Sin egen herre (Innbundet)

En biografi om Jens Bjørneboe

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2009
Antall sider: 640
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202256555
Kategori: Biografier og memoarer
Omtale Sin egen herre

Nytt perspektiv på Bjørneboes liv

Allerede som 13-åring skal Jens Bjørneboe ha forsøkt å ta livet av seg. Helt til sin død i 1976 mottok han økonomisk støtte fra sin mor. Han var sterkt avhengig av sin første kone, tysk-jødiske Lisel. Nye og uante sider ved Jens Bjørneboe kommer frem i Tore Rems biografi Sin egen herre.

Av Tone Myklebost

Forfatterens trofaste leserskare har virkelig noe å glede seg til. Biografien om den myteomspunne forfatteren er blitt et overflødighetshorn av en bok. Også nye lesere vil få et helt eksepsjonelt innblikk i første del av forfatterens liv og litteratur. Dette første bindet i to-binds-biografien strekker seg fra 1920 til 1959.

Denne mangesidige «blåmann» ser ikke ut til å slutte å berøre oss. Bjørneboe gjør stadig like sterkt inntrykk både som person, forfatter og myte. Uansett hvilket tema man kommer inn på – om det nå er antroposofi, krigsårene i Stockholm, astrologi, homofili, alkoholisme – synes man at det kunne skrives en hel bok knyttet til Bjørneboe om emnet.

Og det er ikke bare et portrett av Jens Bjørneboe Tore Rem leverer. Nei, det er historie, kulturhistorie - både nasjonal og internasjonal. Han trekker lange linjer i internasjonal historie, viser et levende norsk tidsbilde og går ned til de helt nære ting når han for eksempel forteller om da Jens Bjørneboe, André Bjerke og Agnar Mykle bygget tørkestativ på Lille Langerud i Gerhardsens Norge våren 1950.

Selvmordsforsøk som 13-åring
Vi følger Ingvald Jens Bjørneboe, kalt Vallen – og hans samtid fra 1920 til 1959 – fra år til år, måned til måned, ja nesten fra dag til dag. Hvilket forarbeid Tore Rem må ha gjort! Det er blitt et portrett av et sammensatt menneske i en omskiftelig tid.

Det er ikke fritt for at Johan Borgens Lillelord dukker opp i tankene når man leser skildringene fra Bjørneboes barndom og ungdom. Det samme rikmannshjemmet, borgerligheten, kampen, uhyggen bak fasaden og den vakre, tilsynelatende veloppdragne gutten. Forskjellen er bare at Borgens Wilfred er så lys, mens Rems Vallen er så mørk.

Vallens mørke utseende er med på å skape hans egen følelse av fremmedhet i den idylliske barndomsbyen, Kristiansand.  Han var mye syk og utviklet tidlig en sterk skyldfølelse. Han var et følsomt barn i et hjem hvor mor og far lå i konstant strid, han tok dette innover seg, følte seg uvelkommen. «Hjemløsheten, barndommen og døden har fulgt meg,» sa Bjørneboe, som selv mente at han hadde en medfødt depresjon. «En 13-åring går jo ikke hen og henger seg uten grunn.»

Ungdomstiden i Flekkefjord var avgjørende for Bjørneboe. Her oppdaget han sin bifili og  fikk sin første store livskrise. Her ble han dømt til åtte måneders ubetinget fengsel for «utukt» med en 15-årig jente og utvist fra gymnaset.

Etter hvert greier Vallen likevel å få artium. Han har støtte av moren, som har lett for å åpne lommeboken når han må trenge det. Han vil bli maler, men må flykte til Sverige under krigen. Etter hvert får vi se hvordan forfatteren Bjørneboe vokser frem: I 1951 utgir han diktsamlingen Dikt, i 1952 debuterer han med sin første roman Når hanen galer.

Rem gir oss et interessant innblikk i 1920- og 30-tallets Norge og i eksilmiljøet i Stockholm under krigen. Her ligger det mye nytt stoff! Også skildringer fra det intellektuelle åndslivet, av forfattere og journalister, litterære magasiner og riksmålssaken er morsom lesning.

Avsløringer fra første ekteskap
En stor del av Tore Rems biografi er viet Jens Bjørneboes ekteskap med den tysk-jødiske Lisel Funck. Det har tidligere vært lite fokus på deres liv sammen, men Rem viser oss hvor viktig hun var for Bjørneboe. I femten år la hun en fast ramme rundt livet hans. «Bjørneboe var sjarmerende, men trengte andre for å holde seg på rett kjøl. Han var lucifersk» i antroposofisk forstand, en ‘sanseslave’,» skriver Rem. Lisel var selv en ambisiøs kvinne fra et intellektuelt miljø i Berlin. Ekteskapet med Bjørneboe var utradisjonelt. Mot slutten av samlivet prøvde hun å begå selvmord.    

Sammensatt og motstridende
Anarkisten, antroposofen, forfatteren, den kulturkonservative, kristiansanderen, kommunisten, riksmålsmannen, pedagogen, alkoholikeren, radikaleren, Steinerskolelæreren, astrologen, Club-7-eren, pornografen, den intellektuelle, den biseksuelle.

Jens Bjørneboe inntok mange posisjoner, og var ofte kontroversiell. Han levde et hardt og vanskelig liv, var motstridende og sammensatt – både omsorgsfull og arrogant, sannhetssøkende og selvbedragersk, aggressiv og sårbar.

Han slutter aldri å fascinere oss.

Til toppen

Andre utgaver

Født til frihet
Bokmål Innbundet 2010
Sin egen herre
Bokmål Heftet 2011
Jens Bjørneboe: En biografi
Bokmål Nedlastbar lydbok 2010
Født til frihet
Bokmål Heftet 2011
En biografi om Jens Bjørneboe
Bokmål Heftet 2020
En biografi om Jens Bjørneboe
Bokmål Ebok 2020

Flere bøker av Tore Rem:

Du vil kanskje også like

Intervju

Greide ikke redde seg selv

- Jeg har fått tilgang til et overveldende stort og ukjent materiale om Jens Bjørneboe, som ikke har vært kjent for offentligheten før, sier Tore Rem. Biografien hans viser oss forfatterens gjentatte kamp for å bli sin egen herre.

Av Tone Myklebost

– Da jeg begynte på Sin egen herre, ante jeg ikke at den skulle bli så omfattende, sier Tore Rem. På tross av tungt arbeidspress de siste årene, ser forfatteren uforskammet frisk og opplagt ut. Og han angrer ikke et sekund.

– Det er så mange spørsmål og myter rundt denne mannen, at jeg skjønte det var verdt å bruke noen år av livet på ham. Bjørneboe er en av få personer i norsk offentlighet som flytter fra punkt til punkt og tar den ene rollen etter den andre. Tenk bare: maler, antroposof og Steinerskolelærer, forfatter, outsider, anarkist, astrolog, samfunnsrefser. Man kunne skrive en hel bok om hver fase i livet hans, sier Tore Rem.

Det er 25 år siden Fredrik Wandrups biografi om Bjørneboe utkom.

– Det er rart at det ikke er kommet flere, sier Rem.

– Men tiden er nå moden for mer åpenhet om Bjørneboe. Nå kan vi vurdere hvem han var og hva han har betydd litterært, kulturelt, samfunnsmessig. Rett etter hans død var han så mytebelagt at folk hadde vanskelig for å snakke om ham. Nå har vi siste sjanse til å få tilgang på et rikt kildemateriale.

En annen Bjørneboe
I dette første av to bind i Tore Rems biografi (1920-59) treffer vi en helt annen Jens Bjørneboe enn pornografen og Club 7-typen fra 1960- og 70-tallet. Dette er barndommens og ungdommens Bjørneboe – eller Vallen, som han ble kalt. Den arrogante, men usikre, søkende ynglingen. Den disiplinavhengige. Munken – og Lisel Funcks ektemann. For første gang fortelles historien om dette ekteskapet.

Men alt begynner med oppveksten i Kristiansand: en privilegert, men disharmonisk barndom, med en sterk følelse av å være annerledes, ifølge Rem. Den følges i ungdomsårene av en stor livskrise med depresjon og alkohol i Flekkefjord.

– Bjørneboe er barndommens og ungdommens forfatter – derfor er det spesielt interessant å undersøke hans egen bakgrunn, sier Rem.

Kaoskontroll
Bjørneboe blir maler og sneier utenom borgerligheten, men så skjer den store bevegelsen som, ifølge Rem, er utslagsgivende for at han får kontroll over indre kaos.

– Under krigen møter han tysk-jødiske Lisel i Stockholm, og med henne kommer antroposofien og Steinerskolen inn i hans liv. Han flykter fra et okkupert Norge og blir selv tyskspråklig i Stockholm. Dette tidsstrekket, som startet før eksiloppholdet, er helt vesentlig for å forstå Bjørneboes rolle etter krigen. Han stilte seg utenfor der, og fortsatte med det etter krigen. Denne outsider-posisjonen gjør ham egnet til å se skrått på norsk virkelighet.

Lydig mot antroposofien
Bjørneboe begynner nå å skrive. Praktisk er dette en krevende tid. Han underviser på Steinerskolen og skriver i fritiden. Dette er perioden hvor han blir berømt. Han slår igjennom med romanen Jonas i 1955.

– Det mest fascinerende i denne perioden er antroposofiens rolle i hans liv. Den styrer nærmest alt. Hans tankegang, notatene – den legger føringer for alt han skriver, sier Rem.

– Det er spennende å se hvor sterke stemmer antroposofien fikk i offentligheten. Jeg er den første som har fått fullt innblikk i antroposofenes arkiv og korrespondanse. Her finnes en god del skjult norgeshistorie. Antroposofien og Steinerskolen har spilt en mye viktigere rolle i norsk samfunnsliv enn i andre land.

Rem mener det er påfallende hvor lydig Bjørneboe var overfor antroposofiens dogmer.

– Men det er menneskelige årsaker, han trenger et fellesskap – for utenforstående. Og dette har disiplinerende effekt på ham. Han ønsker å utrette noe, men er redd han ikke greier det dersom han slipper frem kaoset i seg.

Ekteskapet som sprakk
Den mest avgjørende kraft i Bjørneboes liv i disse årene er likevel kona Lisel. De var sammen i rundt 15 år – og hun hadde fortjent en egen biografi. Hun holder lenge livet hans på plass, men så går trykk-kokeren i luften. I 1957 tar Jens Bjørneboe farvel med Lisel, antroposofien og Steinerskolen, og drar ut på halvannet års vandring på kontinentet. Nest etter Flekkefjord-episoden er dette hans største livskrise med depresjon og alkohol.

– Noen har ment at Bjørneboe ble homofil på Club 7 på 1970-tallet. Dette er noe min biografi avkrefter. Tvert imot viser den en kontinuitet fra ungdommens første seksuelle erfaring med en av eget kjønn. Bjørneboe oppfattet alltid seg selv som bifil. Dette er bare én av flere ting som får ham til å føle seg fremmed, sier Tore Rem, og fortsetter:

– Jeg ønsker å vise åpenhet overfor fenomenet og mennesket Bjørneboe, og veksler mellom kritisk distanse og empati. Jeg legger frem stoffet slik at leseren skal kunne trekke egne slutninger. Her er så mange spørsmål uten svar. Hvordan i all verden kunne han som i utgangspunktet var så privilegert, ende opp så tragisk på Veierland? Han er en meget besnærende skikkelse. Jens Bjørneboe tror han skal redde andre, men greier ikke å redde seg selv.

Til toppen

Utdrag

Han var tretten år da han første gang forsøkte å ta sitt eget liv, det påsto han siden. Som da han på dramatisk vis slo an tonen i sin ufullendte selvbiografi: «Mitt første selvmord fant sted da jeg var tretten år gammel.»  Det skal ha skjedd i Stavern, i det svenssonske sommerparadiset, i den store flokken av tanter og onkler, fettere og kusiner:

Jeg husker ikke lenger nøyaktig hvordan det hendte, men jeg våknet på bakken under treet. Enten hadde knuten løsnet, eller grenen var brukket. Men teknisk sett var hengningen for øvrig fullkomment vellykket; i samme øyeblikk renneløkken strammet seg rundt halsen på meg, mistet jeg bevisstheten; begge pulsårene til hjernen var blitt lukket momentant, og resten var mørke inntil jeg slo øynene opp i gresset. Det er den mest smertefrie død jeg har vært med på, – eller senere vært vitne til.
Og ingen merket noe. Jeg holdt fullstendig tett med det.

Han skriver ikke selvmordsforsøk; han skriver selvmord. Han kan ha ment at han den dagen tok livet av noe i seg selv. At resten var mørke. Det finnes ingen andre kilder til denne episoden enn hans egne fremstillinger, og mot slutten av hans liv er det lett å se at de kan passe godt. Som en bekreftelse av dødsdrift, av skjebne. Som tilsynelatende frempek mot det som uunngåelig måtte komme.

Det utelukker ikke at han snakker sant. Og han gjentar påstanden i artikler og intervjuer. Men hvis hans gjengivelser stemmer, kan hendelsen på denne tiden like gjerne ha ført til et mer eller mindre bevisst syn for at det også fantes livskrefter i ham, livskrefter sterke nok til å avvise døden. Kanskje har han fått en følelse av at han skulle leve, av at det likevel var noe ved ham. Han hadde sett døden i øynene og gått videre.

Sett nå at det er riktig: Hva får et barn til å forsøke å ta sitt eget liv? Hva er det han har ønsket å unnslippe? Han skulle selv komme til å stille spørsmålet og dessuten antyde et svar. Han mener å ha lidd av en «endogen, altså medfødt, svær depresjon». Hvis det virkelig stemmer at han har lidd under en «nattsvart depresjon» helt fra barndommen av, kan det forklare mye, mener han sent i livet, blant annet hans alkoholmisbruk. «Det er jo klart at en 13-åring går jo ikke hen og henger seg uten å ha en grunn til det.»

Til toppen

Om forfatter Tore Rem

Tore Rem (f. 1967) er forfatter, kritiker og professor i litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har utgitt bøker om Kielland, Ibsen og Dickens, og er kjent for sine anmeldelser og kommentarer i Dagbladet og Morgenbladet. Rem har også redigert Jens Bjørneboe: Brev i utvalg (2006).Han har tidligere vært forsker ved Universitetet i Oxford.

Til toppen