I Agatha Christies ånd

– Det var da jeg leste Miss Marples siste sak at jeg forelsket seg i mysterier, sier bestselgerforfatter Peter Swanson, aktuell med boken Ni liv.

Swanson gir faktisk Agatha Christie mye av æren for sin egen litterære karriere. Og til hans siste bok Ni liv har én spesiell krimbok fungert som en direkte inspirasjon:
– Jeg har lenge hatt lyst til å lage en historie som minner om Og dermed var det ingen, min favoritt blant Agatha Christies bøker. Jeg har alltid elsket handlingslinjer der fremmede blir drept, én etter én. Det finnes så mange nivåer av spenning i denne strukturen: Hvorfor skjer dette? Hvem er morderen? Finnes det en forbindelse mellom ofrene? Hvem er den neste? Vil noen overleve? sier Peter Swanson.

Den berømte romanen til Agatha Christie handler om ti mennesker som er samlet på en øde øy og som blir myrdet én etter én, etter oppskrift fra barnerimet Ti små negerbarn. Ingen vet hvem som er morderen, eller hvor han skjuler seg. Men Swansons bok skiller seg naturlig nok mye fra Christies, ellers hadde den ikke blitt spennende, mener han.

Spennende nedtelling

Noe av det mest interessante med de ni hovedpersonene i Ni liv, synes Swanson selv, er at de reagerer så ulikt på trusselen og det som skjer.
– Ni vidt forskjellige mennesker som ikke kjenner hverandre får alle en lapp i posten med ni navn på, inkludert sitt eget, ingenting annet. Noen blir urolige, noen tror det er en spøk, mange glemmer det helt og lever livene som vanlig. Men så begynner mennesker på lista å dø, og det gjør selvsagt noe med dem som er igjen. Trusselen blir mer reell jo færre de blir. Hvem blir drept neste gang? Hvem gjør dette, og hvorfor?
Bokens etterforsker og detektiv Jessica er selv på listen. Kampen mot klokka er et faktum, ettersom antallet karakterer stadig minker. Og som i alle Swanson bøker, noe Christie også er kjent for, inneholder boken flere vrier, og en slående overraskelse.

Kritikerrost og prisbelønt

Peter Swanson debuterte i 2014, føyk rett inn på bestselgerlistene, og siden har han vært der. På disse årene har han skrevet ni bestselgere, den siste utkom i USA i mars i år, The Kind Worth Saving, der han går tilbake til universet fra sin berømte thriller De som fortjener det. Anmeldere har alltid elsket Swanson, og han har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Swanson sammenlignes ofte med nettopp klassikere som Alfred Hitchcock og Agatha Christie. Han har også blitt kalt en moderne Harlan Coben; rikmannsmiljøene i Boston i flere av romanene hans, de skarpe plottene og humoren er fellesnevnere. I tillegg er han rågod på psykologisk spenning og grøss.
En gavepakke til kvalitetsbevisste krimlesere!

Redaksjonen

Til toppen

Frank tok konvolutten og holdt den i passe avstand fra de stadig dårligere øynene slik at han kunne lese det som sto på etiketten. Det var hans navn og adresse. En underlig følelse av uvirkelighet grep tak i ham. Hvorfor lå det et brev til ham på moloen? Var dette en drøm? Det ville i så fall gi mening. Han hadde de samme drømmene om og om igjen, og de fant ofte sted nettopp på denne stranden, like ved denne moloen. Som for å bevise for seg selv at det som skjedde, var virkelig, blunket han flere ganger, deretter kikket han ned og så at han fortsatt holdt i det fuktige brevet. Med skjelvende hender åpnet han konvolutten, trakk ut arket som lå der, og brettet det ut. Han visste ikke helt hva han hadde ventet, men det var ikke den enkle listen med navn som åpenbarte seg. Han lot blikket gli over navnene og merket seg sitt eget, men uten umiddelbart å dra kjensel på de andre.
Han skulle til å snu seg for å se om han kunne få øye på den som hadde lagt konvolutten på steinen, da han kjente et par hender ta tak rundt anklene hans og rykke hardhendt til, slik at han stupte forover og landet med ansiktet først i den fuktige sanden. Hodet hans hadde slått borti steinen han pleide å snu ved, og han kjente tårene sprette fram i øynene. En skarp, våt smerte bredte seg i tinningen. Vedkommende som hadde gått til angrep på ham, løftet ham opp etter beltet og flyttet ham en halvmeter bortover, slik at ansiktet hans havnet i en grop fylt med havvann. Han forsøkte å reise seg, men armene var for svake, og han ropte i stedet på hjelp. Personen over ham skjøv ansiktet hans brutalt ned i vannkulpen. En intens smerte fikk det til å svi i Franks nese, og munnen fylte seg med sand og vann.
«Vet du hvorfor du kommer til å dø?» spurte en stemme like ved øret hans.
Frank hostet, og nå kunne han kjenne smaken av varmt, salt blod som blandet seg med sanden i munnen. «Nei,» svarte han, selv om en del av ham visste hvorfor han skulle dø. Det hadde noe med moloen å gjøre, ikke sant? Og med drømmene han alltid hadde.

Til toppen