I energiens bevarelse ligger vitenskapens absolutt makt, vi trenger ingen filosofi... vår frihet er en illusjon. Uten å vite det er du en disippel av Leibniz, for en vanvittig suksesshistorie den mannen har hatt. På den andre siden av forhandlingsbordet satt Newton og Huygens som sa at energien ikke er bevart, verden følger et aktivt prinsipp. To fysikere mot en filosof, men filosofen vant denne fysikkdebatten... hvorfor?
Som erstatter av all filosofi bør konseptet om energiens bevarelse også være riktig... men det er overraskende lett å "motbevise".
Selv om bare to artikler i denne boken dreier seg spesifikt om dette temaet (sidene 34-41 og 88-93), så skjønner jeg når jeg skriver denne baksideteksten at hele mitt liv har dreid seg om dette, denne vitenskapens deterministiske slagskygge.
