| Forfatter: | Jo Nesbø |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2017 |
| Antall sider: | 526 |
| Forlag: | Aschehoug |
| Språk: | Bokmål |
| Serie: | Harry Hole |
| Serienummer: | 11 |
| ISBN/EAN: | 9788203361661 |
| Kategori: | Krim og spenning , Thriller og Krim og mysterier |
Omtale Tørst
Harry Hole – den eneste ene
Kan kjærligheten mellom Harry og Rakel overvinne jakten på det uhyret som nå vandrer rundt i Oslos gater på nattestid?
Det ligger et gebiss i garderobeskapet. Laget av jern, av vakkert smijern. Han kjenner opphisselsen ved tanken på å ta det i bruk, å kunne drikke av livet, drikke blod.
Tre år har gått. Han har bare stirret inn i den hvite tåken. Det er på tide å vende tilbake. Å bruke sine demoner for hva de er verdt. Ofrene venter på ham der ute. Lettlurte kvinner på nettstedet Tinder. Bare én kan stoppe ham. En skadet mann. En tidligere etterforsker som nå må nøye seg med å forelese på Politihøyskolen. En mann som har lovet sin kvinne å holde seg edru på alle måter. Kysten ser klar ut, nesten helt klar.
Ferdig med uhyrene?
Harry Hole har tilsynelatende klart å bryte med trangen han har til å etterforske de verste uhyrene. Bipolare Katrine Bratt har nå tatt over som sjefsetterforsker, men når blodige drapsofre dukker opp i Oslo, står etterforskningen raskt i stampe. Den korrupte politisjefen Bellman mangler en siste triumf for å ta steget opp som justisminister. Morderen skal tas, og Bellman må krypet til korset og kalle inn sin verste fiende. Harry Hole.
Tvinges inn i mordetterforskningen
Harry rister av seg forespørselen fra Bellman, men når politisjefen truer med å kaste stesønnen Oleg ut fra Politihøyskolen, må Harry stille opp. Olegs rulleblad har stygge riper i lakken, så Harry tvinges til å drive mordetterforskningen. Når Katrine spør om råd, svarer Harry enkelt: Ta drapsmannen, det løser alt. Han vet det nå, han kjenner det på seg: En gammel kjenning er tilbake. På det første offeret finner han spor av rovdyrtenner. På det andre offeret finner de også rust i de grove bittene. Men ingen spor av DNA på noen av dem. Står Harry overfor en drapsmann som drikker blod?
Meningen med livet
Rakel er livredd for å miste Harry på ny. Og nå driver Harry igjen rastløst vekk fra henne, men hva kan hun gjøre? Det er for Oleg og hennes skyld at Harry er et helt annet sted, hos drapene som sluker ham.
Men brått kjenner Rakel en rå, fysisk smerte, nesten som et knyttneveslag. Det går raskt fra vondt til verre for Rakel, hun blir lagt inn på sykehus og kjemper for livet i bevisstløs tilstand. Rakel er den eneste som gir livet mening for Harry, og Rakels alvorlige sykdom setter ham i et umulig dilemma. For Harry er Rakel den eneste som kan gi ham den hudløse, sårbare kjærligheten som overvinner alt i livet hans. Hvis fortellingen om Rakel og Harry forsvinner, hva skal Harry tro på da?
De døde skal prioriteres
Harry benytter seg av nye hjelpere når seriemorderen skal tas. En psykolog, Hallstein Smith, som har skrevet en avhandling om vampyrisme, og en ny ung etterforsker, Anders Wyller, med toppkarakterer fra Politihøyskolen og knallattest fra Tromsø politistasjon. Anders er en beundrer av Harry Hole, og setter tonen med et velkjent Hole-sitat: De døde skal prioriteres foran de levende. Men hjemme venter morderen på at barene skal åpne, mørket omfavne byen og Tinder-datene gjennomføres …
Bernt Roald Nilsen
Intervju
Harry Hole & Jo Nesbø: Sjelevennene
En gråskjegget mann i 50-årene sitter og skriver på en kafé på Majorstua. På et fly over Stillehavet. På en strand i Thailand. På en klatrekafé. Hvor som helst.
Han lar seg ikke stoppe når han er i gang. Eller in character, som fagfolk kaller det. Han har en sjelekompis, som heter Harry Hole. En relativt mørk sjel, som både frykter og liker det sårbare. Begge to er utenom det vanlige flinke. Den ene til å fakke drapsmenn. Den andre til å skrive. Eller spille gitar og synge. Spille fotball. Klatre. Megle aksjer. Var det noe mer?
Terningens magi
Galskap. Korrupsjon. Jerngebiss. Vampyrisme. Kjærlighetens umulige dilemma. Kvinner som er aktive på sjekkeappen Tinder og blir drept hjemme. – Særdeles grusomme greier, sier han selv, før han legger til at det har vært en sann glede å skrive Tørst. Og emosjonelt utmattende. Han har holdt det gående i tjue år siden Flaggermusmannen kom i 1997. Og terningene har klart det usannsynlige kunststykket å lande på samme tall – seks – ti ganger på rad.
Er eventyret ute?
– Tørst fortsetter der Politi slapp. Og når det gjelder Harry, har jeg en langsiktig plan. Jeg la den allerede da jeg skrev Rødstrupe for sytten år siden. Kanskje har noen oppdaget en ledetråd eller to når det gjelder de store linjene i Harry Holes liv. En dobbel bunn, så å si. Historien om antihelten min har en slutt, men om den kommer nå eller senere, vil jeg ikke si noe om, smiler Nesbø lurt på spørsmålet om når det er snipp, snapp, snute.
Å villede på riktig måte
Han er god til å lure oss på den kloke måten. Å villede er viktigere enn å veilede. Men kom ikke med en ukjent person som morder i finalen. Transparente spor skal legges ut underveis, og leseren gis en mikroskopisk mulighet. Som i Tørst. Leser du den om igjen, blir plutselig det umulige en opplagt løsning. Et godt tegn på stor krim, ifølge ekspertene.
Tre år i stabil lykke
Og nå braker det løs igjen. Etter tre år i stabil lykke for Harry Hole er helvete løs i Oslo. – Det er en ny morder i gatene, og han er ute etter blod, skriver Nesbø på sin hjemmeside.
– Jeg skriver så mye som mulig. Hvert år tilbringer jeg 2-3 måneder i Thailand, og da prøver jeg å være så produktiv jeg klarer, sier Nesbø. Mye tyder på at rutinene funker bra, bøkene har solgt 30 millioner eksemplarer på verdensbasis, og er oversatt til 50 språk. Kvaliteten er det ingenting å si på, han har Glassnøkkel-, Peer Gynt-, Riverton- og Bokhandlerpriser i fleng.
Ikke så greit å være Harry
– Det er ikke så greit å være Harry. Han har prøvd å ta konsekvensen av alt det som har skjedd i livet hans, og brutt med den selvpiningen han har drevet med i mange år. Livet er roligere, og Oleg har begynt på Politihøyskolen, der Harry underviser. Ting er på plass, sier Nesbø. Men så havner Harry i det verst tenkelige dilemmaet. Både i forhold til hans sårt elskede Rakel, stesønnen Oleg og en sleip politisjef. Det finnes ingen logisk løsning på dilemmaet, bare en magefølelse som trumfer både hjertet og hjernen til Harry.
Harry Hole inntar filmlerretet
Ingenting ser ut til å stoppe Jo Nesbø. Og når den første Harry Hole-filmen inntar lerretet med Michael Fassbender som Harry, blir nok ikke hysteriet noe mindre. – Fassbender er perfekt i rollen som Harry, ganske enkelt fordi han er en forbaska flink skuespiller, sier flinke Jo Nesbø.
Bernt Roald Nilsen
Utdrag
Han stirret inn i det hvite intet.
Slik han hadde gjort i nesten tre år.
Ingen så ham, og han så ingen. Bortsett fra hver gang døra gikk opp og nok damp ble sugd ut til at han et øyeblikk kunne skjelne en naken mann, før døra gled igjen og alt ble innhyllet i tåke.
Badet stengte snart. Han var alene.
Han trakk den hvite frottékåpen tettere rundt livet, reiste seg fra trebenken og gikk ut, forbi det mennesketomme bassenget, inn i garderoben.
Ingen sildrende dusjer, ingen konversasjon på tyrkisk, ingen nakne føtter som tasset mot gulvflisene. Han betraktet seg selv i speilet. Dro en finger langs arret som fortsatt syntes etter den siste operasjonen. Han hadde brukt tid på å venne seg til det nye ansiktet. Fingeren fortsatte nedover halsen, over brystet, stoppet der tatoveringen begynte.
Han åpnet hengelåsen til garderobeskapet, dro på seg buksene og tok frakken utenpå den fortsatt fuktige frottékåpen. Knyttet skoene. Forsikret seg igjen om at han var alene før han gikk bort til skapet med kodehengelåsen med blå malingsflekk på. Skjøv frem tallene 0999. Hektet av låsen og åpnet skapdøra. Betraktet et øyeblikk den store, vakre revolveren som lå på innsiden, før han grep rundt det røde skjeftet og stakk revolveren i frakkelomma. Så tok han ut konvolutten og åpnet den. En nøkkel. En adresse og mer detaljert informasjon.
Det lå én ting til i skapet.
Svartmalt, laget av jern.
Han holdt det opp i lyset med én hånd, betraktet smijernsarbeidet med fascinasjon.
Han kom til å måtte vaske det, skrubbe det, men han kjente alt opphisselsen ved tanken på å ta det i bruk.
Tre år. Tre år i et hvitt intet, i en ørken av innholdsløse dager.
Det var på tide nå. På tide at han fikk drikke av livet.
På tide at han vendte tilbake.
Harry våknet med et rykk. Stirret ut i soverommets halvmørke. Det var ham igjen, han var tilbake, han var her.
«Mareritt, kjære?» Stemmen som hvisket ved siden av ham, var rolig og varm. Han snudde seg mot henne. De brune øynene hennes studerte hans. Og spøkelset bleknet og forsvant.
«Jeg er her», sa Rakel.
«Og jeg er her», sa han.
«Hvem var det denne gangen?»
«Ingen», løy han og la en hånd på kinnet hennes. «Sov nå.»
Harry lukket øynene. Ventet til han var sikker på at hun hadde lukket sine før han åpnet dem igjen. Studerte ansiktet hennes. Han hadde sett ham i en skog denne gangen. Myrlandskap, innhyllet i hvit tåke som blåste rundt dem. Han hadde løftet hånden, rettet noe mot Harry. Han kunne skimte det tatoverte demonansiktet på det nakne brystet hans. Så hadde tåken tetnet, og han var borte. Borte igjen.
«Og jeg er her», hvisket Harry Hole.