Kniv (Innbundet)
Forfatter:
| Forfatter: | Jo Nesbø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 519 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788203364181 |
| Kategori: | Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier |
Omtale Kniv
Jakten på en gammel fiende
Finne er kjent for å torturere sine ofre med kniv, Harry kunne lese hans personlighet i den måten kniven var brukt på, og fikk buret Finne inne i sin første politisak. Nå er han skråsikker på at Finne planlegger en personlig vendetta.
Det verste som kan skje
Harry drives av sitt eget private motiv i jakten på Svein Finne. Han setter til side all protokoll for politiarbeid, og setter et voldtektsoffer i livsfare for å oppnå det han personlig er ute etter. Det fører til at han blir suspendert fra jobben. Alt tyder på at Harry sliter med posttraumatisk stress. Han har vært i krigen som etterforsker i altfor mange år, og drept flere av de verste forbryterne i Norge. Nå betaler han prisen: Uro, depresjon og aggressivitet. Når det verste som kan skje, skjer, blir livet uutholdelig, og han trygler gamle kollegaer om hjelp.
Fungerer ikke lenger
Han kontakter Katrine Bratt, ny leder av Voldsavsnittet, hennes mann og krimtekniker Bjørn, rettpsykolog Ståle Aune og kollega Kaja Solness, som nettopp er kommet hjem etter et to års opphold i Afghanistan. – Jeg trenger deg Kaja, jeg fungerer ikke lenger. Kajas svar er ikke til å misforstå: – Harry, dette er ikke deg. Du er forandret. Du er en annen. Dette er hat – hat og sorg i en stygg blanding. Som leser føler du med Harry Hole når han er på randen av sin karriere. Skal virkelig vår aller kuleste krimhelt gå fullstendig i oppløsning? Er det faktisk slik eventyret om Harry skal ende?
Kunstner med kniv
Så blir ting verre. Det viser seg at den verste drapsmannen Harry Hole har drept i sin karriere, Valentin Gjertsen, er involvert. Gjertsen var også en kunstner med kniv. Så dukker Roar Bohr opp, som har gått fra å drepe i Afghanistan til å jobbe med menneskerettigheter i Norge. Bohr var Rakels overordnede i flere år, og har fortsatt geværsiktet hårfint innstilt.
Tett på Harry Hole
Med Kniv er dusinet fullt av Harry Holes eventyrlige heltedåder. Denne gang er vi tett på ham hele tiden, vi lever med han, kjenner opplevelsene hans på kroppen. Føler med han når han drikker seg nedover i spiralen. Frykter for livet hans når han tar helt umulige sjanser for å komme til bunns i det største personlige mysteriet i hans liv. Og heldigvis har han fortsatt den viktigste egenskapen intakt: Å se det andre ikke ser. Mye kan tyde på at vi nærmer oss slutten på eventyret som startet med Flaggermusmannen i 1997. Men – akkurat det har jo Nesbø sagt ved utgivelsen av alle de tre siste bøkene sine ...
Av Bernt Roald Nilsen
Utdrag
«God dag,» sa han høyt for å overdøve trafikken.
«Så hyggelig å se noen ved denne graven,» svarte Dagny og smilte. Hun pleide ikke å være så meddelsom overfor fremmede, men i dag var hun i godt humør, ja, nesten litt oppspilt siden hun var blitt invitert ut på et glass vin av Gunnar, en nyansatt lærer som også underviste i engelsk.
Mannen smilte tilbake.
«Det er min sønn,» sa han med dyp, ru stemme. «Det var leit å høre.»
(…)
«Og hvem besøker du?»
«Min mor,» sa Dagny og så på sønnens gravstein. Valentin Gjertsen. Det var noe vagt kjent ved det navnet.
«Ikke enke altså. For en v-vakker kvinne som deg ble naturligvis g-gift ung og har barn?»
«Takk, ingen av delene,» lo hun, og en tanke flagret gjennom hjernen hennes: et barn med hennes lyse krøller og Gunnars trygge smil. Det fikk henne til å smile enda bredere.
«Så fin den er,» sa hun og pekte på den vakre, kunstferdige metallgjenstanden som var stukket ned i bedet foran graven.
«Hva symboliserer det?»
Han trakk den opp og holdt den frem. Den så ut som en buktende slange og endte i en skarp spiss. «Den symboliserer døden. Er det g-galskap i familien din?»
«Eh…ikke det jeg vet.»
Han trakk opp ermet på flanellskjorta hvor han hadde armbåndsuret.
«Kvart over to,» sa Dagny.
Han smilte som om det var en overflødig opplysning, trykket på en knapp på siden av klokka, så opp og la forklarende til:
«To og et halvt m-minutt.»
Skulle han ta tiden på noe?
Plutselig hadde han tatt to lange skritt og stod rett foran henne. Han luktet bål.
Og som om han kunne lese tankene hennes, sa han: «Jeg kan lukte deg også. Jeg luktet deg alt da du var på vei.» Leppene hans var våte nå, de kveilet seg som åler i en ruse da han snakket. «Du h-har eggløsning.»
Dagny angret på at hun hadde stoppet. Likevel stod hun der, som naglet fast av blikket hans.
«Om du ikke stritter imot, er det fort overstått,» hvisket han.
Så var det som om hun endelig fikk rykket seg løs, og hun snudde seg for å løpe. Men en rask hånd hadde kommet seg under den korte jakka hennes, grep fast i buksebeltet og rykket henne bakover igjen.