Anger (Innbundet)

Forfatter:

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 272
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202364298
Kategori: Romaner
Omtale: Anger

Glitrende om far og datter

Han har sonet for ran, umotivert vold, smugling og svindel. Hun angrer på at hun anga ham for mishandlinger han aldri utførte. Roy Jacobsen beskriver dramaet om det glemte forholdet mellom far og datter aldeles glitrende.

Hans Larsen har tilbrakt de siste årene i fengsel. Nå er han fri, og skal fylle restene av et skamslått liv som voldsforbryter. Han har planer om å gjøre det på en ubemerket måte, han skal bære buret med seg. Han skal holde seg unna sin datter av frykt for å gjøre mer ugagn. Han er redd han ikke klarer å tøyle raseriet, og én ting vet han: Han tåler ikke mer anger. Men vil han klare det han har satt seg fore?

Krypende redsel
Marianne er tredve og jobber på et vaskeri. Hun tror hun har funnet seg et skjulested, men det skal vise seg at det ikke er tilfellet. Hverdagen hennes er full av minus, og når hun får vite at faren er løslatt, kommer redselen krypende. Begge oppsøker fortiden, spionerer på hverandre, men det skulle de aldri ha gjort. Han får vite at han har en datterdatter, og hun får vite at han vet mye han ikke skulle få vite. Men etter hvert nærmer de seg hverandre ...

Gammel anger om igjen
Roy Jacobsen har valgt å skrive om gammel anger. Han skulle bare pusse litt på Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis, og finpussen endte med en helt ny roman. Han angret på mye av det han hadde skrevet, så tittelen ble Anger, naturlig nok. Mens temaet i Virgo var incest, handler Anger om maskulint idioti og mangel på evnen til å gjøre opp for seg på en grei måte. Larsen har selvinnsikt nok til å innse at han har vært en utilstrekkelig far, men strever med å vise angeren. Resultatet er at Marianne blir utrygg og holder faren sin på avstand. Og avstand løser som kjent sjelden opp noen knuter ...

Vakker og skjør kjærlighet
De prøver å leve et slags liv, og tilfeldigheter bringer dem sammen med nye mennesker som setter preg på tilværelsen deres. Larsen havner på sykehus og møter Agnes Almlie, kona til romkameraten. Det ender med at han flytter inn på vestkanten hos Agnes, mens Marianne forelsker seg i en langt yngre og tvilsom MC-fyr, Trond Pedersen. Vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, men er de i stand til å etablere ekte kjærlighet? Trond og Agnes opptrer som spioner for sine respektive, Trond er til og med kurér når penger skal overleveres. Gradvis skjer en endring i retning av håp for Larsen og datteren Marianne. Eller er det bare en falsk trøst, mon tro?

En håpefull utgang
Drivkraften i enhver sorg er anger ifølge Roy Jacobsen, og kanskje er det akkurat det som gjør Anger til en roman med en håpefull utgang. Dette er Roy Jacobsen på sitt beste. Han beskriver utviklingen så nært og skjørt at du tar deg selv i å svelge gang på gang når Larsen forstår at noe er i ferd med å skje inne i ham. Han prøver å gi datteren pensjonen han har spart da han satt i fengsel, men det er ikke så enkelt. Marianne på sin side skriver videre i den lille svarte boka hun alltid noterer i. Før skrev hun for å glemme. Nå for å huske. Kanskje at han var den beste faren hun kunne ha, når alt kom til alt. Han var tross alt faren hennes ...

Av Bernt Roald Nilsen

le bare pusse litt på Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis, og finpussen endte med en helt ny roman. Han angret på mye av det han hadde skrevet, så tittelen ble Anger, naturlig nok. Mens temaet i Virgo var incest, handler Anger om maskulint idioti og mangel på evnen til å gjøre opp for seg på en grei måte. Larsen har selvinnsikt nok til å innse at han har vært en utilstrekkelig far, men strever med å vise angeren. Resultatet er at Marianne blir utrygg og holder faren sin på avstand. Og avstand løser som kjent sjelden opp noen knuter ...

Vakker og skjør kjærlighet
De prøver å leve et slags liv, og tilfeldigheter bringer dem sammen med nye mennesker som setter preg på tilværelsen deres. Larsen havner på sykehus og møter Agnes Almlie, kona til romkameraten. Det ender med at han flytter inn på vestkanten hos Agnes, mens Marianne forelsker seg i en langt yngre og tvilsom MC-fyr, Trond Pedersen. Vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, men er de i stand til å etablere ekte kjærlighet? Trond og Agnes opptrer som spioner for sine respektive, Trond er til og med kurér når penger skal overleveres. Gradvis skjer en endring i retning av håp for Larsen og datteren Marianne. Eller er det bare en falsk trøst, mon tro?

En håpefull utgang
Drivkraften i enhver sorg er anger ifølge Roy Jacobsen, og kanskje er det akkurat det som gjør Anger til en roman med en håpefull utgang. Dette er Roy Jacobsen på sitt beste. Han beskriver utviklingen så nært og skjørt at du tar deg selv i å svelge gang på gang når Larsen forstår at noe er i ferd med å skje inne i ham. Han prøver å gi datteren pensjonen han har spart da han satt i fengsel, men det er ikke så enkelt. Marianne på sin side skriver videre i den lille svarte boka hun alltid noterer i. Før skrev hun for å glemme. Nå for å huske. Kanskje at han var den beste faren hun kunne ha, når alt kom til alt. Han var tross alt faren hennes ...

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Anger
Bokmål Lydbok-CD 2011
Anger
Bokmål Ebok 2011
Anger
Bokmål Lydbok MP3-CD 2011
Anger
Bokmål Nedlastbar lydbok 2011
Anger
Bokmål Heftet 2012

Flere bøker av Roy Jacobsen:

Du vil kanskje også like

Om forfatter Roy Jacobsen

Jacobsens små lykkestunder ...

"Det morsomme er å finne på noe nytt, og akkurat den følelsen har jeg kjent flere ganger de to årene jeg har jobbet med Anger. Små, herlige lykkestunder når jeg har skapt noe nytt og genuint."

Det begynte med at han skulle redigere Virgo fra 1988 fordi den skulle gjenutgis i pocket. Etter et par kapitler skjedde noe. Noe positivt. Nye verdier, andre karaktertrekk, en annen story ble gradvis til. Med utgangspunkt i den forrige. Midt i boken la han Virgo til side. Siden har han ikke engang bladd i den. Men hva mente Roy Jacobsen med å skrive om en gammel roman?

En lutfattig forfatter ...
"Jeg var en lutfattig mann i 1988, og da tilbudet fra Bokklubben kom, var ikke Virgo helt ferdig. Jeg hadde ikke gjort mitt beste, var ikke tøff nok til å si nei, og det har irritert meg mange ganger. Mange vil kanskje si det er latterlig og patetisk, og jeg tenkte også mitt da jeg satt der og skulle rette opp de litterære feilskjærene, tilføre figurene nye dimensjoner, fikse på dialoger, stryke daukjøtt. Det skulle vise seg at det var ikke det verste. Det mest utfordrende var å løfte det gamle stoffet inn i det nye prosjektet. Det er kulere å finne på noe nytt enn å rewrite, for å si det sånn."

Maskulint idioti
Anger er en bok som står på egne ben, ifølge Roy Jacobsen, og den står fjellstøtt. Mens Virgo var en dyster dystopi, er temaet i Anger et tema vi alle kjenner og har et forhold til. Roy Jacobsen beskriver forholdet mellom far og datter glitrende. Menns manglende evne til å gjøre opp for seg. Maskulint idioti. Vi kommer tett innpå Larsen og datteren Marianne, Roy Jacobsen har gjort dem mer allmenngyldige og interessanrte enn hva de var i Virgo. De har flere strenger å spille på, større register, rikere fargespekter. Og i det skjøre forholdet mellom dem er det først og fremst angeren som står i veien for at de skal klare å komme hverandre i møte.

Vakre og skjøre kjærlighetsforhold
"Larsen skjønner at han har gjort noe galt. Og angrer. Han forstår godt at han må holde seg unna, og er redd for å ødelegge nok en gang. Han legger en plan for hvordan han skal unngå henne. Anger er en sivilisert følelse som ofte blir en varig plan, i motsetning til skam, øyeblikksfølelsen som slår ned i deg og kanskje forsvinner like fort som den kom. Samtidig som Larsen og Marianne angrer, innleder de vakre og skjøre kjærlighetsforhold på tvers av alder og klasse, og det skal vise seg at det ikke er uproblematisk," forklarer Roy Jacobsen.

Magisk realisme
Å streve med samvittigheten er en krevende øvelse, og for Larsen er det ikke enkelt å be om tilgivelse. Han føler noe forløyet over det, ifølge Jacobsen, og finner ikke koden for å gjøre det godt igjen. Det er mye magisk realisme over den måten han prøver å løse det på, blant annet når han stapper pengene sine på en gammel flaske etter å ha prøvd forgjeves i banken. Samtidig er dette en klasseanalyse på ekte Jacobsensk vis, ikke minst forholdet mellom Larsen og Almlie-familien. Larsen lar seg ikke påvirke så mye av det ytre, han er i stand til å bo de fleste steder. Han har sine indre strømmer å stri med, det er det som er hans agenda.

En roman med håp
"
Anger er en roman med lys i enden av tunellen. Det er alltid et håp, ikke sant? Selv når vi tror at alt håp er ute, er det ikke det. I begrepet anger ligger det et program for å oppføre seg slik at det kommer noe positivt ut av det," sier Roy Jacobsen avslutningsvis. På spørsmålet om nye prosjekter er svaret at han har ingen umiddelbare planer. Etter to års knallhardt arbeid med Anger er det godt med en pause. Skjønt pause? Jacobsen er, som mange vet, norrønekspert, og sammen med et par professorer holder han på med en ny oversettelse av islandske ættesagaer. Og så er det vel sikkert et filmprosjekt som skal følges, og noen diskusjoner det skal stilles opp i. Men rewriting av gamle romaner er han ferdig med. Det kommer ingen nye Seierherrer eller Vidunderbarn. De angrer han ikke på. Forståelig nok.

Roy Jacobsen intervjuet av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Utdrag

Gjennom hagen løp en lav steinmur, som om det opprinnelig hadde vært to eiendommer, og det hadde det, før Arthur Almlie for en halv menneskealder siden kjøpte også den andre og gjorde sitt beste for å skjule at den noen gang hadde eksistert. Hans Larsen sto på nedsiden av muren og drakk et glass vann og kikket opp mot huset, satte vannglasset på den øverste steinen og ble stående og myse. Våren var ikke så brutal i dag. En lett yr strøk over ansiktet hans, han tenkte gjennom kvelden før.
   "Hvordan fant du henne?" hadde han klart å spørre da han igjen satt ved siden av Agnes i forsetet med den bandasjerte hånden hvilende på lenet mellom dem.
   "Telefonkatalogen."
   "Så du vet hva hun heter?"
   "Det fortalte du meg da selv, på sykehuset."
   Så det hadde Larsen gjort. Han hadde fortalt om sin datter mens han lå der og rallet i morfinrus, og Agnes Almlie fikk det til å lyde som en enkel saksopplysning, noe som kanskje kunne være oppløftende?
   Larsen flyttet blikket fra asfalten og opp på henne.
   "Du snakket pent om henne," fortsatte hun, "Som en stolt far."
   Den opplysningen måtte Larsen bruke noe mer tid på. Men så fikk han spurt:
   "Hvordan ser hun ut?"
   "Tja, pen ... nydelig, egentlig. Og ..."
   "Ja?"
   Agnes nølte.
   "Men jeg tror ikke hun har særlig god råd."
   "Å?"
   "Nei."
   Pausen nådde et slags bristepunkt.
   "Hvordan vet du det?" spurte Larsen, og noe sa ham at nå kunne det lønne seg å se på henne. Og ganske riktig, hun tygget forsiktig på innsiden av høyre kinn, noe han visste betydde at hun var på gyngende grunn. Agnes Almlie, den mysteriøse og ubegripelige kvinnen, men noen dreven løgner var hun ikke.
   "Bare noe jeg fikk for meg," mumlet hun.
   Larsen nøyde seg med å la blikket hvile videre på henne, til hun besluttet å gjøre et bedre forsøk. "Det synes," sa hun og hørte vel selv at heller ikke det var noen farbar vei, eller at det røpet en noe større kjennskap til saken enn hun i øyeblikket så seg tjent med å orientere Larsen om. Men Larsen så ingen grunn til å hjelpe henne videre, han hadde smerter i hånden, og hans datter hadde dårlig råd - så det ut som. I Agnes Almlies øyne så vel alle ut som de hadde dårlig råd? Men så kjente han at heller ikke datterens økonomiske  situasjon opprørte han noe særlig, som om han ikke var faren hennes lenger. Og det var andre gang han tenkte dette så pass klart og kortfattet, at han etter alle disse årene ikke var far lenger, til en datter, som om hun var blitt voksen i en så spesiell betydning av ordet at hun rett og slett var forsvunnet. Og akkurat det prinsippielle ved dette opprørte ham noe mer, at det skulle være mulig å slutte å være far når man først var det, mens det mer personlige, at akkurat Hans Larsen skulle være i stand til å foreta en slik utradering av bevisstheten om sitt eget avkom, det var det i hvert fall en åndssvak logikk i - kanskje var det brevet hennes som hadde hjulpet ham over i et nytt liv, som han hadde lest flere ganger i løpet av vinteren, hver gang han kjente en uimotståelig trang til å oppsøke henne.

Til toppen