Noen har utvilsomt stjålet hans identitet - men hvem og hvorfor? Han – en fengselsfugl som har sonet 20 år i fengsel for et brutalt mord!

Han så seg til begge sider før han krysset gaten og gikk forbi butikken. Gitteret foran inngangsdørene og vinduene var kraftig, men John hadde ikke til hensikt å knuse og knabbe. I stedet gikk han til baksiden av bygningen og bort til containeren.
   Overvåkingskameraet var rettet mot bakdøren til butikken og ikke mot containeren. Han åpnet ståldøren, og det lød et metallisk knirk. Lukten som kom ut av metallcontaineren, var ikke god, men John hadde kjent den verre. Han begynte å ta ut de små svarte plastposene av den typen han hadde sett ved siden av søppelkassene inne i butikken. Han var forsiktig, og knyttet opp knutene i stedet for å rive opp posene. Han knyttet hver pose igjen på samme måte før han åpnet den neste. Etter å ha holdt på i en halvtime med å lete gjennom søppelet fra butikken måtte han le. Det fantes nok informasjon i posene – personnummer, adresser, opplysninger om arbeidsstedet – til å gjøre en kjeltring fornøyd. Men det var ikke dét han var ute etter. Han var ingen kjeltring, og han var ingen tyv. Han ville ha informasjon, men bare om seg selv, og han fant den selvfølgelig i den siste posen han åpnet.
   Han vendte arket med kredittopplysningene mot lyset fra sikkerhetslysene slik at det ble lettere å lese.
   Det samme personnummeret som hans eget. Den samme fødselsdatoen og den forrige adressen.
   Jonathan Winston Shelly var 35 år gammel og hadde to MasterCard, tre Visa og et Shell-kort. Adressen var en postboks med et 30316-nummer, noe som betydde at han bodde et sted sørøst i Atlanta – flere kilometer fra det elendige rommet John leide i Ashby, rett nedenfor Georgias parlamentsbygning.
   Han hadde meget god kredittverdighet og en sjekkonto i skjønneste orden hos den lokale banken. Han var åpenbart en pålitelig kunde, og hadde vært det i seks år. Bortsett fra én ”sen betaling” på Shell-kortet var kreditorene hans fornøyd med at han betalte raskt for seg, noe som var en smule underlig når man tenkte over det. For i løpet av de siste 20 årene hadde ikke Jonathan Winston Shelley vært særlig mye ute. Fangevokterne i fengselet holdt ekstra godt øye med en når man sonet 20 år til livstid for å ha voldtatt og drept en 15 år gammel jente.

Til toppen