Beskyttelse og løgn
Eddie Feber får flere krevende forbrytelser i fanget i Kom hjem, Amadou, og som alltid er det menneskene som står i sentrum i Karin Fossums krimunivers.
– Dette er først og fremst Nancys historie, sier Fossum
Nancy Nesbit er en kvinne med hemmeligheter, hun omtaler seg som et ensomt menneske. Hvem er hun?Som barn var Nancy Nesbit utsatt for en ulykke. Begge bena ble ødelagt, og gjennom lang tid måtte hun bæres rundt, og var overgitt foreldrenes hjelp for den minste ting. Tap av kontroll, følelsen av å være til bry, gjorde henne til et stille barn som holdt inne med alt om seg selv.
En dag vil foreldrene av gårde for å plukke bær. Nancy må vente ved bilen, på et pledd i veikanten mens foreldrene forsvinner til skogs med bøtter og spann. Hun sitter og leser i et tegneserieblad da en bil kommer kjørende og får øye på henne. Sjåføren stanser.
Det som deretter hender mellom dem, skjuler hun for foreldrene. De vil ikke tåle det.
Men hun lærer å gå igjen, og som voksen tviholder hun på verdigheten hun endelig har vunnet tilbake. Hun lever sitt sterke, ensomme liv, ingen utenfra skal få bryte inn og forstyrre følelsen av kontroll.
Store Gaupen gård, for et sted! Så vakkert, fredelig, men også fylt av drama og uhygge etter hvert. Hvordan kom denne gården til deg? Og hva betyr den for Nancy?Jeg bor selv på landet, mellom røde låvebygninger, gule åkere og kuer som beiter. Av og til hører jeg sauebjeller eller treskemaskinen som går. Derfor etablerte jeg dette landskapet som bakgrunn. Men overalt der det finnes mennesker, vil det oppstå dramatikk.
Nancy Nesbit arver Gaupen gård etter sin onkel George. Der går hun omkring og styrer med fast hånd, og følger opp forpakter og sesongarbeidere fra Polen. Et gammelt bryggerhus står tomt, hun bestemmer seg for å leie det ut. Denne avgjørelsen blir første skritt på veien til å miste kontrollen. En liten familie fra Egypt flytter inn, og etter bare noen timer angrer Nancy på beslutningen. Alle lagene i livet hennes begynner å skli ut.
Barnet Amadou er hjemme hos mor, faren Nader Hamid kjører taxi. Mørke som de er i huden og i håret, opplever hun dem som fremmede og tiltrekkende på samme tid. Snart sitter hun i en stol ved vinduet og følger med på dem.
Romanen byr på flere forbrytelser, gamle som nye, som vår gode venn Eddie Feber må løse. Hva står han overfor denne gang?En dag leser Nancy i Magasinet om en uoppklart forsvinningssak fra gammelt av, derfor ringer hun politiet med en bilobservasjon. Bilen som stanset den gangen hun var barn og satt hjelpeløs på pleddet i veikanten. Hun er helt sikker på at den bilen er viktig.
Eddie Feber blir interessert. Fra da av er Gaupen gård i fokus. Det går ikke lange stunden før politiet får inn en melding om et plutselig dødsfall, nettopp på Gaupen gård. Et sammentreff, tenker Eddie. Men når enda en hendelse skjer på Gaupen, begynner han for alvor å undre seg.
Eddie Feber er en mann som morer seg over mennesket. Ikke på bekostning av dem eller på nedlatende vis, men hvert eneste individ er så mangesidig, har så mange dyp, og så mange hemmeligheter. Berørt blir han uansett hvem han møter, skarp er han bare når han sitter med den skyldige. Ellers bryter han med den forestillingen mange har om politiet, at de er myndige og autoritære personer i svart uniform, og humor har de i hvert fall ikke. I møte med den kvikke mannen i skinnjakke og jeans, glemmer de at han er fra politimyndigheten. Og senker guarden og lar seg sjarmere. Og snakker.
Her er flere saker, involverte, mange skjebner og psykologiske krefter i sving. Men dette omfattende føles likevel nemt for oss som leser, fordi det hele er så elegant løst. Akkurat passe av alt, til riktig tid. Det er utrolig hvordan du klarer dette. Krever det mye planlegging, hvordan holder du orden på det hele?
Jeg planlegger aldri fortellingen min. Jeg etablerer et sted, et menneske, og en stemning. Den vakre gården, det gule kornet, den lille egyptiske gutten med svarte øyne. Ennå vet jeg ikke hva som skal hende. Det er å gå et lite skritt av gangen. Kan dette fungere? Nei, det fungerer ikke, da går jeg i en annen retning. Fører det til noe, fortsetter jeg i den retningen, og den nye scenen fører til neste skritt. Slik jobber jeg meg sakte framover i fortellingen, to skritt frem og et tilbake, til det henger løselig sammen. Og jeg kan starte alt det andre arbeidet med språklige detaljer og retting av feil.
Det er vanskelig å holde orden og oversikt over alt som hender i en roman. Datoer og klokkeslett, biler og folk, forflytninger. Uten hjelp av en skarp redaktør, hadde jeg ikke greid det.
Det er nesten ingen som snakker sant. Men nesten alle løgner er nødvendige løgner, sier Nancy et sted i romanen. Hva innebærer dette for Nancy selv?Eddie Feber mistenker at Nancy lyver om hendelsene på Gaupen. Løgn blir sett på som en vederstyggelighet, men Nancy lyver utelukkende for å beskytte folk, og hun lyver for å beskytte seg selv. Hun mener det er hennes rett.
Vi mennesker har mye å bale med, og noen rammes hardere enn andre i livet. Var det noen temaer, eller skjebner, som var spesielt viktig for deg å løfte frem i denne romanen?Dette er først og fremst Nancys historie. Om hvordan tap av kontroll og verdighet, dette å være en byrde for andre, også preger henne som voksen. Men den egyptiske familien flytter inn, og før hun vet ordet av det slipper hun seg utfor. Hun fortaper seg i barnet, og fascineres av ekteparet og utvikler en lidenskap hun ikke ante at hun hadde i seg. I en blanding av forferdelse og begeistring, oppdager hun både det ene og det andre om den lille familien hun har invitert til gården.
Redaksjonen
Til toppen
