Greide ikke redde seg selv
- Jeg har fått tilgang til et overveldende stort og ukjent materiale om Jens Bjørneboe, som ikke har vært kjent for offentligheten før, sier Tore Rem. Biografien hans viser oss forfatterens gjentatte kamp for å bli sin egen herre.
Av Tone Myklebost
– Da jeg begynte på Sin egen herre, ante jeg ikke at den skulle bli så omfattende, sier Tore Rem. På tross av tungt arbeidspress de siste årene, ser forfatteren uforskammet frisk og opplagt ut. Og han angrer ikke et sekund.
– Det er så mange spørsmål og myter rundt denne mannen, at jeg skjønte det var verdt å bruke noen år av livet på ham. Bjørneboe er en av få personer i norsk offentlighet som flytter fra punkt til punkt og tar den ene rollen etter den andre. Tenk bare: maler, antroposof og Steinerskolelærer, forfatter, outsider, anarkist, astrolog, samfunnsrefser. Man kunne skrive en hel bok om hver fase i livet hans, sier Tore Rem.
Det er 25 år siden Fredrik Wandrups biografi om Bjørneboe utkom.
– Det er rart at det ikke er kommet flere, sier Rem.
– Men tiden er nå moden for mer åpenhet om Bjørneboe. Nå kan vi vurdere hvem han var og hva han har betydd litterært, kulturelt, samfunnsmessig. Rett etter hans død var han så mytebelagt at folk hadde vanskelig for å snakke om ham. Nå har vi siste sjanse til å få tilgang på et rikt kildemateriale.
En annen Bjørneboe
I dette første av to bind i Tore Rems biografi (1920-59) treffer vi en helt annen Jens Bjørneboe enn pornografen og Club 7-typen fra 1960- og 70-tallet. Dette er barndommens og ungdommens Bjørneboe – eller Vallen, som han ble kalt. Den arrogante, men usikre, søkende ynglingen. Den disiplinavhengige. Munken – og Lisel Funcks ektemann. For første gang fortelles historien om dette ekteskapet.
Men alt begynner med oppveksten i Kristiansand: en privilegert, men disharmonisk barndom, med en sterk følelse av å være annerledes, ifølge Rem. Den følges i ungdomsårene av en stor livskrise med depresjon og alkohol i Flekkefjord.
– Bjørneboe er barndommens og ungdommens forfatter – derfor er det spesielt interessant å undersøke hans egen bakgrunn, sier Rem.
Kaoskontroll
Bjørneboe blir maler og sneier utenom borgerligheten, men så skjer den store bevegelsen som, ifølge Rem, er utslagsgivende for at han får kontroll over indre kaos.
– Under krigen møter han tysk-jødiske Lisel i Stockholm, og med henne kommer antroposofien og Steinerskolen inn i hans liv. Han flykter fra et okkupert Norge og blir selv tyskspråklig i Stockholm. Dette tidsstrekket, som startet før eksiloppholdet, er helt vesentlig for å forstå Bjørneboes rolle etter krigen. Han stilte seg utenfor der, og fortsatte med det etter krigen. Denne outsider-posisjonen gjør ham egnet til å se skrått på norsk virkelighet.
Lydig mot antroposofien
Bjørneboe begynner nå å skrive. Praktisk er dette en krevende tid. Han underviser på Steinerskolen og skriver i fritiden. Dette er perioden hvor han blir berømt. Han slår igjennom med romanen Jonas i 1955.
– Det mest fascinerende i denne perioden er antroposofiens rolle i hans liv. Den styrer nærmest alt. Hans tankegang, notatene – den legger føringer for alt han skriver, sier Rem.
– Det er spennende å se hvor sterke stemmer antroposofien fikk i offentligheten. Jeg er den første som har fått fullt innblikk i antroposofenes arkiv og korrespondanse. Her finnes en god del skjult norgeshistorie. Antroposofien og Steinerskolen har spilt en mye viktigere rolle i norsk samfunnsliv enn i andre land.
Rem mener det er påfallende hvor lydig Bjørneboe var overfor antroposofiens dogmer.
– Men det er menneskelige årsaker, han trenger et fellesskap – for utenforstående. Og dette har disiplinerende effekt på ham. Han ønsker å utrette noe, men er redd han ikke greier det dersom han slipper frem kaoset i seg.
Ekteskapet som sprakk
Den mest avgjørende kraft i Bjørneboes liv i disse årene er likevel kona Lisel. De var sammen i rundt 15 år – og hun hadde fortjent en egen biografi. Hun holder lenge livet hans på plass, men så går trykk-kokeren i luften. I 1957 tar Jens Bjørneboe farvel med Lisel, antroposofien og Steinerskolen, og drar ut på halvannet års vandring på kontinentet. Nest etter Flekkefjord-episoden er dette hans største livskrise med depresjon og alkohol.
– Noen har ment at Bjørneboe ble homofil på Club 7 på 1970-tallet. Dette er noe min biografi avkrefter. Tvert imot viser den en kontinuitet fra ungdommens første seksuelle erfaring med en av eget kjønn. Bjørneboe oppfattet alltid seg selv som bifil. Dette er bare én av flere ting som får ham til å føle seg fremmed, sier Tore Rem, og fortsetter:
– Jeg ønsker å vise åpenhet overfor fenomenet og mennesket Bjørneboe, og veksler mellom kritisk distanse og empati. Jeg legger frem stoffet slik at leseren skal kunne trekke egne slutninger. Her er så mange spørsmål uten svar. Hvordan i all verden kunne han som i utgangspunktet var så privilegert, ende opp så tragisk på Veierland? Han er en meget besnærende skikkelse. Jens Bjørneboe tror han skal redde andre, men greier ikke å redde seg selv.
Til toppen