Inspirert av bestefar

Anne Jacobs' store familiesaga Tekstilvillaen er lagt til den vakre, gamle byen Augsburg i Bayern, hvor tekstilindustrien spilte en stor rolle på 1800- og 1900-tallet.

Hun har skrevet en rekke bøker innen mange ulike sjangre og under ulike pseudonymer – fra noveller, skuespill og krimbøker til eksotiske og historiske sagaer – men det var Melzers familiehistorie og Tekstilvillaen som skulle bli Anne Jacobs favorittprosjekt. Også leserne elsker denne romanserien, og det som først skulle bli en trilogi, endte opp med å bli seks bøker.

Hvor hentet du inspirasjon fra?

– Bestefaren min eide en fabrikk i byen Kassel for mange år siden. De laget ikke tekstiler, men ulike metalldeler. Dessverre levde ikke fabrikken så lenge og måtte selges, men min far fortsatte å snakke om den. Jeg hørte også mye om den vakre villaen bestefar bygde og som fortsatt står den dag i dag. Men jeg var mer interessert i tekstil- og stoffproduksjon enn tungindustri, og trengte derfor en by der tekstilindustrien spilte en rolle. Det er ganske mange av dem i Tyskland, jeg valgte Augsburg fordi jeg har vært der flere ganger og fordi det er en veldig vakker by, sier Jacobs.

Den rike Melzer-familien

Augsburg er en typisk Bayern-by nær München, med vakre, tradisjonelle bindingsverkshus og brosteinsgater – perfekt setting for en historisk saga. Anne Jacobs fordypet seg grundig i tekstilindustrien og i arbeidsforholdene i tekstilfabrikkene på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger en av datidens typiske rike industrifamilier bestående av herskap og tjenere – gjennom gleder, sorger, konflikter, kriger, kjærlighet og intriger – fra 1913 i første bok til opp mot andre verdenskrig i sjette bok.

Komplisert kjærlighet

Hovedpersonen i Den foreldreløse jenta, Marie, får jobb hos Melzers. Som kjøkkenpike er hun helt nederst på rangstigen, og med sin sta natur får hun ikke bare venner i villaen. Men hun er både godhjertet og dyktig, og av en eller annen ukjent grunn ser hun ut til å bli beskyttet av husets frue og herre, Alicia og Johann Melzer. Døtrene Katharina og Elisabeth ser frem til vinterballsesongen, mens sønnen og arvingen Paul på 25 har andre bekymringer: Hans karriereambisjoner faller ikke sammen med farens ønsker, noe som fører til stridigheter. Når han kommer hjem til jul og møter Marie, blir han veldig betatt av henne. Det er duket for både intriger og komplisert kjærlighet.

Skrev da barna var små

Anne Jacobs studerte musikk, både klaver, trompet og sang, før hun fikk jobb i bokhandel og begynte å skrive da barna var små. Hun hadde en far som skrev skuespill, så det hadde nok ligget i bakhodet en stund.
– Jeg hadde to livlige barn som holdt meg i vigør mesteparten av dagen (noen ganger om natten). Når jeg hadde en time for meg selv imellom, kom jeg opp med dikt eller en novelle. Alt jeg trengte var en pute, blyant og notisblokk, sier hun.
Dette var starten på en lang karriere som forfatter. Akkurat nå skriver Anne Jacobs på den sjette boka i den populære sagaen. Vi har mange gode lesestunder i vente!

Av redaksjonen

Til toppen

Marie hadde sittet som forsteinet på stolen, bare tegneblokken i fanget skalv lett. Selvfølgelig visste hun at den unge herren var tilbake fra München. Men da han plutselig kom vandrende inn i rommet, var det som om en ond heks hadde rørt ved henne med tryllestaven sin og forvandlet henne til stein.
«Dette er Marie», sa frøkna og slengte frakken fra seg på gulvet. «Er hun ikke en fortryllende modell? Jeg fant henne på kjøkkenet.»
Marie så opp på den unge herren. Selvfølgelig husket han ikke at de hadde sett hverandre før. Hvorfor skulle han ha bitt seg merke i det korte møtet? Hun prøvde å sortere tankene, og kjente til sin irritasjon at blodet steg opp i kinnene. Hun spratt raskt opp fra stolen, det passet seg ikke å sitte foran herren.
«På kjøkkenet?» spurte han og mønstret henne smilende fra topp til tå. «Ikke her i villaen, vel?»
«Jeg er kjøkkenpiken, nådige herre», sa hun og var glad for at hun endelig fikk frem ordene. «Jeg har vært i tjeneste her siden oktober.»
Plutselig gikk det opp for henne at hun sto der med utslått hår. Raskt tok hun tørkleet og knyttet den mørke, gjenstridige manken sammen i nakken. Forvirrende nok fulgte han hver bevegelse med et uttrykk på vippen mellom forbløffelse og henførelse.
«Du er egentlig altfor pen til å være kjøkkenpike, Marie», sa han med et nytt tonefall.
De ordene hadde hun hørt før, for herren i huset der hun pleide å jobbe, hadde sagt det samme. Han hadde også anstrengt seg for å gi stemmen en forførende klang. Hun syntes det var latterlig. Denne unge herrens myke, innsmigrende stemme, derimot, den var farlig, den kunne røre henne og få henne til å gyse.

Til toppen