En ny start (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 432
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Broken
Oversatt av: Sønsteng, Gry
ISBN/EAN: 9788202346652
Kategori: Krim og spenning
Omtale: En ny start

En dyster, dyvåt og iskald helg i november

 

En ny start er et fascinerende mysterium som trygler og ber om å bli lest uavbrutt. Rett og slett et suverent plott med flotte personligheter som tviholder på deg og hele din oppmerksomhet. Uavbrutt!

Når du leser Karin Slaughters romaner, bryr du deg om den som blir rammet. Hun har en egen evne til å skape troverdige karakterer, å utvikle dem så vi blir kjent med dem, enten de nå er purk eller skurk. Hun portretterer aldri de menneskelige egenskapene i sort/hvitt, men lager realistiske, tredimensjonale karakterer du rett og slett føler med. Troverdighet. Det er det som gjør henne så fremragende i forhold til de andre i bransjen. Og ikke fortvil om du ikke har lest de andre bøkene med hovedpersonene hennes. De veves elegant inn i starten av den nye romanen, slik bare Karin Slaughter kan.

Et uhyggelig syn
Sara Linton er på besøk hos foreldrene sine hjemme i Heartsdale i Thanksgiving-helgen i slutten av november. Den tidligere rettsmedisineren har grufulle minner fra byen, mannen hennes ble drept her for noen år siden, og hun gir politibetjent Lena Adams mye av skylden for at det kunne skje. Nå blir en ung kvinne funnet drept i den lokale innsjøen, og det de først tror er et selvmord viser seg å være et kaldblodig mord. Den hovedmistenkte kjenner Sara, og ber om å få snakke med henne. Når hun kommer til fengselet, møter hun et uhyggelig syn. Han ligger død i cella, og ordene ikke meg er skrevet i blod på veggen. Sara kontakter det føderale politiet, og spesialagent Will Trent avbryter ferien for å etterforske det som har skjedd. Han blir møtt av en mur av stillhet og lojale bånd som stikker dypt. Og den eneste som kan fortelle sannheten, er død.

Et drama - purk mot purk
Sara, Lena og Will. Det er disse tre som er hovedpersonene i dramaet som utspiller seg i Heartsdale denne dyvåte, iskalde novemberhelgen. Det tar ikke Will lang tid å forstå at hovedmistenkte, evneveike Tommy, ikke har begått selvmord. Det lokale politikontoret er i oppløsning, sjefen Frank Wallace er både hjertesyk og alkoholiker, og Lena ønsker seg så langt vekk hun kan komme.Vi er vitne til et drama, purk mot purk, der utviklingen av politiarbeidet, eller mangelen på det, er like interessant som om mysteriet blir løst. Ta det med ro, alt har sin løsning, og som vanlig er Slaughters løsning finurlig og overraskende. Hun er en sann mester til å lure oss til å ta feil når det gjelder who did it.  

En ny start - er det mulig?
Hovedpersonene i Karin Slaughters roman er frustrerte, redde, menneskelige og ivrige etter å komme seg videre, få seg et nytt liv, men er de i stand til det? Sara, en sterk kvinne, sliter med å legge fortiden bak seg. Will kjemper med sin dysleksi og en pulverisert oppvekst i mange fosterhjem. Begge vet hva de føler for hverandre, men er de i stand til å begynne på nytt? Og er det mulig for Lena å "frifinne seg selv" fra alle synder og starte på nytt? Er du svak for forfattere som tar deg med inn til margen av karakterene, skal du lese Slaughter, og er du svak for å blande det menneskelige med det grusomme, skal du lese En ny start. Jeg lå og leste til to om natten fordi jeg ikke klarte å stoppe. Så hva annet kan jeg si enn les den! Denne må du ikke gå glipp av!

Av Bernt Roald Nilsen

kan jeg si enn les den! Denne må du ikke gå glipp av!

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

En ny start
Bokmål Heftet 2013

Flere bøker av Karin Slaughter:

Om forfatter Karin Slaughter

Karin Slaughter
- forfatteren som vil noe mer enn å skrive gode romaner

Hennes etternavn, Slaughter, betyr slakting, massakrere, myrde, og innehaveren av dette uhyggelige navnet er en liten nett kvinne på snart 40 år, med uregjerlig kort hår og en altfor stor genser. Hun sitter på et hotell i Dublin og venter på bagasjen som ble borte et eller annet sted på vei over Atlanterhavet. Hun tar stadig turer over havet i forbindelse med lanseringen av bøkene sine i Europa. Hun er i dag bosatt i Atlanta, men er født og oppvokst i den lille byen Jonesboro, 20 mil sør for Atlanta.

Hun forteller at Jonesboro er en veldig liten by som ligner svært på den byen hun skriver om i bøkene sine. Den består stort sett av en rettsbygning, en iskrembutikk og et advokatkontor. "Jeg vokste opp med vissheten om at gjorde jeg noe galt, ville foreldrene mine vite det før jeg kom hjem. Egentlig en grusom måte å vokse opp på," minnes Karin Slaughter.

Bestemt og fokusert
Ansiktet hennes er lite, hun snakker rolig og mykt, og beskriver seg selv som ganske sjenert. Men det tar ikke lang tid før vi skjønner at det er en bestemt dame vi har med å gjøre, bestemt og fokusert. "Jo da, jeg skriver om emner som opptar meg," forklarer hun. "Jeg synes det er viktig at jeg som kvinnelig forfatter skriver om vold mot kvinner, fordi det er den brutale virkeligheten for altfor mange kvinner. Jeg liker politibetjent Lena, som jeg skriver om i bøkene mine, spesielt godt fordi hun er så sympatisk på mange måter, men av og til er hun så ufordragelig at jeg får lyst til å skrike til henne. Det skjer forferdelige ting med henne, og hun gjør stadig dårlige valg, men hun klarer seg. Hun er både tøff og sårbar."

Opplyse og engasjere
Karin Slaughter vil noe mer enn å skrive gode romaner, hun vil opplyse og engasjere oss. "Det er ikke tvil - du må ha en god historie for å lykkes som romanforfatter," innrømmer hun. "Men hva er poenget ved å skrive hvis du ikke har noe du ønsker å formidle? Kriminallitteraturen handler om oss mennesker og vår adferd. Den spør, og forsøker å besvare, de mange vanskelige spørsmålene i dagens samfunn. Vold er en stor del av vår kultur, og folk spør hvorfor. Jeg prøver å gi noen av svarene i mine bøker. Det er i alle fall det jeg ønsker," avslutter Karin Slaughter.

 

Cappelen Damm har tidligere utgitt følgende bøker av Karin Slaughter: Blendet, Stillheten etterpå, Snikende frykt, Hevneren, Den troløse, Mørk treenighet, Hun visste hvem han var og Den nådeløse.

 

Og dette mener pressen om forfatterskapet:

"... rå energi og brutal vold ... med nervepirrende resultater."
Publishers Weekly

"Sterk og mangfoldig ... leseren blir fullstendig revet med."
Chicago Sun-Times

"Ingen kan gjøre ondskap i amerikanske småbyer skumlere. Slaughter forteller en mørk historie som holder deg fast og som nekter å slippe taket."
The Times

"Gjennomført gripende og gjennomført grusom."
Daily Mirror

"Hun skriver overbevisende og saklig og samtidig med medfølelse og lidenskap."
Washington Post

"I Slaughters siste nervepirrende thriller griper handlingen tak i deg fra første side og gir deg en rystende slutt."
Booklist

"Slaughter har mot til å sprenge sine største bomber tidlig og holder sine skremte lesere svært urolige."
Kirkus Reviews

 

Til toppen

Utdrag

Tommy Braham lå på gulvet i cellen. Han lå på siden, med begge armene strukket ut mot brisken foran seg. Hodet lå i en skarp vinkel og han stirret tomt opp mot taket. Munnen var halvåpen. Sara kjente ham igjen nå, og som ung mann hadde han ikke forandret seg så mye fra den lille gutten han en gang hadde vært. Han hadde tatt med en løvetann til henne en gang, og blitt sprutrød da hun kysset ham på pannen.
   Hun gikk bort til ham og presset fingrene mot halsen hans for å sjekke om det fantes puls. Han var åpenbart blitt slått - nesen var brukket og han hadde en blåveis - men det var ikke dødsårsaken. Han hadde gapende sår på begge håndleddene, og hun så hud og sener. Det så ut som om det var mer blod på gulvet enn i kroppen hans. Lukten var søtlig, som i en slakterbutikk.
   "Tommy," hvisket hun. "Jeg husker deg nå." Sara lukket øyelokkene hans med fingrene. Huden hans var fremdeles varm, nesten feberhet. Hun hadde kjørt for sakte hit. Hun burde ikke ha gått på toalettet før hun dro. Hun skulle ha hørt på Julie Smith. Hun burde ha kommet uten å nøle. Hun skulle ha husket den søte lille gutten som kom med ugress han hadde plukket utenfor klinikken.
   Frank bøyde seg ned og brukte en blyant til å trekke en tynn, sylinderformet gjenstand ut av blodet.
   "Det er en blekkpatron fra en kulepenn," sa Sara.
   "Han må ha brukt den til å ..."
   "Helvete," sa Frank. Han kikket over skulderen hennes.
   Hun snudde seg. På veggen hadde Tommy skrevet med sitt eget blod:
Ikke meg.
   Sara lukket øynene. Hun hadde ikke lyst til å se mer, hun skulle ønske hun befant seg et annet sted.
   "Hvordan fikk han tak i pennen?"
   Frank trakk på skuldrene, men han var ikke dum. Han gjettet seg til hva som hadde skjedd.
   Det var Lena som hadde ansvaret for ham. Ga hun ham pennen?"
   "Selvfølgelig ikke." Frank reiste seg og gikk mot celledøren. "Ikke med vilje."
   Sara rørte ved skulderen til Tommy før hun reiste seg. "Lena skulle ha kroppsvisitert ham før hun plasserte ham på cellen."
   "Han kan ha gjemt den i ..."
   "Jeg antar at hun ga ham pennen så han kunne skrive tilståelsen." Sara kjente et brennende hat inni seg. Hun hadde vært i byen en time, og befant seg allerede midt i enda et av Lenas store feilgrep.

Til toppen