Ondskapens kall (Innbundet)

Forfatter:

Heidi Grinde (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 528
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Career of Evil
Oversatt av: Grinde, Heidi
ISBN/EAN: 9788202502386
Kategori: Krim og spenning
Omtale Ondskapens kall

Fantastiske bestselgere fra Robert Galbraith

Storslått, kritikerrost krimserie!

Robert Galbraith skriver klassiske krimromaner fra London som oser av spenning, intriger og sjarm. Vi følger detektivparet Cormoran Strike og Robin Ellacot på farlige oppdrag gjennom bøkene Når gjøken galer (1), Silkeormen (2) og Ondskapens kall (3). Alle kan leses frittstående. Bok 4, Hvit død, kom i høst.

 

 

Til toppen

Utrolig underholdende … Denne begavede historiefortelleren har tatt full kontroll over dette nye territoriet … (...) en enorm suksess på sine egne premisser.
Chicago Tribune

Andre utgaver

Ondskapens kall
Bokmål Ebok 2016
Ondskapens kall
Bokmål Lydbok-CD 2016
Ondskapens kall
Bokmål Lydbok MP3-CD 2016
Ondskapens kall
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Ondskapens kall
Bokmål Heftet 2017
Anmeldelser Ondskapens kall

«Utrolig underholdende … Denne begavede historiefortelleren har tatt full kontroll over dette nye territoriet … Ondskapens kall er en enorm suksess på sine egne premisser.» 
Chicago Tribune

«Helvetes bra … Forfatterens karakteristiske måte å lage plot på har ikke mistet sin suggererende kraft.» 
Boston Globe

«Ondskapens kall er den tredje og beste boken i den fantastiske serien om privatdetektiv Cormoran Strike … [Galbraith har] skapt en klassiker av en seriemorder, som får oss til å grøsse helt fra bokens uhyggelige, men hypnotiske start ... Tettpakket med overraskelser, som alle på upåklagelig vis følger kriminallitteraturens logikk.» 
USA Today (4/4 stjerner)

«Enda en triumf … Bokens mørke lyses opp av strålende hovedpersoner.» 
People

Til toppen

Utdrag

Hvis ikke han hadde mistet det vesle vettet han ble født med – det hadde vært et av yndlingsuttrykkene til moren, den ondskapsfulle kjerringa (Har du mista det vesle vettet du ble født med, din dumme, lille drittunge?) – hvis han altså ikke hadde mistet det vettet, så ville han aldri ha fulgt etter Sekretæren dagen etter at han hadde gitt henne benet. Men det hadde vært vanskelig å motstå fristelsen siden han ikke visste når han ville få sjansen neste gang. Trangen til å følge etter henne igjen, til å se hvordan hun så ut nå når hun hadde fått gaven hans, hadde vokst seg sterkere i løpet av natten.   
    Fra og med i morgen ville friheten hans bli vesentlig innskrenket, for da kom Det til å være hjemme, og når Det var i nærheten, krevde Det oppmerksomhet fra ham. Det var svært viktig å sørge for at Det var fornøyd, ikke minst fordi Det tjente pengene. Det var så dum og stygg og takknemlig for kjærlighet at Det knapt hadde lagt merke til at Det forsørget ham.    
    Straks etter at han hadde sendt Det av gårde på jobb om morgenen, skyndte han seg ut for å vente på Sekretæren ved T-banestasjonen like ved der hun bodde, og det var en smart beslutning, for hun dro ikke til kontoret i det hele tatt. Han hadde tenkt at hun kom til å bryte sine daglige rutiner etter at hun fikk benet, og der fikk han rett. Han fikk nesten alltid rett.   
    Han visste hvordan han skulle skygge folk. I dag hadde han fra tid til annen brukt strikkelue, og av og til vært barhodet. Han hadde tatt av seg jakken og gått i bare T-skjorten, tatt på seg jakken igjen og etterpå brukt jakken vrengt, hatt solbrillene på, tatt dem av.   
    Sekretæren hadde verdi for ham – en verdi som oversteg verdien enhver kvinne hadde for ham, om han kunne få henne for seg selv – på grunn av alt det han, ved hjelp av henne, kunne gjøre for å ramme Strike. Han ville ta hevn over Strike – en brutal, endelig hevn – og ønsket hadde vokst og vokst i ham inntil det nå var blitt hans livs store, altoverskyggende mål. Han hadde alltid vært slik. Hvis noen gjorde ham urett, var de merket, og selv om det skulle ta mange år, ville de på et eller annet tidspunkt, når muligheten bød seg, få igjen. Cormoran Strike hadde voldt ham større skade enn noe annet menneske, og han skulle få betale en passende pris.

Til toppen

Om forfatter Robert Galbraith

Kunsten å skrive: J.K. Rowlings store kall

Hun har opplevd alt som forfatter. Først Harry Potter og hans magi. Så gjøv hun løs på krim under pseudonymet Robert Galbraith. Nå er hun på topp der også.

Å bruke et pseudonym var frigjørende, rett og slett en privat lykke, ifølge J.K. Rowling. Ingen forventet noe, ingen visste at hun var Robert Galbraith i begynnelsen. Selv om hun ble avslørt, har hun beholdt følelsen av frihet når hun skriver som Robert Galbraith. Den tredje boken om detektiv Strike og assistent Robin, Ondskapens kall, gikk rett inn på bestselgerlistene verden over. 

Litterære mareritt
– Researchen til Ondskapens kall var krevende. Dette er den første boken jeg har skrevet som har gitt meg litterære mareritt. Jeg følte at jeg var nødt til å gjøre mye research for å forstå en tankegang milevis fra min egen. Jeg skummet gjennom flere stygge saker, og i tillegg er det ikke vanskelig å finne fora på nett der menn snakker om kvinner på samme måte som de mistenkte i Ondskapens kall. Språket alene er verdt et studium, man kan bli vettskremt av mindre, sier Rowling i et intervju.

Ville unngå voldsporno
Under skrivingen var hun opptatt av å gjøre hver enkelt av de tre mistenkte så konsistente som mulig rent psykologisk. Sjansen for å falle over i det som kan kalles voldsporno var stor, og den ville hun for enhver pris unngå. Volden skulle være ekte og ”menneskelig”, det skulle ikke bare handle om vold for voldens egen skyld. Hun var også svært tydelig på at underteksten i romanen skulle vise hvor viktig det er at en slik seriemorder blir tatt og får sin straff.

Tekniske utfordringer
– Jeg tror aldri jeg har hatt det så underholdende under skrivingen av en roman som da jeg arbeidet med Ondskapens kall. Jeg ga meg selv en teknisk utfordring når antall mistenkte var så få. Da er det ikke så enkelt å holde spenningen ved like og leseren på pinebenken. En annen utfordring var å være inne i det sinnssyke hodet til morderen uten å røpe hvem han var. Det var vanskelig rent teknisk, og selvsagt ikke helt enkelt rent følelsesmessig, sier Rowling.

Alle gode ting er tre?
Mange mener at den tredje romanen om Strike og Robin er den beste, og forfatteren selv føler at hun skriver seg mer og mer inn i karakterene. Det er blitt spekulert i om Strike er hennes alter ego, men Rowling kan svare: 
– Strike er en krigsveteran fra Afghanistan med ett ben og én protese, og så er han faktisk også en mann …
Hun berømmes for sine gode miljøskildringer. I Ondskapens kall tar hun oss med ut av London og gjennom klassiske engelske landsbyer, i tillegg til miljøet i London sentrum, der du faktisk kan kjenne den våte ullukta på T-banen og den lune varmen på folkelige puber når du leser.

Holder privatlivet skjult
J. K. Rowling, eller Joanne Kathleen Rowling, som hun egentlig heter (hun brukte bare initialene første gang hun skrev om Harry Potter, så forlaget ikke skulle vite at hun var en kvinne), er kjent for å holde privatlivet skjult. Det er sjelden hun stiller til intervju, men i ett av intervjuene sa hun at å skrive er meningen med livet hennes, med andre ord et slags kall. Hun bor i Edinburgh med mann og tre barn. Krimserien om detektiv Cormoran Strike og assistent Robin Ellacott har etablert seg i krimeliten verden over, og det er lagt planer om en TV-serie for BBC One.

Til toppen