| Forfatter: | Mary Higgins Clark |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 320 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| Originaltittel: | All By Myself, Alone |
| Oversatt av: | Frogner, Elsa |
| ISBN/EAN: | 9788202570392 |
| Kategori: | Krim og spenning |
Celia har en hemmelighet som hun vil holde skjult om bord. Men det går ikke lang tid før hemmeligheten sprekker og alle vet at mannen hennes, en kjendismegler, er siktet for å ha svindlet penger fra en rekke rike mennesker. Ifølge mediene påstår han at Celia er medskyldig, og det sladres selvsagt over en lav stiletthæl overalt ombord.
Berømte smaragder
86 år gamle Lady Em er også med på skipet, søkkrik og stolt eier av et nydelig smaragdsmykke hun hevder har tilhørt selveste Kleopatra. Lady Em planlegger å bære smykket for aller første gang i løpet av de fem dagene til sjøs, fullt klar over at det hviler en forbannelse over den som tør å ta smykket på seg: «Den som vil bære dette smykket til sjøs, vil aldri igjen se fast land».
Døden til havs
Etter tre dager til sjøs blir lady Em funnet død i suiten sin, og halskjedet er borte. Hvem er det som kan ha motiv for å drepe henne for å få tak i smykket? Celia og hennes nye venner Willy og Alvirah gjør alt de kan for å finne ut hvem som er morderen. Konsekvensen er at Celia setter sitt eget liv i fare. Stemningen er helt på bristepunktet siste kvelden før skipet ankommer England. Dessuten brygger det opp til full storm og frådende bølger i den beksvarte natten ...
Mange mistenkte
Listen over de mistenkte er både lang og fornøyelig. Lady Em hadde med seg sin tilsynelatende hengivne assistent Brenda, og sin finansielle rådgiver Roger og hans kone, Yvonne. Den unge advokaten Ted er også ombord, hans oppgave er å sørge for at smykket til Cleopatra returneres til sin opprinnelige eier: staten Egypt. Shakespeare-eksperten Henry Longworth er med for å underholde gjestene med sin kunnskap. Ryktene sier også at en internasjonal kjeltring, kalt mannen med de tusen ansikter, er passasjer.
Agatha Christiesk bakteppe
Det er selvsagt noe Agatha Christiesk over denne romanen. Ikke bare fordi det er krim i lukket rom, på et skip langt ute på havet med et begrenset antall mistenkte, men også fordi forfatteren kan kunsten å legge ut en akkurat passe dose mistanke på hver enkelt av de hovedmistenkte. Og hver gang du tror du har svar på gåten, tar du feil. Higgins Clarks er eksepsjonelt leservennlig. Språket er enkelt, karakterene levende, kapitlene korte og intrigen til å bryne seg på – den spinner helt til morderen går ett skritt for langt og blir tatt på fersken. Det er dessuten fascinerende å få innsikt i hvordan rike, egosentriske mennesker har det ombord i havets mest prangende luksus.
Aldri mer alene er en suveren «kosekrim» – perfekt på solsengen i sommer!
Av Bernt Roald Nilsen
| Aldri mer alene | |||
| Bokmål | Ebok | 2018 | |
| Aldri mer alene | |||
| Bokmål | Heftet | 2018 | |
| Aldri mer alene | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2023 | |
Vi krysser Atlanteren, og før vi ankrer opp i Southampton havn har vi kost oss med krim der vi til de grader undrer oss, funderer og føler at vi selv er med på cruise. Higgins Clark var spesielt fornøyd med å holde så streng orden på alle karakterene som var ombord på cruiseskipet, og nettopp intrigens struktur har hun fått mye ros for.
Skuffen full av ideer
–Ideen om å skrive en roman fra et lukket rom er gammel. Jeg river hele tiden ut artikler og bilder som kan være spiren til en fortelling, kjøkkenskuffen min er helt full av mulige bøker, sier Mary Higgins Clark, som bor i en vakker villa i New Jersey. Eller i luksusleiligheten på Manhattan. Eller kanskje i sommerhuset i Spring Lake, New Jersey. Eller i Massachussets, der hun også har en vakker sommerresidens. Men det har ikke alltid vært sånn.
Skrivedrøm i magen
Hun ble født i skumleste Bronx i New York julaften 1924, og allerede fra fødselen skal hun visstnok ha drømt om å bli forfatter. Det skulle ta lang tid å nå målet. Faren døde da hun var 10, og moren var alene om å oppdra Mary og hennes to brødre. Det innebar at Mary startet å jobbe rett etter High School, blant annet som flyvertinne, men hele tiden lå skrivedrømmen i magen. 22 år gammel giftet hun seg med Warren Clark, som hun fikk fem barn sammen med. Han inspirerte henne til å aldri gi opp drømmen, og etter 40 refusjonsbrev ble drømmen alvor.
Må rett og slett skrive
– Min første krimbok kom i 1975, og etter det har jeg skrevet minst én bok i året, smiler Higgins Clark. Nå er hun 90, og da hun lanserte Aldri mer alene, sa hun følgende: – Jeg MÅ skrive. Det finnes folk som kan tenke seg å skrive, folk som har et genuint talent for å skrive, og så er det resten av oss forfattere: Vi som rett og slett MÅ skrive.
Og har du levert bestselgere i snart 50 år, kan du litt om å produsere tekst på ulike måter.
Føler seg som en 22-åring
Men hvordan er det mulig, tenker du kanskje? 90 år gamle Mary Higgins Clark har svar på det, også. Hun er i besittelse av en grov porsjon humor, den beste medisinen som finnes. Og du må kunne tro på skjebnen. Det har hun lært av moren sin. Marys bror døde i krigen da han var 18, og moren var selvsagt knust av sorg. Samtidig hadde hun evnen til å si at Gud trengte ham mer enn meg. Skal du holde koken i høy alder, må du også være i aktivitet, ha et sosialt liv og nyte det, sier damen, som påstår at hun føler seg som en 22-åring. Sannsynligvis er nettopp den innstillingen et perfekt grunnlag for å nyte livet med fem barn, seks barnebarn, fire bonusbarn og ni bonusbarnebarn!
Av Bernt Roald Nilsen
Hun hørte fottrinn, så svingte døren til soverommet helt opp. Brenda Martin kom inn i den store salongen. Hun var en storvokst kvinne, ikke direkte overvektig, men snarere muskuløs. Hun så eldre ut enn sine seksti år. Det grå håret var kortklipt, noe som overhodet ikke kledde henne. Ansiktet var rundt, og blottet for den sminken hun så absolutt kunne hatt glede av. Dette ansiktet viste nå et bekymret uttrykk.
«Lady Em,» begynte hun forsiktig, «du rynker pannen. Er det noe galt?»
Vær forsiktig, sa lady Em advarende til seg selv. Hun må ikke skjønne at jeg er oppskaket for det med Roger.
«Rynker jeg pannen?» sa hun spørrende. «Jeg skjønner ikke hvorfor.»
I Brendas ansikt kom det nå et uttrykk av dyp lettelse.
«Å, så glad jeg er for at det ikke er noe som plager deg. Jeg vil at du skal fryde deg hvert øyeblikk på denne vidunderlige reisen. Skal jeg ringe og bestille te?»
«Svært gjerne,» sa lady Em. «Jeg er uhyre interessert i Celia Kilbrides foredrag i morgen. Det er ikke til å tro at en så ung kvinne kan så mye om edelsteiner. Jeg tror jeg vil fortelle henne om forbannelsen som er tilknyttet Kleopatrahalskjedet.
«Den tror jeg aldri du har fortalt meg om,» sa Brenda.
Lady Em klukklo. «Kleopatra ble tatt til fange av Cæsars adoptivsønn og arving, Octavian. Hun visste at han planla å ta henne med som fange på båtferden til Roma, og at han hadde gitt ordre om at hun skulle bære smaragdkjedet under overfarten. Kleopatra fikk overbrakt halskjedet, og leste en forbannelse over det. ‘Uansett hvem som måtte bringe med seg dette halskjedet ut på havet, vil denne personen aldri leve lenge nok til å nå land.’»
«Å lady Em,» sukket Brenda. «For en skrekkelig historie. Kanskje det er best du lar halskjedet bli liggende i safen!»
«Ikke tale om,» sa lady Em fyndig. «La oss nå bestille te.»
