørn er så drevet av desperat fortvilelse og intens handlingstrang at han gjør feil på feil i jakten på Den onde. Spenningskurven går til himmels når du innser hva Den onde har tenkt å gjøre med Ann.

Dragsug av et mareritt
Damhaug fikk Rivertonprisen i 2012, og man skulle tro det var umulig å nå nye høyder etter det. Men det gjør han i En femte årstid. Stålkontroll på persongalleriet og knivskarp dramaturgi er en selvfølge fra den kanten. Når han også leverer miljøskildringer i et språk der den vitale skrivegleden herjer, er resultatet storartet. En femte årstid er rett og slett et dragsug av en psykologisk thriller, som alle lesere fortjener å oppleve. Ta vare på neglene dine, sier jeg bare …

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Torkild Damhaug er en usedvanlig formsikker krimforfatter, og jeg kjenner vel ingen i hans laug som på samme måte kan mane fram hvordan desperasjonen kan ligge på lur rett under de mest hverdagslige scener. (...) Dessuten er den spennende, smart og spenstig skrevet!
Sindre Hovednakk, VG

Andre utgaver

En femte årstid
Bokmål Ebok 2016
En femte årstid
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
En femte årstid
Bokmål Heftet 2017
Anmeldelser En femte årstid

Torkild Damhaug er en usedvanlig formsikker krimforfatter, og jeg kjenner vel ingen i hans laug som på samme måte kan mane fram hvordan desperasjonen kan ligge på lur rett under de mest hverdagslige scener.(...)Dessuten er den spennende, smart og spenstig skrevet!
Sindre Hovednakk, VG (terningkast 6)
 

(...)uhyre smart sammenskrudd..
Pål Andreassen, Moss Avis (terningkast 5)
 

Damhaug er en suveren forteller, som møysommelig vikler ut den velkomponerte historien. Gjennom dialoger, synsvinkelskifter og et bredt spekter av bifigurer skildrer han sine skikkelser som et resultat av fortielser, konflikter og forsømmelser. Boka har krimromanens struktur, men er like mye en mesterlig konstruert studie av et ungdomsmiljø i den mest livsfarlig følsomme tida, da alt kan skje. På godt, men her særlig på ondt. Man kunne kalle boka en norsk bygde-noir, med et høyt, litterært ambisjonsnivå.
Fredrik Wandrup, Dagbladet

"Den femte årstid" er en ypperlig eksistensiell thriller, et nervepirrende drama på høyde med de beste av norsk og internasjonal krim.
Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv
 

Torkil Damhaug er selve sjongløren blant norske krimforfattere. I «En femte årstid» er han på sitt beste.(...) en stilren psykologisk krim, og innen sjangeren står Damhaug i en særklasse her til lands.
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Til toppen

Intervju

Psykiateren som ble forfatter

– Å være sammen med karakterene er berikende og krevende. Jeg trekkes følelsesmessig inn i skjebnene deres. Skal leserne mine bli berørt, bør jeg selv ha kjent noe av det samme underveis i skrivingen.

Torkil Damhaug har skrevet åtte kritikerroste romaner. Fem av dem er kriminalromaner, men noen tradisjonell politikrim kan man ikke kalle dem, ei heller hans nyeste, En femte årstid.
– Jeg vil nok kalle det en psykologisk roman …
Han tygger på ordene når han sier det. Mannen er ikke bare forfatter. Han er utdannet lege og ungdomspsykiater. Har vært bohem og bryggeriarbeider. Jeg lar være å følge opp, lar tiden gå. Så forklarer Torkil Damhaug:
 – Jeg forsøker å kombinere den psykologiske romanen om mennesker og relasjoner i vår tid med den psykologiske thrilleren, der noen gjør noe galt og ender i svært kritiske situasjoner. Så legger jeg til krimelementet, der forbrytelser avdekkes og oppklares. 

Fatale avgjørelser
Handlingen i En femte årstid kretser rundt den gamle bondebygda Hammerdal. Et lite stykke Norge, der det en gang ble bygd en fabrikk som går med i jappetidas dragsug på 80-tallet og blir stående som et spøkelsesmonument midt i bygda. I 1978 skjedde noe grusomt på fabrikken. Nå skjer det igjen. Kan det være en sammenheng? Torkil Damhaug skriver om fire sårbare ungdommer fra bygda.
– De er to jenter og to gutter i en alder der stahet og gjennomføringskraft kan føre til fatale avgjørelser. Jeg er opptatt av hvordan enkeltmennesket håndterer sine egne reaksjoner og relasjoner, enten det handler om en ungdom, en far eller en kriminelt belastet person.

Ondskapens representant
– En femte årstid er full av dilemmaer, ikke bare dagligdagse valg uten konsekvenser. Både ungdommene og Bjørn Lindbekk, politimann og far til en av dem, blir stilt overfor umulige dilemmaer, der resultatet uansett innebærer en konflikt. Den eneste som ikke sliter med dilemmaer, er ondskapens representant. Frank Nitter, livsfarlig og lyrisk, gjør som han vil og kaller seg Årstidenes Herre. Blottet for angst eller frykt, skyld eller sjalusi.    

En fars fortvilelse
Torkil Damhaug har aldri et ferdig plot når han begynner. For ham vil det være å kneble karakterene og skrive med korsett.
– Da jeg skrev En femte årstid, brukte jeg mye tid på ungdommene, og drøyde uvanlig lenge før jeg valgte retning på handlingen. Livet er ofte tilfeldig. Når Ann forsvinner, starter pappa Bjørn sin egen private etterforskning. Vi suges inn i den umulige situasjonen, farskapet, den desperate fortvilelsen, handlingstrangen, følelsen av skyld etter en opprivende skilsmisse for mange år siden. Bjørns skjebne blir en drivkraft i romanen.

Tenke som en 15-åring
Hele romanen er skrevet i tredje person, med unntak av kapitlene om Ann.
– Jeg ville komme Ann inn på livet, og skifter til jeg-fortelling når vi blir kjent med henne. Slik kommer vi tett på hennes sårbarhet og vilje til å overleve. Å tre inn i sinn og tanker til en 15-årig jente i livsfare var en utfordring, både når det gjaldt språk og atferd, men i ettertid ser jeg at det har gjort meg godt som forfatter.

Mennesket bak ondskapen 
– Man blir glad i sine karakterer, uansett hvor onde de er. I En femte årstid har jeg også prøvd å se ondskap fra ulike synsvinkler, blant annet ved å følge den nokså hensynsløse Frank Nitter svært tett. Med min bakgrunn er det enkelt å forstå at han ikke bare representerer en ond kraft, men også et levende menneske med sin spesielle livshistorie. Det er grunner til at Nitter er blitt den han er.

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Han stilte bilen i grøftekanten et stykke unna. Videre oppover til fots. Fant huset, enebolig i kjede, den ytterste av tre. Carporten sto åpen, og det var ingen bil i den. Jenta bodde alene med mora si. Mora jobbet på et sjukehjem. Mora hadde vakt denne kvelden. En femtenåring har ikke barnevakt.
    Han stilte seg mellom noen bjørketrær på den andre siden av veien, tente seg en røyk. Lys i et par vinduer nede. Og i ett oppe.
    Da så han henne.
    Hun sto midt inne i rommet, gjorde noen bevegelser, som om hun danset. Bare skuldrene og hodet synlig.
    Han hadde tenkt ut på forhånd hvordan det skulle skje. Tenkt nøye, sett det for seg sekund for sekund, gledet seg så sterkt at det hadde vært vanskelig å vente til tida var inne. Men da han sto der og betraktet henne gjennom røykskyene, den tynne skikkelsen oppe i vinduet, var det som om ingen planer gjaldt lenger. Han tenkte på guttungen, at han kom inn i låven den gangen, så ting han ikke skulle sett. At han gikk så mye for seg selv. At denne jenta i rommet der oppe hadde bestemt at de skulle sperre ham inne. Hadde fått med seg de andre faene på det.
    Han gikk nærmere. Fortsatt sto hun der, men stille nå, så på et eller annet, sikkert en skjerm.
    Med ett snudde hun seg, kikket ut av vinduet. Ble stående der og stirre ut. Så dro hun for gardinen. Han var sikker på at hun hadde fått øye på ham; han trakk seg bakover, bort fra gatelykta, inn under trærne.
    Han lot det gå et par minutter, så var han ute på veien igjen. Kunne ikke se noe til henne der oppe, ikke engang skyggen bak gardinen. Han skrittet over gjerdet, ble stående i hageflekken innenfor, så på nytt opp mot rommet der hun holdt til, før han gikk til døra.
    Den var åpen.
    Han lukket seg inn i en entré der det luktet av sure støvler. Jakker på en knagg, et lite speil på den ene veggen. Han så seg aldri i speil. Lukket seg videre innover. Forberedt på å møte noen, en voksen, hvem som helst.
    Ingen kom ut til ham. Men han hørte en stemme ovenpå. Kanskje jenta sto der og var redd. Kanskje hun ringte noen.
    Han gikk opp trappa. Ikke fort, ikke langsomt, men med en bevegelse som bestemte sin egen hastighet, for det han var i nå, var mer enn bare ham, og det kunne han sagt til prestefaen den gangen, det er mer enn bare meg og deg her vi sitter.
    Da ville han ikke kommet ut derfra, ikke på lenge, kanskje aldri, og da ville han ikke gått oppover denne trappa denne novemberkvelden og stanset ved døra hennes.
    Han kikket på navneskiltet.
    Her bor Ann.
   
Og bilde av ei lita katte, en grå og hvit kattunge med sløyfe rundt halsen.
    Stemmen hennes på innsiden, han skjønte at det var riktig som han hadde tenkt, at hun sto der og snakket i en telefon.
    «Trollfaret.» Hun ropte nå. «Trollfaret åttiseks.»
    Ikke så dumt, ringe og forklare veien til noen som skal rykke ut. Ti minutter ville de bruke på å komme hit, eller tjue. Mye mer tid enn han trengte.
    Han grep dørhåndtaket, presset det rolig ned. Holdt det nede i noen sekunder.
    Så hun skulle se at han var på vei inn til henne.

Til toppen