Anken (Innbundet)

Forfatter:

Truls Holst Kopperud (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2008
Antall sider: 400
Forlag: Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Untitled #16 - The Appeal
Oversatt av: Kopperud, Truls Holst
ISBN/EAN: 9788204110060
Kategori: Krim og spenning og Thriller
Omtale Anken

Verdens mestselgende forfatter John Grisham - er tilbake med nok en tankevekkende og opprivende roman.

Kjennelsen er klar. Jeanette Bakers mann og barn døde på grunn av giften Krane Chemical dumpet i drikkevannet i Bowmore. Jeanette Baker vant rettssaken og ble tilkjent 41 millioner dollar i erstatning. Men en rettsavgjørelse er ikke gyldig før Høyesterett har sagt sitt …

Nok en gang har John Grisham skrudd sammen en juridisk thriller som både sjokkerer og får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. For hvilke muligheter har egentlig mannen i gata når makteliten er motstanderen i retten? Og hvilke grep tyr du til når en av verdens rikeste menn eier Krane Chemical, og er hevet over loven og har stråmenn som gjør det som skal til for at du skal fortsette å være straffefri?

Det er umulig å forutsi hva som skjer på neste side når du leser Anken. Du overraskes gang på gang. Over umoralen. Over grådigheten. Over ondskapen. Du blar febrilsk og ber om at Jeanette Baker skal vinne sin rettferdige kamp mot Krane Chemical og den styrtrike eieren Carl Trudeau.

På vei mot løsningen virvles du inn i et nett av handlingstråder og personer som vil, eller ikke vil, at rettferdigheten skal seire. Alt så troverdig at du forstår hva slags motiver som driver oss i slike situasjoner, enten du er rik eller fattig. Det ene øyeblikket befinner du deg i husvogna til Jeanette Baker, i det neste i luksusboligen til Carl Trudeau med storslagen utsikt over Central Park. Til slutt møtes partene for å få avgjørelsen på anken til Høyesterett. Nå har Trudeau skaffet seg det som skal til for å vinne saken. Tror han. Så skjer noe som ikke engang penger kan forhindre, og leseren drives videre mot løsningen på aller siste side.

Og når historien er over, er du sjokkert. Nei, forresten. Ikke sjokkert. Du er rasende og lettet. Og glad for at det finnes mennesker som Jeanette Baker og advokatparet Payton. Og John Grisham.  

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Andre utgaver

Anken
Bokmål Nedlastbar lydbok 2016
Utdrag

Hun startet der dommer Albritton hadde sluttet, og gikk direkte til angrep på Kranes forsvar. I minst tyve år hadde selskapet ulovlig gravd ned tonnevis av kreftfremkallende stoffer av klasse én. Som et direkte resultat av dette var drikkevannet i Bowmore blitt forurenset med disse samme kreftfremkallende stoffene som verken ble produsert, dumpet eller i det hele tatt påvist i betydelige mengder noe annet sted i Cary County. Folket i Bowmore drakk av vannet på samme måten som dommerpanelets medlemmer hadde drukket av vannet i morges. ”Dere brukte vannet til barbering, til tannpuss, til å dusje i og for å lage kaffe eller te. Dere drakk vann hjemme, og dere drakk vann på kontoret. Satte dere spørsmålstegn ved vannet? Hvor det kom fra, om det var trygt? Tenkte noen så mye som ett sekund i morges på om vannet inneholdt kreftfremkallende stoffer? Sannsynligvis ikke. Folk i Bowmore var ikke annerledes.”
   Som et direkte resultat av å ha drukket vannet ble folk syke. Byen ble hjemsøkt av en bølge av krefttilfeller som man aldri hadde sett maken til noe sted i landet.
   Og som alltid sørget dette aktverdige og rakryggede New York-selskapet for – og nå tok hun en pause og slo ut med hånden mot Jared Kurtin – å benekte alt. Man benektet giftdumpingen og dekkoperasjonen, benektet å ha løyet, benektet til og med sine egne benektelser. Og viktigst av alt, benektet enhver årsakssammenheng mellom de kreftfremkallende stoffene og krefttilfellene. I stedet, og som vi har hørt i dag, legger Krane Chemical skylden på luften, solen, omgivelsene, til og med på peanøttsmøret og det skivede kalkunkjøttet som Jeanette Baker pleide å servere til familien. ”Juryen elsket akkurat den delen av rettsoppgjøret,” sa hun til en dødsstille forsamling. ”Krane forgiftet jordsmonnet og vannet med flere tonn giftavfall, men pytt sann, vi legger skylden på peanøttsmøret.”
   Kanskje skyldtes det respekten for henne eller muligens en tilbakeholdenhet med å avbryte et så glødende engasjert innlegg, men uansett hva grunnen kunne vært, sa ingen av de tre dommerne ett ord. 

Til toppen

Om forfatter John Grisham

Jeg drømte aldri om å bli forfatter. Jeg drømte heller ikke om å bli jurist. Det eneste som sto i hodet på meg til jeg var rundt 20, var å spille baseball. Baseball-drømmen brukte lang tid på å blekne. Det var hardt å innse at jeg ikke hadde nok talent, at jeg aldri ville nå målet, innrømmer den sympatiske forfatteren og fortsetter.

Jeg vokste opp i en baptistfamilie. Mor var hjemmeværende og far bygningsarbeider. Vi flyttet mye. Der hvor far fikk arbeid, der bodde vi. Det var enkle kår, men jeg manglet aldri noe eller følte meg annerledes enn andre. Vi vokste opp ”godt vasket og elsket” som vi sier det der jeg kommer fra.
   Da jeg begynte på college, tok jeg helt av. Vi hadde det så strengt hjemme, og nå benyttet jeg anledningen til å feste så det holdt. Jeg gjorde nok ikke så mye galt, men fikk elendige karakterer. Men etter to år tenkte jeg: OK, nå begynner alvoret. På tide å glemme baseball, på tide å bli voksen.

Jeg er den første i min familie som har tatt høyere utdanning. Og foreldrene mine var svært stolte. De kom selv fra et fattig, landsens område i Sør-statene, og hadde ikke de samme mulighetene som de ga meg. De arbeidet hardt for å gi meg og mine fire søsken et bedre liv. Hele den amerikanske drømmen: Gjør en innsats, og du vil bli belønnet for det.
   Man kan vel si at jeg lever den amerikanske drømmen. Jeg som aldri hadde drømt om å skrive, lot meg inspirere av et vitne i en rettssak, og jeg tenkte: Hva om offerets far drepte den skyldige? Det var den spede begynnelsen til min debutroman TID FOR HEVN. Men det var ikke den romanen som ga meg gjennombruddet som forfatter, det var den neste – FIRMAETS MANN.

Min kone Renée og jeg har valgt å skjerme oss mest mulig fra suksesslivet i sus og dus. Vi lever stille og rolig i Mississippi og i Virginia. I begge statene har vi hus på landet. Vi lever enkelt.
   Jeg vet at jeg er svært privilegert. Jeg driver daglig med det jeg liker best. Jeg skriver og steller med baseball-banene jeg har på eiendommen min. Klipper gresset, merker linjene med kritt, trener flere juniorlag og arrangerer jevnlige turneringer. Så du kan vel si at baseball-drømmen ikke har bleknet helt.

Til toppen