Perlen som sprengte skjellet (Innbundet)

Forfatter:

John Erik Bøe Lindgren (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 464
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Pearl that broke its Shell
Oversatt av: Lindgren, John Erik Bøe
ISBN/EAN: 9788202420017
Kategori: Romaner
Omtale Perlen som sprengte skjellet

Storslått fra Nadia Hashimi

Nadia Hashimis skriver gripende, kloke, vakre, spennende og engasjerende romaner, fra et glemt land og en afghansk kultur vi ikke kan så mye om.

«…hun bygger på mesterlig vis opp spenningen og vendepunktene (…) Kraftfull.»
Kirkus Reviews

«… en fortelling som blir værende hos meg. Jeg leste hele natten for å bli ferdig…»
Bookreporter.com

Til toppen

Andre utgaver

Perlen som sprengte skjellet
Bokmål Ebok 2015
Perlen som sprengte skjellet
Bokmål Heftet 2016
Perlen som sprengte skjellet
Bokmål Lydbok-CD 2016
Perlen som sprengte skjellet
Bokmål Lydbok MP3-CD 2016
Perlen som sprengte skjellet
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016

Flere bøker av Nadia Hashimi:

Anmeldelser Perlen som sprengte skjellet

«... en følsom og vakker familiehistorie.» 
Khaled Hosseini, forfatter av Drageløperen

«Perlen som sprengte skjellet er en fortelling som blir værende hos meg. Jeg leste hele natten for å bli ferdig…» 
Bookreporter.com

«Et poetisk, hjerteskjærende dokument over fortiede liv.» 
Kirkus Reviews

«Et fascinerende innblikk i livet til afghanske kvinner som tilhører ulike generasjoner og er skilt av store avstander, men som likevel har mye felles. Dette er en historie som får deg til å tenke.» 
Shilpi Gowda, forfatter av Indias datter
 
«Hashimi vever sammen to gripende fortellinger i sin episke og fascinerende debut.» 
Booklist

«Nadia Hashimi har først og fremst skrevet en følsom og vakker familiehistorie. Denne engasjerende historien skildrer flere generasjoner og er et portrett av Afghanistan med all sin forvirrende og gåtefulle storhet. Samtidig gir den et bilde av den kampen afghanske kvinner fortsatt må kjempe.»
Khaled Hosseini, forfatter av Drageløperen

«Et fascinerende innblikk i livet til afghanske kvinner som tilhører ulike generasjoner og er skilt av store avstander, men som likevel har mye felles. Dette er en historie som får deg til å tenke.»
Shilpi Gowda, forfatter av Indias datter

Til toppen

Utdrag

   Jeg glattet på skjorten og gikk ut for å høre hva mor syntes.
   «Se det! Var ikke det en flott ung mann!» sa Madar-jan. Selv jeg kunne merke den lille nervøse usikkerheten i stemmen.
   «Er du sikker, Madar-jan? Ser jeg ikke rar ut?»
   Shahla la hånden over munnen da hun så meg.
   «Å, herregud! Du ser helt ut som en gutt! Madar-jan, det er nesten umulig å se at det er henne!»
   Madar-jan nikket.
   «Du slipper å måtte gre ut flokene,» sa Rohila misunnelig. Å gre ut flokene var en smertefull morgenrutine. Håret hennes krøllet seg til et virvar av små fuglereder Madar-jan strevde med å børste ut mens Rohila klynket og bar seg.
   «Bachem, fra nå av kaller vi deg Rahim i stedet for Rahima,» sa Madar-jan ømt. Øynene hennes så tyngre ut enn de burde i en alder av tretti år.
   «Rahim! Må vi kalle henne Rahim?»
   «Ja, nå er hun broren deres, Rahim. Dere må glemme søsteren deres, Rahima, og ta godt imot broren deres. Klarer dere det, jenter? Det er veldig viktig at dere bare snakker om deres bror, Rahim, og aldri sier noe om at dere har en søster til.»
   «I tilfelle vi skulle glemme hvordan hun så ut, har Parwin lagd denne tegningen av Rahima.» Rohila rakte Madar-jan tegningen Parwin hadde lagd mens hun klippet håret mitt. Det var utrolig likt mitt gamle jeg, med langt hår og naivt blikk. Madar-jan så på tegningen og hvisket noe vi ikke skjønte. Hun brettet arket sammen og la det på bordet.
   «Var det alt? Da var det gjort? Hun er blitt en gutt?»
Shahla så skeptisk ut.
   «Da var det gjort,» sa Madar-jan stille. «Det er sånn det foregår. Folk kommer til å forstå det. Bare vent og se.» Hun visste at søstrene mine ville bli de vanskeligste å overbevise. Alle andre – lærere, tanter, onkler, naboer – ville godta mors nye sønn uten forbehold. Jeg var ikke den første bacha posh. Dette var en vanlig tradisjon for familier uten sønner. Det Madar-jan allerede gruet for, var den dagen de måtte forandre meg tilbake igjen. Men det ville først skje når jeg begynte å bli en ung kvinne. Det lå fremdeles noen år fram i tid.
   «Oi.» Parwin var kommet tilbake til bakgården for å se hva som foregikk.
   «Så da var det gjort. Hun er en gutt.»

 

Til toppen