Follett skriver ny suksesshistorie
Ken Follett har med Lysets rustning skrevet en episk underholdningsroman som tar oss gjennom to historiske milepæler i Englands historie – den industrielle revolusjon og slaget ved Waterloo.
Ken Folletts historiske sagaer fra Kingsbrigde er elsket over hele verden. Forfatteren roses spesielt for måten han kombinerer historiske detaljer med gripende fortellinger om vanlige menneskers liv. De fem bøkene i serien kan leses separat, og er lagt til årene 997, 1135, 1327 og 1558. Flere av bøkene er filmatisert. Årets roman, Lysets rustning, har handling fra 1792 til 1824, og regnes som en av Folletts mest ambisiøse romaner til nå. Men hver eneste bok har krevd mye arbeid for forfatteren, og minst ett år med grundig research før skrivingen kunne begynne.
Det historiske Sør-England
Kingsbridge er fiktiv, men ifølge Follett basert på den gamle handelsbyen Marlborough i Wiltshire, sør-vest i England. Kingsbridges vakre katedral er inspirert av de ekte katedralene i Wells og Salisbury, ikke langt unna. I året 1792 er Kingsbridge blitt sentrum for Englands tøy- og stoffproduksjon. Tøyhandler Amos Barrowfield leverer vakre stoffer til byens bemidlede, til kirkens menn og de militæres uniformer.
– Jeg liker å skrive historier om helt vanlige mennesker som er involvert i store historiske omveltninger, sier Ken Follett. – Den største omveltningen i Lysets rustning er den industrielle revolusjonen. Nye maskiner endret livet til millioner av mennesker i England og Europa. Dette var en tid da britiske myndigheter, ledet av statsminister William Pitt, prøvde å undertrykke alle forsøk fra vanlige folk på å opprette fagorganisasjoner. De ville ikke en gang at folk fra arbeiderklassen skulle lære å lese, de tenkte det var veldig farlig. Så det foregikk en stor kamp om vanlige menneskers rettigheter på denne tiden. Samtidig raste en stor krig i Europa. Napoleon var den største generalen av sin tid, kanskje av alle tider, og han ledet den franske armé. Wellington ledet den britiske armé, og de to braket sammen i slaget ved Waterloo i 1815.
Sals nye liv
En av karakterene i romanen, Sal, er spinner og leverer garn til tøyhandlerne i Kingsbridge. Hun spinner rokken rundt fra morgen til kveld, den er hennes levebrød.
– I hundrevis av år gjorde folk dette, med akkurat den samme metoden. Men så kom oppfinnelsen Spinning Jenny, en maskin som utførte arbeidet til 8 kvinner. Den spant 8 tråder på én gang, betjent av kun én person. Sal var heldig, hun fikk jobben med å betjene denne maskinen. Og ikke lenge etter Spinning Jenny kom det nye, enorme maskiner som spant 144 tråder på én gang! Det var typisk dette som hendte med folk under den industrielle revolusjonen. De gikk fra å bruke primitive metoder, spesielt i tøyindustrien, som var den viktigste industrien i England på den tiden, til å ta i bruk effektive maskiner. Noen tjente gode penger på oppfinnelsene, noen mistet arbeidet sitt. Maskinene skapte muligheter, men også utfordringer, og veldig mye strid, sier Follett.
Basert på ekte mennesker
I bibliotekene fra den tiden er det funnet manuskripter skrevet av vanlige folk fra arbeiderklassen, de skrev om sine egne liv. Disse uoffisielle biografiene ble en rik kilde for Follett.
– Manuskriptene var aldri ment for utgivelse, men de fantes i bibliotekene. Mye av det som skjer i Lysets rustning har jeg basert på disse dokumentene, på mange måter er både historiene og karakterene i denne boka hentet fra virkeligheten, sier han.
Karakterenes skjebne holder oss i et grep fra begynnelse til slutt. Vi følger dem gjennom kjærlighet og rivalisering, håp og skuffelse, brødoppgjør, industriell kamp og strev. Etter hvert tar mange av dem del i en annen viktig hendelse i Englands historie, slaget ved Waterloo.
Slaget ved Waterloo
– Slaget ved Waterloo 18. juni 1815 er et av de mest kjente slagene i historien. Og det er et veldig interessant slag. De to sidene, Wellingtons britiske armé og Napoelons franske armé, var ganske like i antall soldater, ca. 70.000 mann hver. Men Wellingtons armé hadde forsterkninger på 50.000 mann fra en prøyssisk armé, rundt 20 km unna. Men hvor ble de av? Mye av dramaet denne dagen lå her: Hvor er prøysserne? De sa de skulle komme tidlig på dagen? De var forsinket! Men dukket opp til slutt, mot kvelden, og de britisk-prøyssiske styrkene vant over Napoleon. Så det var et mektig, stort slag, og det kunne gått begge veier, sier Follett.
Han tilbrakte selv en uke ved slagmarken ved Waterloo, sammen med en venn av som er ekspert på slaget. De bodde i et hus som var et viktig knutepunkt under kampene – Follett ville sørge for at alle detaljene ble riktig. Den dyktige og produktive forfatteren overlater ingenting til tilfeldighetene.
Redaksjonen
Til toppen
