Fra forordet:

«Innimellom ser man ikke skogen for bare trær.»
Det er et gammelt uttrykk som benyttes når man ikke ser helheten, men blir oppslukt av en liten detalj. For jeg så rett og slett ikke verdien i sauen fra mitt eget land i glansen fra alpakkaen. Det måtte en pandemi til. Da covid-19 slo til med full kraft og all import av alpakkaull fra Peru ble nærmest umulig, måtte vi åpne øynene og vende blikket hjemover.

I min barndom var sauens ull synonymt med kløende, stikkende garn. Heldigvis har mye skjedd siden jeg fikk utslett i mammas hjemmestrikkede restegarngensere.

Lamullgarnet som er brukt for å utvikle de tre Skappelgarn-kvalitetene i denne boken, er både mykt og behagelig. Og fremdeles med ullas egenskaper i behold. Sauens ull er nemlig perfekt for vårt klima, og tåler mye bedre å bli utsatt for en snøbyge eller lett sommerregn.

På jakt etter den beste ulla fant vi enormt mye stolthet blant sauebønder i Norge. Dyrene får gå ute på enga i friskt gress og blir ivaretatt etter alle kunstens regler. Sauens ull er nesten som vårt eget hår. Har du det bra i livet og spiser sunt, variert og næringsrikt, så merkes det på både styrken og glansen i håret. Det samme gjelder ulla fra sauen. På forsiden av denne boken står jeg avbildet med et nydelig lite kopplam. Tillitsfullt og tilfreds hviler det i armene mine etter å ha fått en litt hard start på livet. Kopplam er lam som av en eller annen grunn frastøtes av moren, og vil ikke overleve om ikke bonden gir flaske med nærende melk. Derfor blir de også veldig tamme, for den som mater blir for lammet en ny mamma.

Da vi skulle lage denne boken, var det egentlig kopplammet Gilbert som skulle få være med på forsiden. Han ble beskrevet av matmor som en usedvanlig blid og livsglad liten fyr med mye personlighet. Men han hadde hatt det så fint hos bonde Lise at han rett og slett var blitt for tung til å sitte på armen. Du finner ham på side 97 med blått silkebånd.

Det er ikke noe galt med hverken mohair-, kasjmir- eller alpakkagarn, men jeg er nesten flau over å innrømme at jeg hadde så lite kunnskap om vår egen ressurs at jeg overså verdien i sauene som bokstavelig talt hoppet rundt bena mine. Derfor er denne boken dedisert til kopplammet Gilbert.

- Dorthe Skappel

Til toppen