Forfatter: | Jo Nesbø |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2007 |
Antall sider: | 438 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Harry Hole |
Serienummer: | 7 |
ISBN/EAN: | 9788203192128 |
Kategori: | Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier |
Forfatter: | Jo Nesbø |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2007 |
Antall sider: | 438 |
Forlag: | Aschehoug |
Språk: | Bokmål |
Serie: | Harry Hole |
Serienummer: | 7 |
ISBN/EAN: | 9788203192128 |
Kategori: | Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier |
En ung mor blir meldt savnet. Det finnes ingen tegn til vold. Men noen har bygget en snømann i hagen hennes. Og det er noe galt med denne snømannen. Noe skremmende, et varsel om noe ondt som venter der ute i mørket. Samtidig får førstebetjent Harry Hole et illevarslende anonymt brev, med et urovekkende spørsmål: Hvem lager snømannen? Gled deg til en ny, besettende thriller fra Jo Nesbø.
Bok nr. 7 i serien om Harry Hole.
På Jonas' rom satte Harry seg på en liten stol ved en liten pult. På pulten lå en kalkulator med en rekke avanserte matematiske funksjoner. Den så ny og ubrukt ut. Over pulten hang en plakat med bilde av sju delfiner inne i en bølge og en kalender over hele året. En del av datoene var ringet rundt og utstyrt med små stikkord. Harry leste at det var fødselsdagen til mamma og bestefar, ferie til Danmark, tannlege klokka ti og to julidatoer med «doktor » over. Men Harry så ingen fotballkamper, kino eller bursdager.
Han fikk øye på et rosa skjerf som lå på senga. En farge ingen gutter i Jonas’ alder ville bli fersket i. Harry løftet skjerfet. Det var fuktig, men han kunne likevel kjenne den distinkte duften av hud, hår og feminin parfyme. Den samme parfymen som i
klesskapet.
Han gikk nedenunder igjen. Stoppet utenfor kjøkkenet og lyttet til Skarre som foredro om hvordan man vanligvis gikk fram i forsvinningssaker. Det klirret i kaffekopper der inne. Sofaen i stua virket enorm, kanskje på grunn av den spinkle skikkelsen som satt der og så ned i en bok. Harry gikk nærmere og så et bilde av Charles Chaplin i full mundur.Harry satte seg ved siden av ham.
«Visste du at Chaplin var engelsk ridder?» sa Harry. «Sir Charles.»
Jonas nikket. «Men i USA kastet de ham ut.»
Jonas bladde.
«Var du syk i sommer, Jonas?»
«Nei.»
«Men du var hos doktor. To ganger.»
«Mamma ville bare undersøke meg. Mamma …» Stemmen hans sviktet plutselig.
«Du skal se hun er snart tilbake,» sa Harry og la en hånd på den smale skulderen hans. «Hun har jo ikke tatt med seg skjerfet sitt. Det rosa som ligger på rommet ditt.»
«Noen hadde hengt det rundt halsen på snømannen,» sa Jonas. «Jeg tok det inn igjen.»
«Moren din ville vel at snømannen ikke skulle fryse, da.»
«Hun ville aldri gitt favorittskjerfet sitt til snømannen.»
«Da var det vel pappa, da.»
«Nei, det var noen som gjorde det etter at han hadde dratt. I natt. Han som har tatt mamma.»
Harry nikket langsomt. «Hvem er det som har laget den snømannen,
Jonas?»
«Jeg vet ikke.»
Harry så mot vinduet ut til hagen. Dette var grunnen til at han hadde kommet. Det kjentes som en iskald trekk plutselig gikk tvers gjennom veggen og rommet.
Det våte underlaget fjæret lett. Han satte seg på huk. Lyset
ble reflektert i snømannen som om den var av matt glass. Smeltingen
på dagen hadde fått de små snøkrystallene til å hekte seg
sammen til større krystaller, men nå som temperaturen hadde
falt igjen, hadde dampen kondensert og frosset fast på andre
krystaller. Resultatet var at snøen som hadde vært så fin, hvit og
lett i morges, nå var gråhvit, pakket og grovkornet.
Harry løftet høyre hånd. Knyttet neven. Og slo.
Snømannens knuste hode trillet av skuldrene og ned på det
brune gresset.
Harry slo en gang til, denne gangen ovenfra og ned gjennom
halsåpningen. Fingrene var formet til en klo, boret seg gjennom
snøen og fant det de søkte.
Han dro til seg hånden igjen og holdt den triumferende opp
foran snømannen, slik Bruce Lee pleide å vise motstanderen
hjertet han akkurat hadde revet ut av brystet hans.
Det var en rød og sølvfarget Nokia mobiltelefon. Den lyste
fremdeles.
Men følelsen av triumf hadde sluknet. For han visste allerede
at dette ikke var noe gjennombrudd i etterforskningen, bare en
mellomakt i et dukkespill hvor det ble trukket i usynlige tråder.
Det hadde vært for enkelt. Det hadde vært meningen at de skulle
finne den.
«Det er én ting til,» sa Harry, strakte ut hånden og slo på projektoren
som sto mellom papirstablene på pulten hans. Magnus
Skarre bannet og skygget for øynene da ufokusert skrift plutselig
sto preget inn i ansiktshuden hans. Han flyttet seg og Harrys
stemme lød fra bak projektoren:
«Dette brevet lå i min postkasse for nøyaktig to måneder
siden. Ingen avsender, poststemplet Oslo. Utskrift fra en standard
blekkskriver.»
Før Harry rakk å be om det, hadde Katrine Bratt trykket på
lysbryteren ved døra slik at rommet lå i mørke og firkanten av
lys trådte tydelig fram på den hvite veggen.
De leste i taushet.
Snart kommer den første snøen. Og da vil han dukke opp igjen.
Snømannen. Og når snøen er borte, vil han igjen ha tatt noen
med seg. Det du skal spørre deg om er: «Hvem laget snømannen?
Hvem lager snømenn? Hvem fødte The Murri?» For snømannen
selv vet det ikke.