«God dag,» sa han høyt for å overdøve trafikken.
«Så hyggelig å se noen ved denne graven,» svarte Dagny og smilte. Hun pleide ikke å være så meddelsom overfor fremmede, men i dag var hun i godt humør, ja, nesten litt oppspilt siden hun var blitt invitert ut på et glass vin av Gunnar, en nyansatt lærer som også underviste i engelsk.
Mannen smilte tilbake.
«Det er min sønn,» sa han med dyp, ru stemme. «Det var leit å høre.»
(…)
«Og hvem besøker du?»
«Min mor,» sa Dagny og så på sønnens gravstein. Valentin Gjertsen. Det var noe vagt kjent ved det navnet.
«Ikke enke altså. For en v-vakker kvinne som deg ble naturligvis g-gift ung og har barn?»
«Takk, ingen av delene,» lo hun, og en tanke flagret gjennom hjernen hennes: et barn med hennes lyse krøller og Gunnars trygge smil. Det fikk henne til å smile enda bredere.
«Så fin den er,» sa hun og pekte på den vakre, kunstferdige metallgjenstanden som var stukket ned i bedet foran graven.
«Hva symboliserer det?»
Han trakk den opp og holdt den frem. Den så ut som en buktende slange og endte i en skarp spiss. «Den symboliserer døden. Er det g-galskap i familien din?»
«Eh…ikke det jeg vet.»
Han trakk opp ermet på flanellskjorta hvor han hadde armbåndsuret.
«Kvart over to,» sa Dagny.
Han smilte som om det var en overflødig opplysning, trykket på en knapp på siden av klokka, så opp og la forklarende til:
«To og et halvt m-minutt.»
Skulle han ta tiden på noe?
Plutselig hadde han tatt to lange skritt og stod rett foran henne. Han luktet bål.
Og som om han kunne lese tankene hennes, sa han: «Jeg kan lukte deg også. Jeg luktet deg alt da du var på vei.» Leppene hans var våte nå, de kveilet seg som åler i en ruse da han snakket. «Du h-har eggløsning.»
Dagny angret på at hun hadde stoppet. Likevel stod hun der, som naglet fast av blikket hans.
«Om du ikke stritter imot, er det fort overstått,» hvisket han.
Så var det som om hun endelig fikk rykket seg løs, og hun snudde seg for å løpe. Men en rask hånd hadde kommet seg under den korte jakka hennes, grep fast i buksebeltet og rykket henne bakover igjen.
Til toppen
