| Forfatter: | Jørn Lier Horst |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 356 |
| Forlag: | Capitana |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | William Wisting |
| Serienummer: | 14 |
| ISBN/EAN: | 9788293671756 |
| Kategori: | Krim og spenning og Krim og mysterier |
Omtale Illvilje
Den umulige flukten
Den drapsdømte psykopaten Tom Kerr har bedt om en befaring der han skal vise hvor han har skjult lik nummer tre. Sikkerhetstiltakene er gigantiske. Så skjer det umulige.
To drepte jenter ble funnet ved Nøklevann i Oslo for fem år siden. Ofrene var misbrukt, drept og partert, og Kerr ble idømt 21 års forvaring. Nå påstår han å ha drept og begravd en tredje jente i politidistriktet til William Wisting. I regi av Kripos blir en befaring arrangert av etterforsker Adrian Stiller. Han har engasjert Wistings datter Line for å dokumentere befaringen på film.
Har Kerr en medhjelper?
Så skjer det uforklarlige. Kerr begynner plutselig å løpe, og en granat går av i kjølvannet av flukten hans. Flere politifolk blir skadet, og Kerr klarer å komme seg unna. Filmopptaket til Line viser hvordan han unnslapp, og mistanken om at han har en medspiller vokser. Da han ble dømt, mente flere at han ikke var alene om drapene. Nå er spørsmålet om Kerr også har hatt hjelp til å rømme. Kan det virkelig være Den andre som har tilrettelagt for flukten?
Samme metode som Kerr
Kroppsdelene til enda en forsvunnet jente er dessuten nettopp funnet like utenfor Oslo. Liket er partert på Kerrs måte. Det ser ut til at Den andre har handlet på egen hånd, og Kripos mener det er et tidsspørsmål før det skjer igjen. Wisting lurer på om etterforsker Stiller har arrangert flukten for å lure Den andre i politiets felle. Det kan gi Stiller og Kripos sjansen til å ta to forbryterne i én smekk, samt æren for det hele. Men det kan se ut som om både Kerr og Den andre er lurere enn alle…
Ondskapens indre mørke
Uansett om Kerr er alene eller har en medhjelper, er det ingen tvil om at forbrytelsene er så grufulle at dette handler om ren ondskap. De er drevet frem av illviljen, eller hatets vilje, og den kjennetegner mennesker som har glede av å påføre ofrene smerte og lidelse. En manisk lyst til å gjenta det onde driver Kerr og Den andre mot nye ofre – ifølge rettspsykiateren som Line tar kontakt med. Det haster, Wisting og hans kolleger må sette en stopper for illviljen. Men blant etterforskerne er det ikke enighet om hvordan det skal gjøres ...
Wisting under press
Når etterforskningen står i stampe, retter spesialenheten et kritisk blikk på Wisting og hans arbeid. Ubehaget til tross, Wisting holder fokus på saken og får hjelp av videomaterialet til datteren Line. Hun jobber annerledes enn politiet, og tar sjanser faren hennes slett ikke liker. Så forsvinner en ung kvinne Wisting kjenner godt, og alarmen går for fullt.
Et farlig realistisk drama
Dette er uhyre spennende, dere! Å følge den velregisserte flukten til Tom Kerr og eventuelt Den andre er en neglebitersk affære fra aller første til siste side. Mysteriet handler ikke om hvem som har gjort det, men om at en livsfarlig mann (eller to) er sluppet løs på samfunnet. Nå må han stoppes så fort som mulig, og Lier Horst er en kløpper til å ta oss med på ulike spor og gi oss folkeopplysning om hvordan politiet jobber i kulissene. Dette bidrar til å gjøre det umulige mulig, og dramaet blir farlig realistisk. Og som vanlig er både Wisting og datteren Line i hardt vær.
Jeg sier ikke mer, denne boken må du bare få med deg i høst!
Av Bernt Roald Nilsen
Flere bøker av Jørn Lier Horst:
Intervju
Etterforsker på sin hals
Han er fornøyd nå, og det har han all grunn til. Ingen andre norske krimforfattere leverer krim for folk i alle aldre slik han gjør. Han fyller bestselgerlistene år etter år, og i høst er det tid for Wisting-roman nummer fjorten. Men hovedårsaken til at krimkonge Jørn Lier Horst smiler er kanskje at han på en forbilledlig måte klarte å ta ut det potensialet han så i Illvilje.
Sadismens opphav
–Jeg beveger meg nok litt bort fra den tradisjonelle, realistiske politiromanen med Illvilje. Her var det større muligheter til å kaste mistanken rundt på flere karakterer, å villede leseren, uten å forlate hovedsporet. Samtidig motiverte ideen min meg til å utforske hvorfor noen er besatt av ondskap, så jeg har nok pløyd litt dypere enn jeg pleier på årsaken til at det sadistiske så å si får fritt spillerom i helt spesielle tilfeller.
Stillers mysterium
Illvilje er bok nummer tre i en kvartett frittstående romaner om såkalte cold cases, der Kripos-etterforsker Adrian Stiller er en sentral karakter. Det var opprinnelig meningen å skrive en frittstående bok med Stiller som hovedkarakter, men i stedet har Lier Horst nå brukt Stiller som en brekkstang i forholdet mellom Wisting og datteren Line i tre bøker. Det er noe dunkelt med Stillers fortid og karriere, kanskje får vi svaret i siste bok av kvartetten?
Ideen i Los Angeles
–Ideen til Illvilje oppsto da jeg var i Los Angeles for å oppleve innspillingen av Bosch, som er hovedkarakteren til min favorittforfatter, Michael Connelly. Jeg ble invitert til en samtale med ansvarlig for Cold Case-avdelingen i politiet i LA, og han fortalte om en sak der Samuel Little var dømt for tre drap, før han plutselig tilsto hele 90 drap mange år senere. Little var villig til å fortelle detaljer om drapene, mot å bli flyttet til et annet fengsel. Vi snakket om hvordan det er å sitte og se mennesker totalt blottet for empati inn i øynene, hvordan de drives av hatets egen vilje.
Tar ondskap på alvor
–Som politimann observerte jeg drapsmenn som eide mye ondskap, men de aller fleste hadde faktisk også noe godt i seg. Men så er det altså noen ytterst få som bare er onde og sadistiske. De drives av illviljen, har ingen motforestillinger, men har glede av å påføre sine ofre smerte og lidelse. Jeg har prøvd å forstå hvorfor det er sånn, men det er umulig. Å utforske det onde ble en viktig del av skriveprosessen denne gang, jeg prøvde å ta ondskapens opphav på alvor.
Et skrivende menneske
Jørn Lier Horst må skrive hver dag, klarer ikke å la være – det kan gjerne gå bare noen timer fra han har levert fra seg siste korrektur på et manus til han begynner på neste bok. Dagene deles 50-50 mellom skrivingen og arbeidet i forlaget hans. I vår kom bok to i den nye, kritikerroste thrillerserien han og forfatter Thomas Enger står bak. I tillegg er barnebok og barnefilm rett rundt hjørnet. Og går alt etter planen, er bok fire i kvartetten med Wisting og Stiller på markedet neste høst.
Etterforsker på sin hals
Den som nå tror at Jørn Lier Horst har meldt overgang fra politikrim til psykologisk krim med Illvilje, tar feil. Han vil fortsette å drive folkeopplysning om politiarbeid i Wisting-land. Horst er jo etterforsker på sin hals, og liker å ta med leserne sine på politiarbeid. Ny teknologi gir også nye muligheter, og ifølge forfatteren blir det spennende å se hvordan Wisting forholder seg til ny teknologi etter hvert som han selv drar på årene.
Slår du opp i ordbøker, finner du ut at illvilje faktisk er et norsk ord og betyr hatets vilje. Lier Horst sier at han stusset litt selv, før han skjønte at tittelen matcher innholdet perfekt. Alt ligger altså til rette for at folkets forfatter enda en gang treffer den krimlitterære planken på millimeteren med det som åpenbart blir en av høstens bestselgere, nemlig Illvilje!
Av Bernt Roald Nilsen
Utdrag
Hun gikk gjennom kjellerrommet og inn i det neste. Det var mindre. Midt på gulvet sto et badekar, uten rørtilkobling. Det var av den gamle typen, et slikt som gjerne ble brukt på gårder til vann for hester eller kyr. Flere steder var emaljen skallet av og det var fullt av vissent løv.
Inntil veggen var det en sotsvart stålbenk i arbeidshøyde. På noen kroker hang det kjettinger. I hjørnet lå en veltet stol med fire rørbein, uten seteplate eller rygg.
Line tok et skritt tilbake. En ufrivillig skjelving gikk gjennom kroppen da hun skjønte at dette kunne være rommet der Tom Kerr hadde partert og badet ofrene i klor før de ble gravd ned i skogen. En stund ble hun stående handlingslammet før hun løftet kameraet for å filme. Hun gjorde opptak fra flere vinkler før hun gikk opp igjen og filmet ned gjennom åpningen i gulvet.
På høyre side av der låven hadde stått, gikk det et tråkk i det høye gresset. Det var lettere å se på avstand. Hun tvilte på at det var et dyretråkk. Det var en tydelig sti bort til uthuset, som om noen hadde gått fram og tilbake flere ganger.
Hun løftet kameraet og zoomet inn på uthuset. Treverket var grått og værslitt. På siden som vendte mot henne, var det et smårutet vindu og en dør. Døra så ut til å være stengt med bolteskåte.
Et vindkast fikk det til å suse i trærne og rasle i greinene. Line skuttet seg. Hun var tynnkledd, bare genser og jeans. Det lå en jakke i bilen, men hun lot den ligge. Hun gikk fram til brannruinene igjen og fulgte tråkket, drøyt tretti meter, fram til uthuset.
En av de små rutene i vinduet var knust. Hun kikket inn, men det var vanskelig å se noe i mørke. Resolutt skjøv hun bolteskåten til side. Hengslene klaget da hun dro opp døra.
Uthuset var stablet fullt av gamle bikuber og utstyr for birøkt. Det knirket i gulvplankene da hun gikk inn. Støv virvlet opp. Lufta var tørr og innestengt.
Hun så seg omkring etter tegn som kunne fortelle hvorfor noen hadde vært der, men så ikke noe og snudde seg for å gå ut igjen.
Rett på innsiden av døra sto det en spade. Litt jord lå på gulvet foran den. Hun tok den med ut i lyset. Det kunne ikke være lenge siden den hadde vært brukt. Mørk og fuktig jord klebet seg fremdeles til spadebladet.
Line kjente det stramme seg i brystet. Tråkket hun hadde fulgt, gikk videre på siden av uthuset og inn i skogen. I retning av der hvor likene til Thea Polden og Salwa Haddad var blitt funnet.